Vi kan det i teorien, eller hvis vi tenker oss godt om.

Men hvis det skal gå fort eller noen spør om veien, kan det gå i ball.

For noen er det lettest å bare tippe. Sjansen er jo stor for å treffe - hele 50 prosent.

Andre bruker triks. Enten sjekker de raskt hvilken hånd de skriver med, eller kikker ned på ringfingeren for å se etter gifteringen.

Hvorfor er dette så vanskelig for noen?

Forandrer seg hele tiden

– Opp og ned er enkelt fordi vi alltid forholder oss i en stilling der hodet vårt er opp og beina er ned, forklarer Helene Hjelmervik, forsker i psykologi ved Høgskolen i Kristiania. Hun publiserte en studie om dette i 2015.

Da er holdepunktet er alltid det samme – himmelen er alltid over oss, og vi står alltid med beina på bakken.

Sånn er det ikke med høyre og venstre.

– Verden vi ser til høyre-venstre forandrer seg ettersom vi flytter på oss, påpeker hun.

Personen foran oss kan først stå til venstre, men hvis vi flytter oss bare ett steg til siden, står hun til høyre.

Dette er én av grunnene til at høyre og venstre er hakket verre å skille enn opp og ned.

Klokken på venstre, gifteringen på høyre

En annen grunn er ifølge Hjelmervik at vi er symmetriske organismer i en høyre-venstre dimensjon.

Det vil si: Vi er like på høyre og venstre side.

– En av de første som forsket på høyre-venstre forvirring, sa at «kun en asymmetrisk organisme vil klare å skille høyre fra venstre», forteller Hjelmervik.

Derfor lager vi oss strategier for å huske hva som er høyre og venstre – klokken er på venstre arm, mens vi skriver med høyre hånd. Vi skaper en asymmetri i det symmetriske for å gjøre det lettere for oss selv.

Til sammenligning er vi ikke symmetriske i foran og bak-dimensjonen.

– Derfor er det lettere å si om noe er foran og bak.

Krever mye av oss

Når vi prøver å skille mellom høyre og venstre, foregår det mange ting i hjernen vår samtidig.

Det krever språk, vi må finne de riktige ordene venstre og høyre. Hukommelsen må også inn, vi må huske hvilken side som er venstre og hvilken som er høyre. Og det stiller krav til såkalt romlig forståelse. Vi må forstå om ting rundt oss befinner seg på venstre eller høyre side.

Alt dette skjer i et område i hjernen som kalles angular gyrus og som befinner seg i isselappen i hjernen vår.

Fikk problemer med fingrene

I en eldre studie fra 1995 fant amerikanske forskere noe av det samme som de norske, nemlig at denne delen av hjernen var tydelig involvert når vi prøver å skille mellom høyre og venstre.

De oppdaget at folk som fikk skader i akkurat dette området i hjernen, fikk problemer med særlig fire ting:

1. De mistet evnen til å navngi eller skille mellom fingre

2. De mistet evnen til å skrive

3. De fikk problemer med å gjøre svært enkle mattestykker

4. De fikk problemer med å skille mellom høyre og venstre

Sykdommen kalles Gerstmann Syndrome og er en svært sjelden nevrologisk tilstand.

Kvinner sliter oftere enn menn

Tidligere forskning har vist at kvinner er dårligere på skille høyre og venstre.

Flere har forsøkt å finne ut av hvorfor.

– Det finnes en hypotese om at kvinner har mer symmetriske hjerner, det vil si at kvinner bruker begge hjernehalvdeler når de løser oppgaver, sammenlignet med menn, forteller Hjelmervik.

Hun og kollegaene lurte på om dette var årsaken til at de har større problemer med høyre og venstre.

Kvinner bruker andre deler av hjernen

Derfor testet de 16 kvinner og 15 menn på dette. Alle ble vist bilder av pekende hender som roterte eller ikke roterte mens de lå i en fMRI-maskin som tok bilder av hjerneaktiviteten deres.

Deretter ble de bedt om å si om det var en høyrehånd eller venstrehånd.

Men forskere fant ingen støtte i teorien overfor.

– Derimot fant vi at kvinner involverer frontallappen mer når de skal identifisere høyre og venstre, forteller Hjelmervik.

Hvorfor det er sånn, vet ikke forskerne ennå.