Bevissthet etter døden

I minuttet etter at hjertet stanset skjedde det en eksplosjon av aktivitet i rottenes hjerner.

Publisert
Forsker Jimo Borjigin (t.h) og kollega George Mashour fra University of Michigan har undersøkt aktiviteten i hjernen til døende rotter (Foto: University of Michigan Health System)
Forsker Jimo Borjigin (t.h) og kollega George Mashour fra University of Michigan har undersøkt aktiviteten i hjernen til døende rotter (Foto: University of Michigan Health System)

De fleste av oss har nok hørt om fenomenet: Mennesker som har satt foten over terskelen til dødsriket vender tilbake og kan fortelle om fantastiske opplevelser fra den andre siden.

Omtrent 20 prosent av menneskene som overlever en hjertestans har slike erfaringer. Hendelsene blir ofte beskrevet som svært livlige og nærmest mer virkelig enn virkeligheten.

Noen lurer på om dette er tegn på at vi har et liv etter døden. Eller på at bevisstheten vår må være skapt av noe mer enn hjernen. For hvordan skulle ellers tanker og opplevelser kunne oppstå uten aktivitet i hjernen?

Men det finnes få studier av hva som faktisk kan foregå i hjernen til døende.

Nå har imidlertid Jimo Borjigin fra University of Michigan og kollegaene hennes gjort EEG-undersøkelser av hjernebølgene til våkne, bedøvede og døende rotter. Og resultatene viser at aktiviteten i hodet slett ikke flatet ut med en gang hjerteslagene stopper.

Dramatisk økning

Forskerne målte hjernebølgene til ni rotter, først i vanlig våken tilstand, så under bedøvelse og til slutt mens hjertet ble stanset.

Resultatene viste at hjerneaktiviteten sank i løpet av de første sekundene etter stansen. Men så – fram mot 30 sekunder – fikk alle rottene en dramatisk økning i flere typer aktivitet, både sammenlignet med målingene under bedøvelse og i våken tilstand. Så, etter 30 sekunder, stilnet det.

Signaturen av hjernebølgene under hjertestansen vitnet om en særdeles våken toppetasje.

Dataene tyder på at pattedyrhjernen kan drive intern informasjonsbehandling på høyt nivå under klinisk død, skriver Borjigin og co i en artikkel som nå er publisert i PNAS Early Edition.

Begynnelse på forklaring

Forskerne mener at resultatene også kan ha relevans for forståelsen av menneskenes opplevelser av døden. Bildet av nerveaktivitet under bevisst hjerneaktivitet hos rottene ligner veldig på det vi finner hos mennesker.

Nå har vi skaffet et nytt vitenskapelig rammeverk for å begynne å forklare de svært klare og nærmest overvirkelige nær-døden-opplevelsene som folk beskriver, skriver forskerne.

- Dette vil være en plattform for framtidige studier på mennesker for å undersøke mentale opplevelser i den døende hjernen, inkludert det å se lys under hjertestans, sier Borjigin  en pressemelding.

Referanse:

J. Borjigin, U. Lee, T. Liu, D. Pal, S. Huff, D. Klarr, J. Sloboda, J. Hernandez, M. M. Wang & G. A. Mashour, Surge of neurophysiological coherence and connectivity in the dying brain, PNAS Early Edition, 13. august 2013.