En ny gren av hjerneforskningen finstuderer tankeverdenen vår. Forskerne vil se hva du tenker og kunne forutsi hva du velger. I feil hender kan den nye kunnskapen misbrukes.
CecilieCronwaldJournalistpraktikant, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Om eksperimentet
For å undersøke forsøkspersonenes tankemønstre brukte forskerne en spesiell skanningsmetode, fMRI. Denne metoden måler tilførselen av oksygenholdig blod til forskjellige områder i hjernen og gir dermed et indirekte mål for aktiviteten i hvert område. (Foto: fMRI-bilde, NASA)
Forsøkspersonene så tre korte filmklipp som viste tre kvinner i forskjellige hverdagssituasjoner. Filmene ble laget for ikke å framkalle noen sterke følelser hos forsøkspersonene. Dermed kunne forskerne være rimelig sikre på at det var tankemønstre de registrerte, og ikke bare forskjellige følelsesmessige reaksjoner.
I mange år har leger og nevrologer brukt hjerneskanninger til å undersøke hjernens sykdommer og kartlegge hjernens forskjellige sentre.
Men en ny gren av hjerneforskningen nøyer seg ikke med feilfinning og funksjonell analyse. Den forsøker også å forutsi valgene våre og registrere tankene våre.
Dermed beveger hjerneforskningen seg langs en vei som kan være både vanskelig og problematisk.
– Det åpner for muligheten for at bedrifter kan manipulere forbrukerne uhyre effektivt, sier Thomas Zoëga Ramsøy, som er ph.d. og hjerneforsker ved Decision Neuroscience Research Group på CBS og Hvidovre Hospital.
Hjerneskanninger identifiserer tanker
Et av de nyeste forsøkene er offentliggjort i den siste utgaven av tidsskriftet Current Biology.
Her har forskere fra London University skannet og analysert aktiviteten i hjerneområdet hippocampus hos ti forsøkspersoner for å identifisere tankene deres.
Forskerne ba forsøkspersonene om å se tre korte filmklipp. Etter å ha sett klippene flere ganger skulle forsøkspersonene forsøke å huske dem på skift. Imens skannet forskerne forsøkspersonenes hjerner for å se hvordan det å huske viste seg i hjerneaktivitet.
Etter at forsøkspersonene hadde husket på de ulike filmene flere ganger, kunne forskerne ane et klart mønster. Tankemønsteret for hver film var så stabilt at forskerne – ut fra en hjerneskanning – kunne forutsi hvilken av de tre filmene forsøkspersonen tenkte på.
Personlige minner kan også avleses
De engelske forskerne gjennomførte et lignende eksperiment i fjor. Her oppdaget de at forsøkspersonenes tankemønstre kunne avsløre hvor de befant seg i et virtuelt rom.
Det nye forsøket er en slags eksperimentell oppfølging, og det er særlig interessant fordi det undersøker «episodiske erindringer».
Hittil har man trodd at disse «episodiske erindringene» var langt mer kompliserte enn den romlige bevisstheten. For eksempel har flere undersøkelser pekt på at minner ikke lager faste mønstre i hjernen, men at de hele tiden er i endring.
Men det engelske forsøket tyder altså på at selv våre personlige erindringer kan identifiseres ved hjelp av hjerneskanninger.
En helt ny forståelse av bevisstheten
Det er ikke bare de engelske forskerne som beveger seg inn i tankeverdenen vår. Over hele verden forsøker forskere å lære mer om hvordan vi tenker.
– Det er ikke lengre bare konkrete problemer og hypoteser man undersøker. Dermed blir forskningen nå snudd på hodet, sier Ramsøy.
Den nye tankeforskningen gir en helt ny innsikt i tanker og handlingsmønstre, og allerede nå brukes hjerneskanninger når det forskes på for eksempel sinnslidelser.
Annonse
På Hvidovre Hospital foregår et prosjekt hvor man bruker hjerneskanninger til å undersøke spillegale. Her fokuserer man særlig på hvordan følelser påvirker de beslutningene de tar, forklarer Ramsøy.
Tankepoliti er science fiction
I George Orwells klassiker 1984 blir befolkningen kontrollert av et tankepoliti som ved hjelp av snedig psykologi og omfattende overvåking forsøker å avsløre befolkningens forbudte tanker.
Hvis Orwells science fiction-fantasi hadde rukket enda lengre enn til 1984, så hadde tankepolitiet kanskje hatt et enda mer effektivt våpen: hjerneskanninger.
– Det er fremdeles langt igjen til den slags science fiction. Man skal huske på at selv om hjerner ligner hverandre, så er de som fingeravtrykk. Det er store individuelle forskjeller. Og det er fremdeles tvilsomt at disse metodene kan ta høyde for dette, sier Ramsøy.
I den engelske undersøkelsen var det derfor også bare mulig å lese forsøkspersonenes tanker ut fra noen svært snevre rammer.
Neuromarkedsføring og manipulasjon
Men selv om det fremdeles er langt til tankekontroll og tankelesningsmaskiner, så skal man likevel være oppmerksom på at den nye tankeforskningen kan misbrukes, mener Ramsøy.
Han peker på at bedrifter som vil tjene penger i prinsippet kan bruke hjerneskanninger til å lese forbrukernes tanker og handlemønster, og det kan brukes til å manipulere forbrukerne til å kjøpe et bestemt produkt.
I bransjen er man allerede begynt å snakke om begrepet «neuromarkedsføring», hvor man bruker hjerneskanninger som et analyseredskap.
– Det er allerede nå viktig med en etisk diskusjon om den nye tankeforskningen og dens bruksmuligheter. Selv om den enda ikke er realisert, mener Ramsøy.
Avansert teknologi gir nye muligheter
Annonse
Denne nye greinen av hjerneforskningen har blitt mulig fordi forskerne i dag har adgang til fintfølende skanningsutstyr og avansert datakraft. Derfor kan man måle hjernens aktivitet sekund for sekund, kubikkmillimeter for kubikkmillimeter.
– Man lar faktisk avanserte datamaskinene regne ut en hel del selv, forklarer Ramsøy.
Hjerneforskningens muligheter vokser i takt med at datateknologi og avanserte måleapparat utvikler seg, og Ramsøy forestiller seg at de forskjellige formene for atferd som vi kan forutsi, vil bli gradvis mer komplekse.
– I starten har det vært enkle bevegelser av for eksempel en finger, nå ser vi mer kompleks tankeatferd. Og man kan forestille seg at det til slutt kan brukes til å forutsi atferd mens vi går i butikken, og kan hjelpe når for eksempel en overvektig person holder på å kjøpe usunn mat, forklarer han.
– Det er allerede nå metoder som kan brukes til å forutsi epileptiske anfall og diabetessjokk, noe som kan utløse en alarm som kan hjelpe pasienten i å handle. Det er slik sett ikke så stort skritt før man kan identifisere lignende mekanismer hos folk som holder på å ta dårlige eller usunne valg.
