Gjenopptreningen etter blodpropp eller hjerneblødning virker bedre hvis pasientene også får en svak strøm til hjernen, viser en ny dansk studie. (Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB scanpix)
Strøm på hjernen hjelper opptrening etter blodpropp
Svak strøm på hjernen hjelper folk med å trene seg opp etter en blodpropp eller en blødning i hjernen, viser ny forskning. Forskere er uenige om det skal med i behandlingen.
Hva er TDCS?
TDCS står for Transcranial Direct Current Stimulation.
Behandling med TDCS gjør ikke vondt, siden strømmen er veldig svak.
Strømmen er likevel sterk nok til å stimulere nervecellene i hjernen, slik at de har større tendens til å bli aktive og danne nye forbindelser.
Om skalaen
Skalaen som forskerne har brukt i studien, heter the Wolf Motor Function Test og brukes til å måle funksjonen av en arm.
Skalaen består av 15 små bevegelsesoppgaver for arm og hånd, der pasienten får 0 og 5 poeng for hver oppgave – 0 er ingen bevegelighet, og 5 er normal bevegelighet.
Hvis man får 5 for alle de 15 utfordringene, får man 75 poeng.
Kilde: Jakob Blicher, førsteamanuensis ved Center for Functional Intergrative Neuroscience
En svak elektrisk strøm på hjernen, TDCS, har vist seg å blant annet hjelpe på matematikkevnene og behandling av depresjon.
Nå viser en ny dansk studie at det hjelper pasienter som har hatt en blodpropp eller en blødning i hjernen.
– Det er en overraskende god effekt av 30 minutter med TDCS, sier Jakob Blicher, førsteamanuensis ved Center for Functionally Integrative Neuroscience ved Aarhus Universitetshospital. Han er en av forskerne bak den nye studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet Stroke.
Strøm ga bedre motorikk
Forskergruppen undersøkte 44 pasienter som hadde problemer med å bevege venstre hånd etter hjerneblødning eller blodpropp. De ble behandlet med vanlig trening og 30 minutter med TDCS.
Halvparten fikk en falsk utgave av TDCS. Treningen varte i seks timer per dag.
Etter 14 dager målte forskerne motorikken på en poengskala. Det viste seg at gruppen som fikk falsk behandling forbedret seg med 5,4 poeng mens gruppen som fikk ekte behandling forbedret seg med 8,4 poeng.
Strømmen bør tas i bruk
Behandlingen ble altså over 50 prosent bedre, konkluderer forskerne.
– Når effekten er så stor, vil det ha en klinisk betydning for pasientene. Man burde vurdere å ta med det i behandlingen hvis flere studier viser samme resultat – særlig når teknologien er billig, ikke krever mye av pasienten og ikke har betydelige bivirkninger, sier Blicher.
– Effekten er ikke stor nok
Effekten er likevel ganske liten sett på poengskalaen, sier professor Hartwig Siebner etter å ha lest forskningen.
– Studien er godt utført, og det er fullt fortjent at de har kommet inn i tidsskriftet Stroke. Det gir imidlertid bare en forskjell på tre poeng av 75, sier Siebner, leder av Danish Research Sentre for Magnetic Resonance (DRCMR) ved Hvidovre Universitetshospital i Danmark.
– Det er neppe nok. Pasientene må oppleve en langvarig forskjell som er relevant i hverdagen. Det må undersøkes først, legger han til.
Han forsker selv på bruk av elektromagnetisme og TDCS.
Jakob Blicher mener at forskjellen har en klinisk betydning.
– Tre poeng høres kanskje ikke så mye ut, men det betraktes som klinisk signifikant på denne skalaen, sier Blicher.
En positiv effekt av strøm
Det gir mening at TDCS virker positivt på pasienter med skader på hjernen. Forskning har vist at det hemmer signalstoffet GABA, slik at celleaktiviteten økes og cellenettverk styrkes, sier Blicher.
– Hvis man ønsker å trene opp et bestemt område i hjernen, ser det ut til å være positivt med mindre GABA i dette området, sier han.
Det krever imidlertid at pasienten trener også.
– Det er ikke nok med TDCS. Området i hjernen må aktiveres gjennom trening. Ellers styrkes ikke cellenettverket, sier Blicher. Han påpeker til slutt at det selvsagt er nødvendig å undersøke om effekten er varig.
Kilder
«Transcranial Direct Current Stimulation Potentiates Improvements in Functional Ability in Patients With Chronic Stroke Receiving Constraint-Induced Movement Therapy» Stroke (2016), doi: 10.1161/STROKEAHA. 116.014988. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
