Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Vi mennesker reflekterer i ulik grad over avgjørelsene vi har tatt. Nå mener forskere at de har funnet området i hjernen som gir oss denne evnen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Britiske forskere har studert folks evne til introspeksjon, eller det å tenke tilbake på egne avgjørelser, og sammenlignet dette med hvordan hjernene deres ser ut.
Konklusjonen er at de som har mer grå substans frontallappene (fremre prefrontale cortex), som ligger like bak øynene våre, også er bedre til å reflektere over ting de har gjort.
Studien er publisert i siste nummer av tidsskriftet Science.
Vanskelig visuell test
Forskerne skriver at evnen til introspeksjon er en bærebjelkene i menneskers subjektive erfaringer, men at man til nå ikke har visst noe om hvilke områder i hjernen som styrer denne egenskapen.
Det er også kjent at folk har denne evnen i svært ulik grad, men forskerne har ikke visst hvorfor det er slik.
32 mennesker deltok i studien, og de ble bedt om å gjøre en visuell test hvor de skulle observere hva som skjedde på en dataskjerm. På skjermen dukket det plutselig opp seks felter, og ett av dem var mer lyssterke enn de andre.
"Her kan du se hvilke områder i hjernen forskerne mener har sammenheng med evnen til selvrefleksjon. (Illustrasjon: Science)"
Deltagerne ble spurt om hvilket felt som var lysest, og deretter ble de spurt om de virkelig var helt sikre på avgjørelsen de hadde tatt.
Oppgaven var vanskelig og helt på grensen av hva deltagerne faktisk greide å se. Dette ble gjort for at usikkerheten rundt avgjørelsen skulle bli så realistisk som mulig.
Deretter ble deltagernes hjerner analysert ved hjelp av MR-metoden, eller magnetisk resonanstomografi. Det er en undersøkelsesmetode som brukes til å lage bilder av bløtdelstrukturer og nervesystemet.
- Burde brukt fMRI
Kenneth Hugdahl er professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen og har forsket på hjernens funksjoner i en årrekke.
Han sier han synes studien er interessant fordi den peker på at individuell variasjon i komplekse mentale prosesser, som evnen til selvrefleksjon, også har et biologisk korrelat.
Likevel har han noen innvendinger til hvordan studien er gjort, og mener forskerne også burde gjort fMRI-undersøkelser av deltagernes hjerner.
"I studien ble deltagernes hjerner studert med en MR-maskin, som den på bildet. Hugdahl mener de også burde brukt fMRI-metoden. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
- Dessverre rapporterer ikke forfatterne funksjonelle data, der en måler blodgjennomstrømning i hjernen med for eksempel fMRI-metoden, som gir en indikasjon på hvor aktive nervecellene er i det kritiske området, sier han til forskning.no.
Annonse
I tillegg til å kunne visualisere nervesystemer og bløtdeler slik som MR-metoden, kan altså fMRI-metoden, eller funksjonell magnettomografisk undersøkelse, også måle endringer i blodgjennomstrømning. Dermed kan fMRI også brukes til å måle aktivitet i ulike områder i hjernen.
- Hjernens direktør
Hugdahl er også skeptisk til sammenhengen mellom mengden masse i områder i frontallappene og evnen til selvrefleksjon.
- Dette området er involvert i nesten alle typer kognitiv anstrengelse, og kan ses på som et område som fungerer som en slags administrerende direktør i hjernen.
- Området kontrollerer og regulerer også krevende prosesser som oppmerksomhet, impulskontroll og korttidsminne, avslutter han.
Her kan du se et intervju med tre av studiens forfattere (Video: University College London):
Referanse:
Stephen M. Fleming et. al., Relating Introspective Accuracy to Individual Differences in Brain Structure, Science, 17. september 2010
