– Bad aldri alene i iskaldt vann, advarer hjertespesialist Maja-Lisa Løchen.

Er det sunt å bade om vinteren?

SPØR EN FORSKER: Vinterbading er blitt populært. Men hva sier forskningen?

forskning.no har fått hjelp av Maja-Lisa Løchen, hjertespesialist og professor i forebyggende medisin ved UiT-Norges arktiske universitet i Tromsø, til å gå gjennom hva nyere forskning sier om vinterbading.

Er det sunt eller er det tvert imot farlig?

– Gjennomgående er studiene av dette få og små, understreker Løchen innledningsvis.

Selv synes hun kanskje det mest interessante er hva vinterbading kan gjøre med psyken til folk.

Forebygge depresjon?

Mestringsfølelse er et opplagt element ved å kaste seg ut i iskaldt vann om vinteren.

Føler du at du mestrer noe, så kan det igjen bidra til å øke livskvaliteten din. Økt livskvalitet kan ganske sikkert være med på å forebygge og muligens behandle depresjon.

Sjokkopplevelsen i det kalde vannet påvirker kanskje også hormoner som er viktige for vårt psykiske velvære.

– Det psykiske aspektet ved vinterbading er klart interessant, sier Løchen.

Den viktigste advarselen Tromsø-forskeren har å komme med, er at personer med ubehandlet hjerte- og karsykdom bør holde seg unna bading om vinteren.

Maja-Lisa Løchen er hjertespesialist og professor i forebyggende medisin.

Får du epilepsianfall eller har du en tendens til å besvime, så bør du heller ikke vinterbade. Hun legger til at enkelte legemidler, for eksempel betablokkere, kan gjøre kaldbading nokså ubehagelig og fremkalle såkalte likfingre.

– Og bad aldri alene i iskaldt vann, advarer Løchen.

Vinterbading kan herde kroppen

Legekunstens far Hippokrates var opptatt av hva kaldt og varmt vann kan gjøre med kroppen vår.

I dag følger greske (og finske) forskere opp som de kanskje ivrigste innen dette forskningsfeltet. En studie utført av en gruppe forskere ved universiteter og sykehus i Athen, konkluderer med at vinterbading later å ha flere positive sider.

Hippokrates regnes som legekunstens far. Han pekte allerede for 2400 år siden på terapeutiske effekter av å bade i vekselvis kaldt og varmt vann.

Men de greske forskerne forutsetter som Maja-Lisa Løchen, at den som dukker under i kaldt vann ikke sliter med hjerteproblemer.

Forskerne ser spesielt positivt på opplevelsen vinterbadere gjerne får av at kroppen deres herdes i kaldt vann. En opplevelse forskerne ser at øker om man vinterbader regelmessig.

Vinterbaderne i studien følte seg både mer energiske og mer oppstemte, sammenlignet med en kontrollgruppe.

Revmatisme og fibromyalgi

I andre studier har personer som vinterbader med revmatisme, fibromyalgi eller astma, selv fortalt forskere om god smertelindring, mindre slitenhet og generelt bedre humør.

Det finnes også noen studier som mener å kunne påvise en reduksjon i luftveisinfeksjoner hos personer som vinterbader. Men det er usikkert om dette påvirkes av at vinterbadere allerede på forhånd har bedre helse enn andre.

De greske forskernes oppfordring er å gå litt rolig og gradvis til verks, om du vil sette i gang med vinterbading.

Sørg for å venne kroppen til dette. Og sørg for at det alltid er andre personer til stede som kan hjelpe deg i en nødsituasjon.

Dette på grunn av risikoen for kuldesjokk, som kan sette deg ut av spill. Når du vinterbader er det også fare for livstruende nedkjøling (hypotermi) om kroppen din får en kjernetemperatur under 35 grader celsius.

Ta det litt forsiktig

I nok en vinterbade-studie har forskere fra Sveits, Polen, Russland, USA, Canada og Hellas gått sammen for å se hva forskningen som finnes på dette området, oppsummert kan fortelle oss om vinterbading – eller isbading som det også kalles.

Konklusjonen her er at bading om vinteren i vann som holder under 5 varmegrader, kan ha flere positive enn negative sider.

Forutsatt at badingen utføres av personer med god helse som tar det litt pent og forsiktig.

For ved gradvis tilvenning til det kalde vannet, så reduseres nemlig risikoen for både kuldesjokk, hypotermi og faren for drukning.

Fare for hjertet

– I denne studien forteller forskerne om hvordan kroppen din gjennomgår ulike stadier etter at du har gått ut i det kalde vannet, sier Løchen.

De første 3 minuttene du er i vannet, så øker pustefrekvensen og hjertefrekvensen og du nedkjøles. Dette kan føre til besvimelse. Er du disponert kan det også utløse blodpropp eller alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Dette kan være dødelig.

Etter 3 minutter begynner nervene og musklene for alvor å merke nedkjølingen.

Etter 30 minutter i vannet risikerer du livstruende nedkjøling (hypothermi).

– Noen av dem som dør, mister rett og slett evnen til å vurdere situasjonen på grunn av den effekten nedkjølingen kan ha på hjernen.

– Husk at du kan bli sløv, svømmeferdighetene dine kan avta og da kan du drukne, advarer Løchen.

Også bør du tenke på at det er viktig med oppvarming når du kommer opp av vannet. I Finland vinterbader man gjerne i kombinasjon med å bruke badstu.

Tre damer på rundt 70 år kunne for noen år siden rapportere at de badet fast to ganger ukentlig i Oslofjorden, hele vinteren gjennom.

Kan utløse hormoner

Vil du sette i gang med vinterbading, så begynn altså litt forsiktig.

– Ta det gradvis og bad alltid sammen med noen andre. Lar du kroppen venne seg til det kalde vannet og du holder på med vinterbading over tid, så mener altså forskere som har sett på dette at kroppen din kan venne seg til kulden.

Den internasjonale forskergruppen mener at vinterbadingen – på sikt – kanskje kan gi deg gunstige effekter som bedre immunsystem, færre luftveisinfeksjoner, lavere blodtrykk og bedre kolesterolnivå (lipidprofil).

Også peker forskerne på effekten vinterbading kan ha på den psykisk helsen.

De viser blant annet til en studie på en enkelt person som slet med alvorlig depresjon og angst. Gjennom ukentlig bading i kaldt vann, opplevde hun etter hvert så store endringer i humøret at hun etter ett år kunne slutte helt med medikamenter. Forskerne spekulerer på om det kan være en sammenheng mellom badingen i kaldt vann og frigjøring av noradrenalin og endorfiner, begge deler hormoner som kan redusere psykisk stress og øke kroppens opplevelse av velvære.

Maja-Lisa Løchen ved UiT gjentar at studiene som finnes på vinterbading, gjennomgående er små og dermed ikke spesielt grundige.

Dermed er det begrenset hvor mye sikker kunnskap vi kan trekke ut fra disse studiene. Mer kunnskap kan vi få gjennom mer omfattende studier der man følger en stor gruppe vinterbadere over tid for å vurdere helseeffekter.

Referanser:

Antonis S. Manolis m.fl: «Winter Swimming: Body Hardening and Cardiorespiratory Protection Via Sustainable Acclimation», Current Sports Medicine Reports, 2019. doi: 10.1249/JSR.0000000000000653.

Beat Knechtle m.fl: «Cold Water Swimming—Benefits and Risks: A Narrative Review», Environmental Research and Public Health, 2020. doi: 10.3390/ijerph17238984

Powered by Labrador CMS