Akkurat nå ligger de i en fryser i London. Men det er bare midlertidig. For snart blir de fløyet til Lund i Sverige, der de blir hentet opp av fryseren og gjort klare til transplantasjon. Akkurat som man ville gjort med et hjerte, en lever eller nyre.
Det er snakk om en stamcellebehandling som er utviklet fra et befruktet egg av et skotsk par som ikke trengte det etter fertilitetsbehandling.
Forskere i Edinburgh har trukket stamceller ut av det befruktede egget, og deretter har forskere i Lund styrt stamcellene til å bli nerveceller som kan produsere dopamin.
Åtte Parkinson-pasienter fra Sverige og England står klare til å ta imot implantatene, som plasseres dypt i hjernen med en lang, tynn nål.
Skal produsere dopamin
Håpet er at de umodne nervecellene i løpet av ett til tre år skal bli til modne nerveceller med langtrekkende nervefibre som kan produsere det dopaminet som pasientenes hjerner ikke lenger klarer å lage. Det er mangelen på dopamin som gjør det vanskelig for pasientene å kontrollere bevegelsene sine.
– Det er et utrolig spennende klinisk forsøk fra dyktige forskere, sier professor Morten Meyer fra Syddansk Universitet.
Han har ikke hatt noe med forsøket å gjøre, men forsker selv på stamceller og Parkinsons sykdom.
Han mener forskere fra Lund har vært pionerer på området siden de i 1980-årene transplanterte menneskelig abortvev inn i Parkinson-pasienter.
Den danske forskeren Agnete Kirkeby står i spissen for utviklingen av behandlingen, og forskergruppen har fått grønt lys til å teste teknologien.
Testet på mennesker
Forsøket er en såkalt fase 1/fase 2-studie, som betyr at det er et klinisk forsøk på mennesker.
Fordi det er et «first in human» -forsøk (FIH), altså den første utprøvingen av behandlingen på mennesker, involverer det bare åtte pasienter. Senere følger fase to til fire, som tester behandlingen på stadig flere pasienter.
Studien, som heter «STEM-PD Clinical Trial», er utviklet og finansiert i partnerskap med Novo Nordisk.
Les mer på: stem-pd.org.
Behandlingen kan bli revolusjonerende for Parkinson-pasienter.
– Målet er at cellene skal overleve i pasientene resten av livet, forklarer Kirkeby.
Erstatter medisin
I Danmark lever opptil 12.000 mennesker med Parkinsons sykdom. I hele verden er tallet mellom sju og ti millioner, ifølge den danske Parkinson-foreningen. Det som gjør sykdommen så alvorlig, er motoriske symptomer, skjelving, langsomme bevegelser og muskelstivhet.
Det er de symptomene de implanterte cellene skal gjøre noe med. Vi mennesker er nemlig utstyrt med nerveceller som produserer dopamin som vi trenger for å formidle de signalene som går fra tanken «nå vil jeg reise meg» til musklene som faktisk utfører handlingen.
De nervecellene dør hos pasienter med Parkinsons sykdom, og derfor får de problemer med bevegelsene.
I begynnelsen hjelper dopaminstyrkende medisin slik at de resterende nervecellene virker bedre. Men før eller siden dør de også.
Likevel fortsetter behandlingen, selv om den virker dårligere og dårligere. Imens må man leve med bivirkningene, blant annet kvalme og oppkast, ufrivillige bevegelser, grimaser, hallusinasjoner og søvnforstyrrelser.
– Det er særlig et problem hvis man får diagnosen tidlig, for da må man leve mange år med sykdommen, men også med bivirkninger, uten at effekten er spesielt god. Formålet med stamcellebehandlingen er at medisinene kan skiftes ut med nye, dopaminproduserende nerveceller, forklarer Agnete Kirkeby.
Ingen helbredelse
Det vil av opplagte årsaker kunne revolusjonere behandlingen av Parkinsons sykdom, men det vil ikke helbrede sykdommen, påpeker professor Morten Meyer fra Syddansk Universitet.
Andre forsøker det samme
Teknologien som ligger bak forsøket med å implantere celler i hjernen, er ikke ny. Det ble gjort forsøk allerede i 1990-årene. I Lund transplanterte man fostervev fra aborter til hjernen på Parkinson-pasienter.
Man fikk altså allerede for 30–40 år siden bevist at det er mulig, men selve fostervevet vanskelig å håndtere og få adgang til. Derfor har en rekke forskerteam over hele verden jobbet videre med teknologien. Blant annet finnes det forskergrupper i Japan og i New York, som jobber med behandlinger som kan brukes til hundretusenvis av pasienter.
De embryonale stamcellene som brukes i Lund, har den fordelen at de deler seg uendelig. Dermed har man i prinsippet nok stamceller til å behandle alle Parkinson-pasienter ut fra ett befruktet egg. Det vil antagelig også påvirke prisen på behandlingen.
– Noen ganger blir celletransplantasjon omtalt som en helbredelse. Det er det ikke, understreker han.
Det er en behandling man forventer vil gjøre noe med bestemte symptomer, spesielt bevegelsesforstyrrelser. Sykdommen vil fortsatt utvikle seg, og de andre symptomene vil ikke behandlingen gjøre noe med.
Derfor bruker Kirkeby heller ikke uttrykket «helbredende». Tross mange års forskning på Parkinsons sykdom, er det ikke funnet en behandling som kan stanse celledød i hjernen.
– Det beste ville være å stanse celledøden. Men det kan ikke vår behandling gjøre, bekrefter Kirkeby.
– Men det er nettopp derfor det er viktig å utvikle en behandling som kan reparere hjernen, forklarer hun.
Derfor kaller forskergruppen det for en regenerativ behandling.
Selv om Kirkeby og de andre forskerne klarer behandle motoriske problemer, er det andre komplikasjoner pasientene kan bli rammet av, inkludert smerter og demens. Pasienter med Parkinson har fire til seks ganger høyere risiko for demens, ifølge Videnscenter for Demens.
Hjernen avstøter ikke celler
Men er det risiko ved selve transplantasjonen?
Det er det alltid ved et slikt inngrep, forklarer professor Morten Meyer, men han er ikke bekymret. Selv om man i prinsippet kan forestille seg flere problemer, for eksempel:
- Hvis stamcellene som allerede har evnen til å dele seg, fortsetter å gjøre det.
- Uønskede celler kommer inn i hjernen.
- Mottakerhjernens immunforsvar avstøter donorcellene.
– Det er klart at det ved en hjerneoperasjon er risiko for blødning eller infeksjon. Men de andre tingene har man løst. Det er mest et spørsmål om cellene overlever og integreres hensiktsmessig i hjernen.
Agnete Kirkeby forklarer at det ligger lange og mange forsøk bak sikringen av at de umodne nervecellene nettopp ikke deler seg uhemmet i mottakerhjernen (1, 2, 3).
Og i hjernen er det ikke så stor fare for avstøting, forklarer hun. Ved organtransplantasjon må pasientene ha immundempende medisin resten av livet. Kirkeby mener at pasientene i hennes forsøk kan nøye seg med tolv måneder (1, 2).
– Hjernen er et organ med lav immun-aktivitet, forklarer hun.
Forskerne har satt i gang det kliniske forsøket og holder på å rekruttere pasienter. Deretter starter transplantasjonene, antagelig i begynnelsen av 2023, melder Kirkeby.
Referanser:
Agnete Kirkeby mfl.: Predictive Markers Guide Differentiation to Improve Graft Outcome in Clinical Translation of hESC-Based Therapy for Parkinson’s Disease. Cell Stem Cell, 2016. DOI: 10.1016/j.stem.2016.09.004
Sara Nolbrant, Agnete Kirkeby mfl.: Generation of high-purity human ventral midbrain dopaminergic progenitors for in vitro maturation and intracerebral transplantation. Nature Protocols, 2017. (Sammendrag) DOI: 10.1038/nprot.2017.078
Shane Grealish, Agnete Kirkeby mfl.: Human ESC-Derived Dopamine Neurons Show Similar Preclinical Efficacy and Potency to Fetal Neurons when Grafted in a Rat Model of Parkinson’s Disease. Cell Stem Cell, 2014. DOI: 10.1016/j.stem.2014.09.017
Wen Li mfl.: Extensive graft-derived dopaminergic innervation is maintained 24 years after transplantation in the degenerating parkinsonian brain. Neuroscience, 2016. DOI: 10.1073/pnas.1605245113
Roger A Barker mfl.: Fetal dopaminergic transplantation trials and the future of neural grafting in Parkinson's disease. Lancet Neurology, 2013. (Sammendrag) DOI: 10.1016/S1474-4422(12)70295-8
Sara Nolbrant, Agnete Kirkeby mfl.: Generation of high-purity human ventral midbrain dopaminergic progenitors for in vitro maturation and intracerebral transplantation. Nature Protocols, 2017. (Sammendrag) DOI: 10.1038/nprot.2017.08
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
Kan brukes til andre sykdommer
De embryonale stamcellene som brukes i forsøket, kan bli til alle typer av celler i kroppen, både hjerte-, lunge-, lever-, nyre-, muskel- og blodceller samt dopaminproduserende nerveceller.
Derfor kan teknologien i prinsippet brukes til en lang rekke andre sykdommer og tilstander der man har behov for en regenerativ – altså reparerende – behandling.
Det har for eksempel nylig kommet data fra et forsøk i California der forskere har transplantert en type nerveceller som demper hjerneimpulser som ikke er hensiktsmessige og som blant annet fører til epilepsi. Forsøkspasienten gikk fra 30 epileptiske anfall i måneden til under to.
Kilde: Neurona Therapeutics
