– Bakterier styrer hjernen

Ved å studere mus har forskere funnet ut at magebakterier kan styre utviklingen av hjernen.

Publisert
Mus som er født uten magebakterier er modigere enn andre mus. (Foto: Colourbox)
Mus som er født uten magebakterier er modigere enn andre mus. (Foto: Colourbox)

I samarbeid med:


 

Denne artikkelen er produsert av NRK.

Bakterier og mikroorganismer

Bakterier er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former.

Mikroorganismer, også kalt mikrober, er mikroskopiske selvstendige organismer. De kan være både bakterier, virus og parasitter.

Gen er en del av arvestoffet (DNA) som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein skal bygges opp og uttrykkes.

Genom er den genetiske informasjon som karakteriserer en art. Alt arvestoff (DNA) i en cellekjerne utgjør genomet.

Human Microbiome Project: Forskere har det siste tiåret forska på hvordan fremmede bakterier i kroppen påvirker oss.

(Kilder: Bioteknologinemda, Wikipedia)

– For tjue år siden ville folk ha ledd om man foreslo at mikrober i magen kunne påvirke hjernens virksomhet, sier immunolog Sven Pettersson ved det Karolinska instituttet i Stockholm.

Hvis funnene hos mus kan overføres til mennesker, tror forskerne at det kan føre til nye behandlingsmetoder for depresjon, angst og andre mentale problemer.

Kroppen vår huser ti ganger så mange bakterier som egne celler. De kommer tidlig inn i fordøyelsen vår via mat og annet vi putter i munnen.

For det meste er det et gjensidig nytteforhold. Noen av bakteriene er også livsviktige for oss.

– I løpet av det siste tiåret har forskere akseptert at bakteriene som bor i og på kroppen vår påvirker alt fra allergier til fedme, sier Pettersson til vitenskapsmagasinet Science.

Styrer nøkkelstoff i hjernen

Det er fem år siden Petterson begynte å fundere på om det kunne være en sammenheng mellom hjerneaktivitet og mikrober.

Sammen med genforsker Shugui Wang ved det singaporske genom-instituttet fant han ut at det finnes bakterier i magen som regulerer aktiviteten til et gen som styrer serotonin.

Dette er et nøkkelstoff i hjernen, som igjen regulerer blant annet kroppstemperatur, humør, søvn, oppkast, seksualitet og appetitt.

Blir modigere uten bakterier

Petterson ville vite mer, og tok kontakt med nevrobiolog Rochellys Diaz Heijtz ved Karolinska-insitituttet.

Professor Sven Pettersson mener magebakterier kan påvirke hjernens utvikling. (Foto: Ulf Sirborn)
Professor Sven Pettersson mener magebakterier kan påvirke hjernens utvikling. (Foto: Ulf Sirborn)

De avlet fram mus som ikke har slike mikrober i magen, og sammenlignet dem med vanlige mus. Så dissekerte de viktige deler av hjernene, og målte genaktiviteten til de ulike musene.

Teamet fant forskjeller i aktivitet og angstnivåer.

De fleste mus liker å gjemme seg i mørke områder, men når de bakteriefrie musene ble satt i en boks med en mørk og en lys del, valgte de å bli i lyset

De bakteriefrie musene vandret også mye rundt i et åpent område.

Forskerne mener det tyder på at de er modigere enn normale mus.

En av grunnene til det, mener de, er at de bakteriefrie musene raskere bryter ned stoffer som er assosiert med angst, som noradrenalin og dopamin.

Påvirker også foster

Forskerne tror til og med at magebakteriene skiller ut stoffer som påvirker utviklinga til fosterets hjerne.

Mus, som i utgangspunktet ikke hadde slike magebakterier, fikk tilført mikrobene mens de var gravide. Ungene viste seg å være mindre aktive og mer nervøse

Mikrobene reduserte også mengden proteiner som er viktige i forhold til utviklinga av nerveceller, skriver vitenskapsmagasinet Proceedings of the National Academy of Science.

Får støtte fra andre forskere

Petterson får støtte fra to kanadiske forskere, men de vet ikke i hvor stor grad funnene kan overføres til mennesker.

– Det slo meg aldri at mikroflora kunne ha noe å gjøre med hjernens utvikling, sier, nevrobiolog Bryan Kolb ved Lethbridge-universitetet i Canada.

Han har studert hjernens utvikling i 35 år, og leser de nye rapportene med stor interesse.

– De forteller oss at nevrologiske lidelser, som for eksempel schizofreni,
kan være grunnleggende påvirket av mikroflora i magen, sier han.

Immunologen John Bienenstock er mer skeptisk, selv om også han har funnet ulikheter i adferden til mus med og uten slike bakterier.

– Det er fortsatt usikkert hvordan disse funnene kan overføres til behandling av mentale lidelser hos mennesker. Men funnene viser tydelig at mikrobiomet påvirker både hjernens utvikling og adferd, sier Bienenstock.