Ny forskning viser en sammenheng mellom romfølelse og luktesans. (Foto: frantic00, Shutterstock, NTB scanpix)
Ny forskning viser en sammenheng mellom romfølelse og luktesans. (Foto: frantic00, Shutterstock, NTB scanpix)

God romfølelse og retningssans? Kanskje har du også bra luktesans

Ny forskning gir støtte til teorien om at vi utviklet luktesans for å finne fram bedre.

Published

En ny studie viser at de som har god romfølelse og retningssans også er flinkere til å identifisere lukter.

Resultatet gir styrke til teorien om at hovedårsaken til at luktesansen utviklet seg var for å hjelpe oss å finne frem. De fleste dyr bruker jo luktesansen for å finne mat og unngå rovdyr.

De canadiske forskerne bak den nye studien mente at hvis den teorien stemmer, så vil det være en sterk sammenheng mellom navigasjon og luktesans også i hjernen.

I forskningen sin fant de ut at det er to hjerneområder som er involvert. Studien viste også at god romfølelse og retningssans avhenger av hjerneområdet medial orbitofrontal cortex (mOFC), et sted i den fremre delen av storhjernen som kalles frontallappen.

For å teste sammenhengen mellom romfølelse og luktesans ble 57 unge menn og kvinner bedt om å gjøre et forskjellige oppgaver. En oppgave var å utforske alle gater og passere viktige landemerker i en virtuell by i rundt 20 minutter, før de ble bedt om å finne direkteruter mellom noen av stedene. Deltagerne måtte så identifisere 40 ulike lukter, alt fra basilikum til jordbær og kanel.

Forskerne brukte MR (magnetresonanstomografi) til å se på ulike områder i hjernen som er kjent for å henge sammen med luktesans og romfølelse.

MR-maskiner bruker en kraftig magnet for å ta detaljerte bilder av innvendige organer og vev.

Forskerne fant ut at de som var gode til både å navigere og identifisere lukter hadde en større høyre hippocampus og en tykkere venstre mOFC.

Hippocampus er et område i storhjernen som henger sammen med læring og hukommelse.

Overraskende funn

Siden de ennå ikke hadde funnet ut noe om at mOFC hadde en kobling til romfølelse, valgte forskerne å sette i gang et nytt eksperiment med ni mennesker som hadde skader i denne delen av hjernen.

Da fant de ut at pasienter med mOFC-skader opplevde svekkelse både i luktesans og romfølelse. Pasienter med skader andre steder i hjernen opplevde ikke denne svekkelsen.

– Vi var ikke sikre på om vi ville finne en kobling mellom folk med god luktesans og retningssans, så resultatet kom som en overraskelse, sier Louisa Dahmani, en av forskerne, i en pressemelding.

– Da vi så at begge disse funksjonene var avhengig av de samme områdene i hjernen støttet det tanken om at dette er systemer som utviklet seg på samme tid. Nå kan vi med sikkerhet si at vi vet litt mer om hvordan hjernen involverer seg i både navigasjon og luktesans, legger forskeren Véronique Bohbot til.

Ikke så tydelig

– Flere av mine kollegaer var enige i at grafene viste svake, men signifikante korrelasjoner.

– De viser ikke at folk med god luktesans må være gode til å orientere seg, men kan brukes som en indikasjon for at disse to prosessene bruker det samme området i hjernen som grunnlag, sier Debora Ledergerber, forsker på Kavli Institutt for systemnevrovitenskap, til forskning.no

Korrelasjon er et statistisk mål på hvor mye to målbare størrelser henger sammen med hverandre.

Indikasjonen kan vise en tendens blant et stort antall mennesker, men kan ikke bli tatt for gitt på enkeltindivider.

Ledergerber sier at de to hjerneområdene mest sannsynlig har utviklet seg sammen i evolusjonen, så de er tettere sammenknyttet enn andre deler av hjernen. Det betyr ikke nødvendigvis at de henger sammen.

Referanse:

Louisa Dahmani m.fl: An intrinsic association between olfactory identification and spatial memory in humans, Nature communications, oktober 2018