Varme, avslapning, svetting og fellesskap. Badstue er en del av finsk kultur. Da er det kanskje ikke så rart at det nettopp er finske forskere som bruker tid på å undersøke hva badstua gjør med folk.

En ny studie går grundig til verks for å se om den har noe å si for dødsfall blant menn.

Alle mennene i studien brukte badstue. Forskerne ville finne ut om det var en forskjell blant dem som tilbrakte mye tid der og dem som stakk sjeldnere innom.

Jo oftere, jo bedre

På 1980-tallet spurte de et tilfeldig utvalg på 2315 middelaldrende, østfinske menn om badstuevanene deres. Deretter så de hvem som levde 21 år seinere.

Det viste seg at det var høyere dødelighet blant dem som tok badstue én gang i uka enn blant dem som varmet seg to-tre ganger per uke. De som var i innom fire til sju ganger i uka, hadde enda lavere risiko for å dø.

Og det gjaldt ikke bare dem som døde av hjertestans eller hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt. Det gjaldt også dem som døde av andre årsaker.

Lenge for hjertet

Varigheten på badstubesøket hadde også betydning.

Mennene som tilbrakte mer enn 19 minutter i badstua hver gang, hadde bare halvparten så stor risiko for å dø av hjertestans som de som var der mindre enn 11 minutter av gangen.

Tid i badstua hadde imidlertid ingenting å si for dødelighet generelt.

De som var oftest innom, valgte badstuer med noe lavere temperatur. I snitt holdt badstuene nærmere 80 varmegrader, mens de som tok turen minst fire ganger i uka, nøyde seg med 77 grader.

Slapper av

Forskerne har tatt hensyn til en rekke andre forhold som kan påvirke dødeligheten, som røyking, alkoholbruk, kroppsmasseindeks (BMI), diabetes, trening, økonomi og utdanning.

Likevel hadde mennene som var ofte i badstua, større sjanse for å overleve.

Forskerne tror at det blant annet kan skyldes at temperaturen gir høyere hjertefrekvens og dermed bedringer i blodtrykket. Det har nemlig andre forskere vist. På dette området kan badstua ha lignende effekter som det trening har.

Men det kan også være at badstue er bra fordi de slapper så godt av der inne i varmen, ofte i godt lag, kommenterer redaktøren av tidsskriftet JAMA Internal Medicine, Rita F. Redberg.

Forskerne har ikke undersøkt den psykiske helsen til deltakerne, og det er mange andre egenskaper ved deltakerne de ikke har tatt høyde for. Kanskje det er noe spesielt med dem som ofte velger badstue.

Her trengs det definitivt mer forskning for å finne ut hva det er som gjør at badstuemannen lever lenger.

Referanse:

Tanjaniina Laukkanen mfl: Association Between Sauna Bathing and Fatal Cardiovascular and All-Cause Mortality Events. JAMA Internal Medicine 175(4), februar 2015. doi:10.1001/jamainternmed.2014.8187