Hva skjer det med tankene våre hvis vi mister sansene? Spørsmålet er vanskelig å besvare: Vi kan jo ikke kommunisere med en person som har mistet sansene.  (Foto: Colourbox)
Hva skjer det med tankene våre hvis vi mister sansene? Spørsmålet er vanskelig å besvare: Vi kan jo ikke kommunisere med en person som har mistet sansene. (Foto: Colourbox)

Spør en forsker: Hva skjer med tankene våre hvis vi mister sansene?

Vi blir hele tiden bombardert med sanseinntrykk fra omgivelsene, og de fyller bevisstheten og følelseslivet vårt. Uten sanser begynner rare ting å skje med oss.

Published

Filosofer har i mange hundre år spekulert på hvilken betydning sansene har for hvordan vi forstår verden rundt oss. Men har vitenskapen egentlig kommet nærmere et svar på disse filosofiske spørsmålene?

«Finnes det studier av mennesker som har mistet alle sansene? Eller studier av menneskets reaksjon på å iføre seg en form for drakt som ikke gir noen stimulans til sansene?» skriver Martin Bech Roesdahl i en e-post til videnskab.dk.

Vi har sendt spørsmålene videre til to eksperter på hjernen og sinnet.

– Sanseberøvelse vil helt klart endre måten vi tenker og forstår verden på, men det er vanskelig å studere direkte, sier Troels Wesenberg Kjær. Han hjerneforsker og overlege på nevrologisk avdeling ved Roskilde Sygehus i Danmark.

– Man kan jo ikke kommunisere med en person som har mistet alle sansene.

Sanseberøvelse endrer bevisstheten

Det finnes likevel noen som forsøker å undersøke dette, blant andre den amerikanske forskeren og psykiateren John C. Lilly. Han har utviklet en helt spesiell tank for å forske på dette.

Tanken er lyd- og lystett. Forsøkspersonen flyter i vann som holder nøyaktig samme temperatur som kroppen.

Slike eksperimenter kan si noe om hva sansene betyr for menneskers opplevelse av verden, forklarer Marc Nicklas Andersen, ph.d.-student ved institutt for kultur og samfunn ved Aarhus Universitet.

– Man ser at det skjer noe spesielt i bevissthetsopplevelsen, sier Andersen, som selv har brukt et slikt kammer i forskningen sin.

Dikter opp egne opplevelser

Uten sansene pipler hallusinasjonene frem i bevisstheten vår, forteller Andersen.

– Opplevelsen av virkeligheten er en blanding av forventninger og opplysninger utenfra. Sansesystemet korrigerer hjernens forventninger, og opplevelsen vår av verden stemmer for det meste med det som faktisk foregår. Men når sansene ikke lenger leverer informasjon, kan forventningene ta over, forklarer forskeren.

Hjernene våre begynner å dikte opp opplevelser hvis den ikke får informasjon fra sansene. Men det tar ofte litt tid før det begynner, forklarer Andersen.

– Folk opplever alt fra enkle hallusinasjoner av geometriske former og farger til mer komplekse hallusinasjoner av objekter og vesener. Typisk opplever folk visuelle hallusinasjoner, men noen opplever også berøring, lyder og lukter, sier han.

Vil ta tid å endre tanker

Det er ikke påvist at et opphold i isolasjonstanken har endret tankene til forsøkspersonene. Det er ikke lov å la folk bli der særlig lenge, sier Troels Wesenberg Kjær.

– Vi er veldig avhengige av omgivelsene og forbindelsen til andre mennesker. Hvis vi blir isolert over tid, kan det gjøre oss mentalt underutviklet. Det er noe man har observert hos barn i østeuropeiske barnehjem. Sanseberøvelse vil helt klart endre måten vi tenke og forstår verden på over tid, mener Kjær.

Stemmer fra Gud

Meditasjon og bønn har også en effekt på bevisstheten. Det kan forklare hvorfor noen opplever hallusinasjoner når de mediterer eller ber, forklarer Kjær.

– Folk som mediterer, sitter ofte med lukkede øyne i veldig rolige omgivelser. Samtidig blir de lært opp til å stenge ute informasjon fra omgivelsene. Det skaper faktisk en lignende tilstand som isolasjonstanken. Derfor kan det også forekomme hallusinasjoner ved meditasjon, sier Kjær.

Det samme gjelder bønn, sier han.

– Religiøse personer forteller ofte at de opplever en guddommelig figur når de er fullt konsentrert om bønnen. For eksempel at de har hørt Guds stemme eller lignende. Det kan skyldes at de faktisk hallusinerer fordi de har lukkede øyne og sitter rolig i et veldig stille rom. Da begynner hjernen å skape hallusinasjoner, sier Kjær.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.