Mange som smittes av koronaviruset sars-cov-2 får bare milde symptomer, mens andre blir alvorlig syke og må ha behandling på sykehus.
Noen av pasientene med alvorlig covid-19-sykdom har også vist symptomer på at hjernen ikke fungerer som den skal. Dette er ikke utbredt, men det forekommer.
Forskere ved Sahlgrenska akademin ved Gøteborgs universitet har nå påvist to stoffer som lekker ut fra hjernen hvis den får en skade, hos covid-19-pasienter.
Funnet er publisert i tidsskriftet Neurology denne uken.
Påvirker hjernen mer enn andre virusinfeksjoner
- Dette er en interessant studie som viser påvirkning på hjernevev under covid-19, skriver Anne Hege Aamodt, overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet i en e-post til forskning.no.
Hun er også leder for Norsk nevrologisk forening.
Det er velkjent at alvorlige infeksjoner gir en påvirkning på nervesystemet der symptomer som hodepine, svimmelhet, påvirket bevissthet eller forvirring er vanlig, forklarer hun.
- Men erfaringene så langt tyder på at påvirkning på hjernen er vanligere ved covid-19 enn ved mange andre virusinfeksjoner. Sars-cov-2 ser ut til å ha en lignende virkning på hjernevev som andre koronavirus, sier Aamodt.
Svimmelhet, hodepine, svekket syn
I en studie fra Wuhan hadde 36 prosent av 214 covid-19-pasienter nevrologiske symptomer.
Dette var symptomer som svimmelhet, hodepine, påvirket bevissthet, svekket lukt, smak eller syn.
Slike symptomer gjaldt 45 prosent av dem med alvorlig forløp, og 30 prosent av dem med mindre alvorlig covid-19 sykdom.
Hjerneslag eller epileptiske anfall forekom hos de med alvorlig covid-19-sykdom.
Du kan lese mer om hvordan hjernen påvirkes av covid-19 i denne kommentaren på Tidsskrift for Den norske legeforening.
Fant tegn på skade selv ved moderat sykdom
De svenske forskerne undersøkte blodprøver fra 47 pasienter med covid-19-sykdom. Av disse var ni pasienter moderat syke av covid-19. 18 var alvorlig syke og fikk respiratorbehandling.
20 personer med bare milde symptomer deltok også.
Blodprøvene ble tatt ved innleggelsen og igjen etter 11 dager.
Forskerne analyserte blodplasmaet med svært følsomme metoder, på jakt etter kjemiske tegn til hjerneskade. De sammenlignet resultatene med blodprøver fra 33 friske personer i samme alder i en kontrollgruppe.
Det de fant, var GFAp, gliafibrillært surt protein, som er en såkalt markør på skade. Dette finnes normalt i hjernens stjerneceller, men lekker ut ved skade eller overaktivering av hjernen.
Nivåene av proteinet var høyt hos de alvorlig syke i starten, men sank slik at det var lavere ved andre gangs blodprøvetaking.
Selv hos noen med moderat covid-19-sykdom fant forskerne dette nevrokjemiske tegnet på hjerneskade.
Dette var pasienter som var innlagt på sykehus, men som ikke behøvde respiratorhjelp.
Fant lekkasje av stoff i respiratorpasienter
Den andre såkalte biomarkøren som forskerne fant, var NfL, nevrofilament light. Dette stoffet er normalt inne i nevron-utløperne, som sender eller mottar signaler fra eller til nevronene. Stoffet har som oppgave å stabilisere utløperne.
Også dette stoffet lekker ut i blodet om nevron-utløperne skades.
Hos de fleste pasientene som måtte ha respiratorbehandling, økte konsentrasjonen av NfL. Det var tydelig at økningen hadde sammenheng med hvor alvorlig syke pasientene var.
Nivået av dette stoffet sank heller ikke mellom første og andre gangs prøvetaking.
- Økningen av særlig NfL over tid er høyere enn hva vi har sett i tidligere studier fra intensivbehandling. Det tyder på at covid-19 i seg selv kan gi en hjerneskade, sier Henrik Zetterberg som ledet studien, i en pressemelding.
Han er professor i nevrokjemi ved Sahlgrenska akademin.
Men Zetterberg kan ikke si om det er viruset eller immunforsvaret som er årsaken til skaden.
- Det er foreløpig uklart, og mer forskning trengs for å kunne si mer om det, sier han.
Vet ikke hvor lenge skaden varer
- Dette er den første studien av nevrofilamenter hos covid-19-pasienter, og kommer fra miljøet rundt Zetterberg som har drevet fram denne metoden, forklarer Anne Hege Aamodt til forskning.no.
Tidligere studier på flere andre nevrologiske sykdommer viser også at proteinet nevrofilamenter er en markør for skade av nevroner.
Nevrofilamenter er et sylindrisk protein i nevroner og kan måles i blod. Dermed er de en god markør for påvirkning av hjernen.
Men man vet ennå ikke om påvirkningen av hjernen er langvarig. Akkurat hvor lenge skaden på vevet i hjernen varer, pågår det studier på nå.
Norske, nevrologiske avdelinger leder nå en nasjonal studie sammen med psykiatere og nevropsykologer, for å kartlegge dette, forteller Aamodt.
Bør overvåke for å unngå hjerneskade
Professor Magnus Gisslén ved Sahlgrenska akademin mener man bør ta slike blodtester for å overvåke moderat og alvorlig syke covid-19-pasienter. Dermed kan man kanskje redusere risikoen for hjerneskade.
Han er også overlege ved infeksjonsklinikken på Sahlgrenska Universitetssjukehuset Östra.
- Det ville vært veldig interessant å se om NfL-økningen kan bremses med nye behandlinger, som for eksempel med den foreslåtte behandlingen med dexametason, sier han i pressemeldingen.
Nylig hevdet britiske forskere ved University of Oxford at legemiddelet dexametason kan redusere dødeligheten hos covid-19-pasienter. Dette er et billig steroid som virker betennelsesdempende. Les om den britiske studien på NRK.
Den britiske studien er ennå ikke publisert, og mange har kritisert forskerne for å gå ut med funn før studien er publisert.
Referanse:
N. Kanberg mf: Neurochemical evidence of astrocytic and neuronal injury commonly found in COVID-19. Sammendrag. Neurology, 16. juni 2020.
