Landeveissyklister, triatleter, maratonløpere og andre som driver med utholdenhetssport, utvikler hjerter med superkrefter.

Noen Tour de France-ryttere har så store og sterke hjerter at de kan pumpe opptil 40 liter blod på et minutt. Altså noe som svarer til fire 10-liters bøtter fylt med blod.

– Det er en ganske utrolig prestasjon av et hjerte som bare veier 300–400 gram. Tenk bare over hvor lang tid det tar å fylle en enkelt bøtte med vann fra springen, sier Lars Juel Andersen, som er overlege og ph.d. på Kardiologisk avdeling, Sjællands Universitetshospital i Roskilde.

Lars Juel Andersen har vært med på å skrive en forskningsrapport om supermosjonisters helse.

Mosjonister som trener minst 10 timer i uken, kan få et såkalt sportshjerte, med forstørrede hjertekammer og en tykkere hjertevegg, framgår det av rapporten.

I grafen under kan du se hvilke idrettsgrener som oftest får hjertet til å vokse:

Utholdenhetstrening gir sportshjerter

Flere timers utholdenhetstrening i uken gjør at hjertet vokser og blir sterkere fordi det tilpasser seg de utfordringene det blir stilt overfor, forklarer Lars Juel Andersen.

Folk som trener mye, trenger å få mer oksygen ut til musklene. Oksygenet blir brakt ut med det blodet hjertet pumper rundt i kroppen.

Andersen sammenligner hjertet med en blåsebelg:

– Blåsebelgen vokser når den gjennom en lengre periode blir utsatt for store treningsmengder. Det betyr at den kan pumpe mer blod per slag, forklarer Andersen, som for tiden er i Tokyo der han er lege for de danske OL-syklistene.

Treningen gjør at alle fire hjertekamrene blir større, og at hjerteveggen blir litt tykkere enn vanlig, slik at blåsebelgen kan pumpe større mengder blod ut til musklene.

– Når man slutter med å trene intenst, blir hjertet mindre igjen, sier Andersen.

Er det farlig å ha sportshjerte?

Sportshjertet blir beskrevet i detalj i rapporten som er basert på den samlede forskningslitteraturen om supermosjonisters helse. Supermosjonister er amatører som sykler, løper, driver med triatlon eller annen utholdenhetsidrett i minst 10 timer om uken.

– Gjennom de siste 10–15 årene har man diskutert om det kan være skadelige å trene så mye at man får et sportshjerte. Man har blant annet diskutert om man kan få arrvev i hjertet som kan gi grunnlag for farlige forstyrrelser i hjerterytmen, sier Andersen.

– Men alt tyder på at et sportshjerte er et sunt hjerte, legger han til.

Sportshjertet er ikke sykt

Det store sportshjertet blir noen ganger forvekslet med et sykt, fortykket hjerte, forteller legen.

Et fortykket hjerte er rammet av en tilstand som i den medisinske verden kalles hypertrofisk kardiomyopati. Tilstanden kan gjøre at hjertet ikke pumper skikkelig.

– Hvis en syklist blir innlagt etter et fall, er det normalt at hjertet blir undersøkt. Noen ganger tror legene de finner et usunt hjerte med rytmeforstyrrelser fordi det er større enn vanlig, forteller Andersen.

– Men det store hjertet er helt normalt for syklister. Et usunt fortykket hjerte pumper dårlig, og da kan man ikke være syklist, legger han til.

Nye studier frikjenner supertrening

Rapporten fra Vidensråd for Forebyggelse er fra 2014, men er nettopp utkommet i en oppdatert utgave.

Allerede i den første utgaven konkluderte forskerne med at det ikke er farlig å være supermosjonist.

Men bildet var mer uklart den gangen: Det fantes befolkningsundersøkelser som indikerte at supermosjonister lever kortere enn folk som trener moderat, forteller Andersen.

Studiene var imidlertid forbundet med usikkerhet fordi de var basert på data om relativt få supermosjonister. Siden det kommet nye, større studier som gir et annet resultat.

Det er blant annet derfor Vidensråd for Forebyggelse nå utgir rapporten i en oppdatert utgave.

«Man kan ikke trene seg til et evig liv»

Ifølge rapporten er det ikke vitenskapelig belegg for at det er skadelig å ha sportshjerte.

Men det er heller ikke dokumentasjon for at det er sunnere å være supermosjonist enn å trene færre timer i uken.

Hvis man allerede trener mye, er det neppe slik at man blir sunnere og sunnere jo mer man trener, påpeker Andersen.

– Folk som trener, lever lenger. Og vi vet at man blir sunnere av å trene mer enn myndighetenes minimumsanbefalinger. Men man kan ikke trene seg til evig liv, sier han.

– Etter hvert flater kurven ut, slik at man ikke lenger får flere leveår av å trene mer. Vi vet ikke hvor mye man bør trene for å nå det optimale nivået. Men det er nok ikke slik at man blir sunnere av å trene 20 timer i uken enn av å trene 10.

Litt høyere risiko for hjerteflimmer

I forskningslitteraturen er det tegn på at idrettsfolk som har trent intenst i årevis, har litt høyere risiko for å få hjerteflimmer enn folk som trener moderat, framgår det også av rapporten fra kunnskapsrådet.

Hjerteflimmer – også kalt atrieflimmer eller forkammerflimring – er forstyrrelser i hjertets rytme. Symptomene er ofte plagsomme uro i brystkassen, hjertebank og åndenød.

Tilstanden kan øke risikoen for blodpropp, men er i de aller fleste tilfellene ufarlig hvis den behandles, sier Andersen.

Dessuten risikoen for hjerteflimmer høyere hvis man er inaktiv og lever et usunt liv, understreker han.

Plutselig død skyldes ofte uoppdaget hjertefeil

Det finnes sjeldne eksempler på veldig godt trente personer – slik som fotballspilleren Christian Eriksen – som plutselig faller om med hjertestans.

Men det har neppe noe med sportshjertet å gjøre, og risikoen for å få plutselig hjertestans er høyere hvis man har en inaktiv og usunn livsstil.

I de aller fleste tilfeller skyldes hjertestans for idrettsutøvere en uoppdaget hjertefeil som blir framprovosert av fysisk press, framgår det av rapporten.

– Derfor er det veldig viktig å lytte til kroppens signaler og gå til legen hvis man merker noe unormalt. Og man bør være ekstra oppmerksom hvis man har familiemedlemmer som har blitt rammet av hjertestans, sier Andersen.

Endret 16.08.2021 kl. 08:15: Rettet skrivefeil.

Referanse:

Kristian Overgaard: Supermotionisme. Rapport, Vidensråd for Forebyggelse, 2021.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Les Også:

Spør en forsker: Hvor mange kalorier kan man forbrenne på en time?