Omtrent 15 prosent av alle kvinner og 7 prosent av alle menn i Norge har migrene, ifølge Norsk helseinformatikk, men forskere kan fortsatt ikke sette fingeren på hva som gjør tilstanden kronisk. (Foto: goodluz / Shutterstock / NTB scanpix)
Omtrent 15 prosent av alle kvinner og 7 prosent av alle menn i Norge har migrene, ifølge Norsk helseinformatikk, men forskere kan fortsatt ikke sette fingeren på hva som gjør tilstanden kronisk. (Foto: goodluz / Shutterstock / NTB scanpix)

Ny teori:
Slik vil forsker dempe migrene

Betennelse i hjernen kan være en medvirkende årsak til at noen mennesker får kronisk migrene.

Publisert

En av verdens ledende migreneforskere har kommet med en ny hypotese om hvordan migrene kan behandles.

Hypotesen går ut på følgende: Når migrene går fra å være episodisk (med omkring ett enkelt anfall i måneden) til kronisk (med flere anfall hver måned), ledsages det av betennelse et spesifikt sted i hjernen.

Hvis det stemmer, kan man kanskje utvikle et legemiddel som bekjemper betennelsen.

Hvis migrenen er episodisk, er det lettere å behandle med vanlige hodepinetabletter, i stedet for psykofarma eller epilepsimedisin.

– Pasienter med kronisk migrene er praktisk talt koblet av samfunnet. Det er vanskelig å ha en normal jobb og liv. Hvis vi kan få dem tilbake til det episodiske stadiet ved å redusere betennelsen i de sensoriske nervene i hjernen, kan vi også få dem tilbake til samfunnet, forteller Lars Edvinsson.

Edvinsson er professor ved Klinisk Eksperimentel Forskningsafdeling Glostrup ved Rigshospitalet i Danmark og leder av Det Medicinske Institut ved Lund Universitet i Sverige.

Den nye hypotesen er nylig publisert i en perspektivartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Reviews. I artikkelen går Edvinsson gjennom forskning på området.

Inflammasjon kan gjøre migrene kronisk

Omtrent 15 prosent av alle kvinner og 7 prosent av alle menn i Norge har migrene, ifølge Norsk helseinformatikk, men forskere kan fortsatt ikke sette fingeren på hva som gjør tilstanden kronisk.

Det er imidlertid noen ulike muligheter:

  • Stort forbruk av ulike former for medisiner.
  • Gjentatte stimuleringer av nervene (noe som skjer ved migreneanfall) fører til en ond sirkel.
  • Inflammasjon, eller betennelse. Edvinsson har gjennomgått 134 studier på feltet.

– Migrene er ikke assosiert med inflammasjon, men det ser ut til at kronisk migrene kan føre til inflammasjon i hjernen og omvendt, forklarer han.

Underbygger teori

– Lars Edvinsson og kolleger underbygger hypotesen om at inflammasjon av hjernevev kan forklare utvikling av blant annet kronisk migrene.

Det skriver forskningsoverlege Helge Kasch fra Vestdansk Center for Rygmarvsskade ved Regionshospitalet Viborg i en e-post.

Kasch har i mange år forsket på hodepine og smertebehandling som klinikksjef ved Hodepineklinikken ved Aarhus Universitetshospital.

Han forteller at flere dyrestudier, inkludert flere fra Lars Edvinssons gruppe, peker mot disse mekanismene.

Ga rotter migrene

For å underbygge teorien sin har Lars Edvinsson kombinert gjennomgangen av forskningen med data fra forsøk på rotter.

Forskerne sprøytet inn et betennelsesfremmende stoff i hinnene rundt rottenes hjerner. Det resulterte i en betennelse i det området der migrene oppstår – området heter trigeminal ganglion og er en samling av nerveceller i hjernehinnen.

Betennelsen kom blant annet til uttrykk ved en høy produksjon av proteinene pERK1/2.

– Det er det samme vi finner når vi ser på pasienter med kronisk migrene, forteller Edvinsson.

Fjernet betennelse i hjernen på migrenerotter

Etter å ha gitt rottene migrene og konstatert at betennelse spiller inn i den kroniske versjonen av sykdommen, ga forskerne rottene et annet stoff (PD98059), som blokkerer for pERK1/2. Det resulterte i at betennelsesmarkørene for kronisk migrene forsvant.

Ifølge Edvinsson er funnet interessant fordi det tyder på at man kan bruke legemidler til å redusere betennelsen i hjernen hos pasienter med kronisk migrene.

Men det må gjennomføres en lang rekke forsøk med pasienter før en ny behandling kan komme på banen.

– De stoffene som blokkerer pERK1/2, har vi bare testet på rotter, men vi vil også teste dem på mennesker.

– Det finnes allerede nå pERK1er/2-blokkere som har vært gjennom kliniske studier, men de må fortsatt undersøkes som en mulig behandling mot kronisk migrene, sier Edvinsson.

Banet vei for verdens mest vellykkede migrenemiddel

Lars Edvinsson er ikke noen hvem-som-helst når det gjelder migreneforskning.

Den svenske forskeren er formann for The International Headache Society og har skrevet de store lærebøkene om migrene og hodepine. Han er også anerkjent for å ha oppdaget den mekanismen som verdens mest vellykkede migrenemiddel er målrettet mot.

Det var et protein ved navn CGRP (Calcitonin gene-related peptide).

CGRP er med på å regulere smertesignaler, og Edvinsson oppdaget dette allerede for 35 år siden.

I 2018 ble legemidler som blokkerer CGRP, godkjent i USA og EU som forebyggende medisiner, og siden den gang har de hjulpet flere hundretusenvis av pasienter.

Medisinen kurerer ikke migrene, men lindrer symptomene, og derfor er det fortsatt behov for nye legemidler.

Nettopp CGRP er imidlertid også interessant i forhold til å flytte pasienter fra kronisk til episodisk migrene.

– Kanskje kan man også redusere inflammasjonen i hjernens sensoriske system. Det vurderer vi å teste, sier Edvinsson.

Referanse:

L. Edvinsson mfl: «Does inflammation have a role in migraine?» , Nature Reviews Neurology (2019) DOI: doi.org/10.1038/s41582-019-0216-y Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.