Hvilepulsen er hos friske voksne ligger på 50 – 80 hjerteslag i minuttet. Hos barn er det normale 90–100, og hos spedbarn er det 130–150. Personer med god kondisjon har en lav pulsfrekvens (50–65) i hvile, men kan prestere en maksimalfrekvens på omkring 200 under store anstrengelser, avhengig av alder.
Makspulsen avtar med cirka ti hvert tiende leveår, fra rundt 200 hos 20-åringer.
Pulsfrekvensen endres ved en rekke sykdommer. For eksempel blir den høyere ved forhøyet stoffskifte og feber og lavere ved økt hjernetrykk.
Anstrengelser og psykiske påkjenninger øker pulsen.
Pulsen føles best på tommelfingersiden på innsiden av. Andre steder der pulsen vanligvis er lett å kjenne er over halsarterien og lyskearterien.
Du har kanskje hørt noen hevde at et hjerte slår et bestemt antall hjerteslag før det stopper av seg selv.
Dyr med høy puls, som hamstere, lever kort og dyr med lav puls, som hvaler, lever lenge. Så det er kanskje noe i påstanden. Men hvorfor er det da ille når et hjerte slår fort?
En normal hjerterytme for et voksent menneske ligger på mellom 60 og 100 slag i minuttet, ifølge Norsk helseinformatikk.
En høyere puls enn 100 slag i minuttet kan være et symptom på underliggende sykdom, men høy puls kan også ha andre årsaker enn sykdom. Kan det likevel skade hjertet?
Vi har spurt hjertespesialist Wasim Zahid på Oslo universitetssykehus. Han sitter også i ekspertpanelet til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
Dette med at vi bare får utdelt et visst antall hjerteslag i løpet av livet – det er en myte, ifølge Zahid. Likevel er det ikke ufarlig at hjertet slår fort.
Høy hvilepuls er usunt
Det er en myte at hjertet bare har et bestemt antall slag i løpet av livet, ifølge kardiolog Wasim Zahid. Men høy puls kan likevel være skadelig. (Foto: Wikimedia Commons, lisens CC BY-SA 4.0)
– Det finnes mye dokumentasjon for at høy hvilepuls er forbundet med høyere risiko for hjertesykdom og død, sier Zahid. Han viser til en kunnskapsoppsummering av 40 omfattende studier.
Oppsummeringen tyder på at høy puls kan gi dårligere blodtilførsel til kroppen og ujevn hjerterytme. I verste fall kan det føre til at hjerteklaffene våre ikke fungerer så godt som de bør, og vi kan få hjertesykdom.
Selv hos folk som ikke har hjertesykdom kan det være skadelig med høy puls, ifølge hjertelegen.
Langvarig høy puls gjør at hjertet lager mer noradrenalin, et forstadium til det mer kjente hormonet adrenalin, som øker pulsen og setter kroppen i konstant stress. Høye nivåer av noradrenalin gjør at blodårene trekker seg sammen og over tid kan det gjøre at de blir mindre elastiske.
Da trenger hjertet mer energi for å fortsette å jobbe og i verste fall kan det bli så ille at personen det gjelder, får hjertesvikt. Det betyr ikke at hjertet stopper, men at det ikke klarer å pumpe nok blod til kroppen. Det fører igjen til symptomer som kortpustethet og slapphet. Uten behandling vil hjertet gradvis forverres til det ikke klarer mer og slutter å slå.
Zahid sier videre at det ikke bare er en sammenheng mellom høy puls og slitasje på hjertet, men at høy puls faktisk kan være skadelig i seg selv. I kunnskapsoppsummeringen han viser til, til er det forklart at høy puls er en egen risiko, selv hos folk som ikke har høyt blodtrykk.
Spesielt ille er det for menn. Faktisk ble det funnet at en puls fra 83 slag i minuttet eller høyere ga tydelig økt risiko for å dø på grunn av hjerteproblemer.
Et sjeldent unntak
Ingen regler uten unntak. Det finnes én tilstand, nemlig Inappropriate Sinus Tachycardia, eller IST. Folk som har IST lever med konstant høy puls, vanligvis over 100. De reagerer veldig sterkt på alt som vanligvis øker hjerterytmen. Det betyr at noen med IST kan gjøre enkle ting som å ta seg en kopp kaffe, gå i en trapp eller bli litt stresset – da skyter pulsen i været.
– Ja, IST blir en helt spesiell og litt sjelden tilstand, bekrefter Zahid
Annonse
Hos folk med IST er det ikke funnet noen sammenheng mellom lidelsen og negativ effekt på hjertet, selv om det kan være slitsomt nok å leve med likevel.
Påvirk din egen puls
Det finnes ting du kan gjøre for å prøve å senke pulsen din. Det er gjort studier som viser at trening både hjelper på pulsen og senker sannsynligheten for hjerte-karsykdom.
Du kan også snakke med legen din hvis du har et problem med høy puls.
Det viktigste er å prøve å ha pulsen under en viss kontroll, siden lavere puls er forbundet med å leve lenger.
