Ekstra smarte eller ufortjent plassert på pidestall? En ny studie undersøker intelligensen til rakettforskere og hjernekirurger.

Er rakettforskere og hjernekirurger egentlig så smarte?

– Du trenger ikke være rakettforsker eller hjernekirurg for å skjønne det! sier vi. Men skjønner disse ingeniørene og kirurgene egentlig mer enn oss andre? Forskere har undersøkt saken.

Vi har nok lånt uttrykkene fra engelsk. Men et raskt Google-søk viser at de lever i beste velgående også her til lands:

– Det er ikke akkurat rakettforskning, sier vi og mener at saken ikke er særlig komplisert.

Eller:

– Du trenger vel ikke være hjernekirurg for å fatte det!

Uansett språk, forteller uttrykkene at vi anser rakettforskere og hjernekirurger som smartere enn resten av oss.

Men er de virkelig det?

Og i så fall, er det forskjell mellom dem? Er for eksempel hjernekirurgen enda gløggere enn rakettforskeren?

Det har en gruppe hjernekirurger forsøkt å finne ut av.

Testet ingeniører og kirurger

Inga Usher fra britiske National Hospital for Neurology and Neurosurgery og hennes kollegaer kontaktet flere foreninger innen nevrologi og astronomi for å finne de riktige fagfolkene.

Slik rekrutterte de 329 romfart-ingeniører og 72 hjernekirurger, som deltok i en nettbasert test.

Deltagerne fikk bryne seg på alt fra 3D-pusleoppgaver til tester av hvor godt de skjønte vanskelige ord.

Etterpå kunne Usher og co sammenligne resultatene mellom de to yrkesgruppene.

Dessuten hadde forskerne tilgang til data fra the Great British Intelligence Test, der 250.000 briter har gått igjennom lignende oppgaver på nettet. Slik var det mulig å finne ut hvordan de to yrkesgruppene lå an sammenlignet med folk flest.

Minimale forskjeller

Resultatet viste at det var forbausende lite forskjell mellom gruppene av fagfolk.

Hjernekirurgene var litt bedre på å løse språk-oppgaver, mens ingeniørene var flinkere til å løse oppgaver med figurer i to og tre dimensjoner. Men ellers var det ingen av fagfolkene som skilte seg ut.

Men hva når man sammenligner med folk flest?

Vel.

Det kan se ut som om språket vårt kanskje trenger noen bedre uttrykk.

Resultatene viste nemlig at det ikke var noen forskjell på evnen til å løse problemer hos romfart-ingeniører og gjennomsnittet av befolkningen.

Når det gjaldt hjernekirurgene, fant forskerne visse forskjeller. Sammenlignet med folk flest var hjernekirurgene gjennomsnittlig kjappere til å løse oppgaver. Men de var tregere til å huske ord.

Kanskje ikke helt representativt

Så altså: Hvis du vil si at det ikke spiller noen rolle hvor fort du gjør en oppgave, kan du fortsatt si:

– Du trenger ikke akkurat være hjernekirurg for å klare det!

I alle andre tilfeller er det ingen grunn til å hausse opp verken rakettforskere eller hjernekirurger, skriver Usher og co i julenummeret av tidsskriftet BMJ.

De vedgår riktig nok at studien har visse svakheter, for eksempel at deltagelsen i the Great British Intelligence Test er frivillig. Det er dermed mulig at deltagerne ikke helt representerer gjennomsnittet i befolkningen.

Men de står fast på konklusjonen:

Alt i alt er det lite som taler for at verken hjernekirurger eller rakettforskere skiller seg nevneverdig ut fra røkla.

Referanse:

I. Usher m.fl., “It’s not rocket science” and “It’s not brain surgery”—“It’s a walk in the park”: prospective comparative study, BMJ, desember 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS