Årsaken til autisme har vært en gåte.

Forskerne vet at arv er svært viktig. De kjenner i dag til over hundre sjeldne genfeil som øker sannsynligheten for at et barn utvikler autisme. Dette skrev forskning.no om nylig.

Tvillingstudier har tidligere vist at arveligheten er på rundt 90 prosent.

Men det er diskutert om denne delen er overdrevet, og om miljøfaktorer betyr mer.

Dette sa psykolog Ulike Långh i et intervju til Karolinska Institutet i Sverige i 2019.

Foreldres alder

Studier har blant annet vist at barn av foreldre som fikk dem i høy alder, kan ha økt risiko for tilstanden.

Fedre som er 50 år eller eldre, har 66 prosent høyere risiko for å få et barn med en autismediagnose, sammenliknet med fedre i 20-årene.

Dette viser en internasjonal studie som Folkehelseinstituttet var med på. Den er omtalt av barnehage.no.

Lav fødselsvekt

Nå viser en ny studie fra Uppsala universitet og Karolinska Institutet i Sverige at også lav fødselsvekt kan kobles til autisme.

Dette viser en studie på eneggede tvillinger.

I slike studier kan forskerne justere både for gener og miljø. Dette gir dem bedre muligheter for å svare på hvilke faktorer i miljøet som påvirker at den ene tvillingen har autisme, men ikke den andre.

Infeksjoner under oppveksten

I tillegg til lav fødselsvekt finner forskerne at autisme er vanligere blant de barna som har fått medisinsk behandling i forbindelse med fødselen.

Det gjelder også barn som hadde hatt hjernerystelser, kramper eller infeksjoner under oppveksten.

– Funnene tyder på at autisme kan være særlig koblet til et økende antall risikofaktorer tidlig i livet, sier Johan Isaksson. Han er hovedforsker på studien og forsker ved Uppsala universitet.

Forskerne mener at funnene deres viser at det er stort behov for at de som driver med svangerskapsomsorg, er mer oppmerksomme. For eksempel på fosterets utvikling under graviditeten og barnets infeksjoner i første leveår.

Fra «Rain Man» til funksjonshemmet

Rundt én prosent i befolkningen har autisme, mener forskere.

Symptomene blir vanligvis synlige i løpet av de tre første leveårene. Tilstanden regnes som livslang, skriver Oslo universitetssykehus på sine nettsider.

Personer med autisme er svært forskjellige. Årsaken er at dette ikke bare er ett syndrom. Det er sannsynligvis et stort antall syndromer.

De kan være svært høyt fungerende, som Dustin Hoffmans rollekarakter Raymond Babbit i filmen «Rain Man». Men de kan også fungere svært dårlig og trenge hjelp til mye i livet.

For forskere er det et problem at personer med autisme er så forskjellige. De finner ikke én felles forandring i hjernen som gjelder alle personer med autisme.

Blant annet derfor har tilstanden vært en gåte lenge.

Forstår ikke sosiale koder

Det som er typisk for personer med autisme er at de har en begrenset evne til å kommunisere med omgivelsene.

De har vanskelig for å sette seg inn i andres tanker og forstå sosiale koder. Derfor vet de ikke hva som forventes av dem i sosiale situasjoner. De har også vanskelig for å se helheter og blir derfor lett opphengt i detaljer.

Fortsatt forbindes autisme først og fremst med gutter og menn. De har nemlig fire ganger så høy sannsynlighet for å få diagnosen som kvinner og jenter.

Men forskerne tror det er mørketall her.

Jenter får sjeldnere diagnose

Kajsa Igelström, nevrofysiolog ved Linköpings universitet i Sverige, har selv autisme.

Hun sa på en konferanse i 2018 at hun tror at jenter og kvinner underdiagnostiseres fordi de er «kamuflasjekunstnere». De presser seg hardt for å passe inn i det sosiale miljøet.

For en utenforstående kan det derfor være vanskelig å se at noe ikke stemmer.

Forsto ikke seg selv

Den svenske journalisten Lena Liman fortalte til forskning.no at hun har kjempet en hard kamp for å være som alle andre. Hun klarte det lenge, men det tok nesten livet av henne.

Liman fikk sin diagnose i april 2012. Da hadde hun levd med autisme i nesten 32 år ute å vite det.

Hun forsto ikke seg selv. Hun forsto ikke andre.

Selv om hun anstrengte seg maksimalt for å klare det andre gjorde, mislyktes hun alltid.

– Jeg kjente meg som en fremmed fugl som aldri følte det fellesskapet og tryggheten som jeg skjønte at andre følte i relasjoner, sa hun.

Må ha på seg riktige briller

Liman mener at helsevesenet må ha på seg riktige briller og være mer oppmerksomme på jenter og kvinner med autisme og de store variasjonene som fins.

– Mine problemer ble tolket med andre briller. Kanskje fant ikke psykologer og psykiatere det de forventet å finne hos en ung, kvinnelig pasient? spør hun.

Referanse:

Johan Isaksson m.fl: Nonshared environmental factors in the aetiology of autism and other neurodevelopmental conditions: a monozygotic co-twin control study, Molecular Autism, februar 2022.