Tusenvis av epileptikere kan begynne å håpe på en framtid hvor de ikke mister tråden midt i en setning eller faller om på gaten i et krampeanfall.

Forskere på Aalborg universitet har oppdaget hvordan man kan måle endringer i hjernens elektriske aktivitet hele 80 sekunder før et anfall.

Varslet i god tid

Oppdagelsen er gjort på rotter, så det er fortsatt mer som skal til for at den kan overføres til mennesker. Men testresultatene er svært lovende: Alle anfall ble forutsagt, og ingen falske alarmer ble utløst. Metoden har så langt vist seg perfekt.

– Det har virket ekstremt godt for rottene, og derfor har vi søkt patent på metoden. Men vi vet også at det alltid vil være annerledes i dyr.

– Derfor er neste skritt å teste på mennesker, slik at man kan avgjøre om metoden kan være med på å gi epileptikere en bedre forebyggende behandling.

Det forklarer Nico Rijkhoff, førsteamanuensis på Center for Sanse-Motorisk Interaktion, som jobber innenfor den såkalte nevrale proteseforskningen.

Får små støt

I dag behandles noen pasienter med særlig alvorlig epilepsi med at de får satt en elektrode ved vagusnerven på venstre side av halsen.

Elektroden gir med regelmessige mellomrom små støt. Etter noen måneder kan antallet anfall være redusert til halvparten.

Metoden kalles vagus nerve stimulation (VNS).

Ulempene ved VNS er at nerven også får støt på tidspunkter hvor det ikke er nødvendig. Behandlingen endrer dessuten pasientens stemme, slik at den blir mer rå.

Det har fått forskerne til å lete etter en ny og bedre behandling. Dyrestudier og observasjoner på mennesker har allerede vist at støt, også kalt stimuleringer, kan lindre eller til og med fjerne epilepsianfall hvis støtene settes inn like før anfallet.

Færre bivirkninger

Gruppen av danske forskere, med Cristian Sevcencu, Johannes J. Struijk og stipendiat Kristian Rauhe Harreby i spissen, mener at man kan kombinere denne kunnskapen med deres nye oppdagelse, slik at pasienten bare får støt like før et anfall setter inn.

Kort sagt: Når man vet når anfallet kommer, kan man stimulere vagusnerven i god tid.

– Det er for tidlig å si om metoden virkelig kan forbedre den tradisjonelle VNS-behandlingen, men når vi nå vet hvilken vei vi skal gå, blir det hele mye lettere.

– Og hvis det lykkes, vil det bare være minimale bivirkninger av behandlingen, for pasientene blir bare utsatt for stimulering når det er behov for behandling, konstaterer Rijkhoff.

Kan hjelpe hver tredje pasient

Forskerne vet ikke hvor de står før de har testet metoden på mennesker som beveger seg rundt, i stedet for på bedøvede rotter.

Ifølge Kristian Rauhe Haareby er forskerne i kontakt med et amerikansk firma som allerede produserer og selger utstyr for vagusnervestimulering.

Det tar alltid lang tid å gå fra forsøk på dyr til konkret hjelp for mennesker. Erfaringene viser at forsøk og utvikling gjerne kan ta ti år.

Forskerne regner med samme tidshorisont denne gang, blant annet fordi de først skal utføre dyreforsøk for å avdekke og løse mulige problemer med den nye metoden.

Behandlingen vil i så fall hjelpe de 30 prosentene av epilepsipasientene som er hardest rammet, det vil si de pasientene som fremdeles har anfall selv om de tar medisiner, og hvor det ikke lengre er mulig å få en operasjon.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenke:

Nico Rijkhoffs profil (AAU)