Slå et slag for færre slag

Formsterke kan halvere slagrisiko - og mange slag kan unngås.

Publisert

Folk som er i god fysisk form etter fylte 40 år, kan halvere risikoen for slag, sammenlignet med de som for eksempel ikke klarer å gå ubesværet i trapper eller å løfte skikkelig.

Dette ifølge en ny studie fra University of Cambridge, England, som publiseres i tidsskriftet Neurology i dag, tirsdag 11. desember.

Samtidig viser en annen engelsk studie at flere hundre slagtilfeller kunne vært unngått årlig - hvis folk som opplever drypp, transitorisk iskemisk attakk (TIA), hadde kommet raskere til spesialist.

Forskere ved University of Manchester, England står bak dette forskningsarbeidet, som nylig ble publisert i Journal of Neurology Neurosurgery and Psychiatry.

Bære, løfte…

Enkelte har hevdet at “fourties is the new thirties”. Med tanke på at slagrisikoen øker med alderen, kunne man kanskje ønsket at de hadde rett?

Uansett; det gjelder det å holde seg aktiv, hvis slagrisikoen skal holdes nede når middagshøyden passeres - og vel så det, ifølge studien fra University of Cambridge.

Her undersøkte forskerne 13 615 menn og kvinner i alderen 40-79 år i tidsrommet 1993-1997. Ingen av dem hadde da hatt slag, hjerteinfarkt eller kreft.

Drypp/TIA

Transitorisk iskemisk attakk (TIA): Et TIA-anfall (drypp) varer vanligvis i få minutter. Symptomer og tegn på TIA minner om dem vi finner i en tidlig fase av et hjerneslag:

Plutselig svakhet, en unormal følelse, eller lammelse i ansiktet, armen, beinet - typisk på bare den ene siden av kroppen. Slørete/bablende tale, eller vansker med å forstå andre. Plutselig blindhet i deler av synsfeltet, noen ganger som om en grå eller svart gardin faller ned og dekker feltet.

Svimmelhet, tap av balansen eller tap av koordinasjonsevnen. Du kan ha ett eller flere TIA-anfall, og de tilbakevendende symptomene og tegnene kan være de samme eller nye.

Kilde: www.pasienthåndboka.no

Ett og et halvt år etter undersøkelsesperioden, ble deltakerne bedt om å levere inn et skjema der de selv rapporterte sin fysiske helse.

Da skulle de for eksempel svare på om de klarte å bære posene hjem fra matbutikken, i hvilken grad de orket å gå i trapper, og om de kunne løfte og bøye seg.

Senere fulgte forskerne opp i 2005 ved å kartlegge hvor mange som hadde blitt rammet slag.

I toppsjiktet

Folk som scoret i toppsjiktet (den øverste firedelen) på den fysiske funksjonstesten hadde 50 prosent lavere risiko for rammes av slag, enn de som fikk de laveste testskårene.

Disse funnene forble uforandret etter at forskerne hadde justert for alder, kjønn, kroppsmasseindeks, høyt blodtrykk, kolesterol, røyking, diabetes, fysisk aktivitet, sosial klasse, alkoholforbruk og luftveisfunksjon.

- Personer som rapporterte om god fysisk helse hadde betraktelig lavere risiko for å få slag, sier studiens forfatter Phyo Kyaw Myint ved University of Cambridge i England.

I høyrisikogruppen

Myint sier at folk som er i elendig form representerer en høyrisikogruppe med hensyn å få slag.

- Denne fysiske funksjonstesten kan identifisere tilsynelatende friske menn og kvinner, som har økt slagrisiko, og som kan dra fordel av forebyggende behandlingsformer, mener Myint.

Myint legger heller ikke skul på at dårlig fysisk form kan bety underliggende helseproblemer som kronisk betennelse - som igjen kan føre til hjerte-/karsykdom

Å øke den fysiske aktiviteten, og det å spise mer frukt og grønnsaker, kan også bidra til å redusere faren for slag, sier forskeren.

Faktisk kan folk helt ned i 20 års alder få hjerneslag, men det er svært uvanlig. Risikoen øker betydelig med alderen, og slag er noe som oftest rammer eldre mennesker.

To av tre slagpasienter er over 70 år, ifølge helsenytt.no sin artikkel om hjerneslag

Hjerneslag

Slag skyldes ofte et hjerneinfarkt, ved at blodåren går tett eller fordi en blodpropp fra en innsnevret åre plutselig løsner og føres til hjernen.

12.000-15.000 personer får hjerneslag i Norge årlig. Et nytt slag inntreffer hvert 40. minutt. Circa 20 prosent av slagpasientene dør, 40 prosent har alvorlige restskader.

Hjerneslag er den hyppigste årsaken til invaliditet, og den tredje hyppigste dødsårsaken i befolkningen.

Kilde: Haukeland universitetssykehus

Når en person rammes av TIA, på folkemunne kalt drypp, kan symptomene være flere. Ikke sjelden inntreffer lammelse eller nummenhet i den ene delen av ansiktet, og armen på samme side. (Les mer i faktaboks.)

- Innlegges som øyeblikkelig hjelp

Det som skjer ved et TIA, er i praksis at blodforsyningen til deler av hjernen blir midlertidig nedsatt.

Professor og nevrolog David Russel ved Rikshospitalet har uttalt til Dagens Medisin (24.11.2005) at folk som får et TIA må legges inn med en gang, og at mange slag kan unngås ved å gjøre dette:

- Pasienter med drypp; TIA, må innlegges som øyeblikkelig hjelp, på lik linje med pasienter med brystsmerter. Dette kan forhindre minimum tusen hjerneslag årlig, sa han.

Ifølge Russel har tidligere forskning vist at rundt fem prosent av de som rammes av TIA får hjerneslag i løpet av de første to dagene, og 12 prosent innen 30 dager.

Referanse:

P.K. Myint, et al. Physical health-related quality of life predicts stroke in the EPIC-Norfolk. Neurology ; 69: 2243 (11. desember 2007)

Johann R Selvarajah , et al. Prognosis in patients with transient ischaemic attack (TIA) and minor stroke attending TIA services in the North West of England: The NORTHSTAR Study. Journal of Neurology Neurosurgery and Psychiatry. Publisert første gang; online 22. november 2007

Les mer:

Pasienthåndboka: Hva er hjerneslag.

Pasienthåndboka: Tia - drypp.