Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Illustrasjonen viser de ulike områdene i hjernen som aktiveres ved musikklytting. (Illustrasjon: Florida Atlantic University)"
For musikkelskere er det ingen hemmelighet at musikere som er spesielt gode på instrumentet sitt har en egen ”touch” som gjør fremføringen bedre.
Det kan gjøre at den samme melodien kan høres svært så forskjellig ut om den spilles av to ulike musikere, selv om melodien og tempoet i utgangspunktet er likt.
Ved å skanne musikklyttende hjerner kan amerikanske forskere nå se hvordan slike nyanseforskjeller i musikk påvirker hjernen i sanntid.
Studien er publisert i open access-tidsskriftet PLoS One.
Lyttet til to versjoner
Først gjorde forskerne et opptak av en profesjonell pianist som spilte et stykke av Chopin på et elektrisk piano.
Deretter lagde de en dataversjon av melodien, slik at den manglet alle de menneskelige nyansene som dynamiske skifter i tempo og volum.
Etter en omfattende spørreundersøkelse valgte forskerne ut 7 erfarne og 7 uerfarne musikklyttere som ble bedt om å lytte til de to opptakene mens forskerne skannet hjernene deres i en fMRI-maskin.
fMRI-teknologi gjør at man kan skanne hjerner i sanntid og se hvordan nerveaktiviteten endrer seg.
Så nyanser i hjernen
Forskerne skriver at det mest interessante funnet er at de menneskeskapte nyansene også kunne sees i nerveaktiviteten i deltagernes hjerner.
Aktiviteten skjedde i den delen av hjernen som man tror har ansvaret fort at man følger takten i musikk, og i nervesystemet som kalles speilnervene.
Dette systemet aktiveres når man ser eller hører noen som gjør en handling som man selv vet hvordan man gjør. Systemet kan også være involvert i empati.
Heather Chapin et. al., Dynamic Emotional and Neural Responses to Music Depend on Performance Expression and Listener Experience, PLoS One, 16. desember 2010
