Spør en forsker: Går det an å være synsk?

SPØR EN FORSKER: Er det mulig å ha telepatiske evner eller å konversere med de døde?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Alternativmessa trekker tusenvis av nordmenn. I dag åpner messa på Lillestrøm - der kan du både få sjamanistisk rådgivning og bli spådd i tarotkort. Men er det mulig å være synsk, sett i fra forskernes side?

Vi spør en kulturhistoriker, en psykolog som tester såkalt klarsynte, og rettsmedisiner Inge Morild ved Gades Institutt på Universitet i Bergen.

Morild ledet undersøkelsen av hjernen til den kjente og påstått synske kvinnen, Anna-Elisabeth Westerlund, etter hennes død i 1995.

- Westerlund mente selv at sansen satt i pannelappen. Vel, vel, det kan jo hende at den gjør det, sier Morild til forskning.no.

Men ingen har så langt klart å bekrefte at det finnes noe sånt som synske evner. Derimot har enkelte en god intuisjon, eller er kjempeflinke til å stille lure spørsmål, mener engelsk synskhetsforsker.

Samme hjerne – ulik bruk?

Morild og kollegaene fant ikke noe uvanlig i hjernen til Westerlund, selv om de saumfôr de tynne skivene den hadde blitt skåret opp i, under mikroskop.

- Nei, ikke noe annet enn vanlige aldersforandringer. Men det hadde vi heller ikke ventet – jeg kan ikke tenke meg at det skulle være strukturelle avvik i hjernen til mennesker med synske evner, sier han.

Morild er av den oppfatning av hjernene våre stort sett er like, men han tror at vi bruker dem forskjellig.

Anna-Elisabeth Westerlunds dypeste ønske skal ha vært å få aksept i forskermiljøene for at ideen om synskhet var et fysisk fenomen i hjernen, og donerte selv hjernen sin til Universitetet i Bergen.

- Men det hadde fremdeles vært interessant hvis noen ville se nærmere på personer som har slike evner, mens de er i live, sier han til forskning.no.

Ble forbløffet over Westerlund

Enkelte mennesker hevder at de har hatt snodige evner hele livet, og noen ganger kan det virke som om de har rett. (Foto: www.colourbox.no)

Gjennom en bekjent fikk Morild være med på en seanse med Westerlund mens hun ennå levde.

- Jeg tenkte det kunne være spennende, og under besøket ble jeg sittende ved siden av henne. Jeg hadde tatt med meg et enkelt mikroskopi-slide med vev i fra en etterforskning, og spurte henne av interesse om hun fikk noen følelser for det.

- Hun ante ikke hva hun så på, men sa blant annet at hun så en jente, mye blod, og beitemark. Vevsnittet var fra offeret i en profilert drapssak, og Westerlund beskrev åstedet, forteller Morild, som reagerte med forbløffelse på Westerlund beskrivelse.

- Jeg syntes det var helt ufattelig, men jeg hadde også hørt mange andre, liknende historier, sier han.

Men har man klart å bekrefte at noen mennesker kan se ting andre ikke ser, og fornemmer de døde? - Nei, mener psykologiprofessor Christopher French.

Les hva forskning.no tidligere har skrevet om hans forskning.

Inge Morild (Foto: Kim Andreassen/ på Høyden)

Jobber med å teste synske

French jobber på Anomalistic Psychology Research Unit ved Goldsmiths University of London, som er et av de ganske få forskningsstedene i verden der de systematisk tester personer som hevder å ha paranormale evner.

- Men anomalistisk psykologi er et voksende fagfelt, sier han.

Oversatt betyr anomalistisk psykologi abnormal eller avvikende psykologi. Paranormalt blir det dersom det ikke er mulig å finne noen normal forklaring på et fenomen, mener French.

Forskerne på fagfeltet jobber ut i fra hypotesen om at det ikke går an å være synsk, eller “psychic” på engelsk, og forsøker å finne normale forklaringer på at noen kan synes å ha egne evner. Han er også personlig svært skeptisk.

- Hvis halvparten av det disse menneskene hevder de klarer hadde vært sant, hadde vi nå visst at det gikk an å være synsk, ikke bare lurt på det, sier French.

Christopher French da forskning.nos journalist møtte ham i London i 2008. (Foto: Ingrid Spilde)

Selv om forskningen bare har eksistert i ganske kort tid, har det gjennom forsøk kommet fram en rekke mulige forklaringer innenfor rammen av det normale.

- Det kan være hukommelsesforstyrrelser, hallusinasjoner, i tillegg til at vi mennesker kan bli sterkt påvirket av hva andre sier til oss, sier han.

- Pleier å mislykkes i tester

TV-programmer der påstått synske skal løse opp i krimfloker kan virke overbevisende på selv den mest kritiske seer.

Historier som Morilds om Anna-Elisabeth Westerlund har French hørt mange av – men mener man ikke kan stole på at noe paranormalt faktisk har skjedd, før det bekreftes i eksperimenter.

- Det er typisk at de som hevder de er synske ikke presterere særlig bra i slike tester, sier French.

Har du blitt overbevist av spåkoner, for eksempel på alternativmesser? Du er i så fall ikke den eneste. (Foto: www.colourbox.no)

Kollegaen hans, professor Richard Wiseman, utførte en slik test på en gruppe mennesker som hevdet å ha synske evner, og en gruppe studenter.

De fikk føle på gjenstander som var knyttet til noen spesielle kriminalsaker.

- Faktisk kunne han se en forskjell i resultatene, men det var studentene som traff best! sier French.

Ville bevise synskhet og få premie

I fjor arrangerte også forskerne et eksperiment på Goldsmiths, der den engelske kvinnen Patricia Putt, som jobber profesjonelt som medium blant annet på TV, ble satt på prøve etter sitt eget ønske.

Hvis hun hadde lykkes, ville hun ha innkassert premien på en million dollar som den skeptiske magikeren og utbryterkongen James Randi og fondet hans har utlovet til den som kan bevise at det finnes paranormale krefter i et kontrollert eksperiment.

Anne Eriksen (Foto: UiO)

Ti frivillige fikk etter tur på seg en litt uvanlig forkledning; finlandshette, solbriller med strikk rundt hodet, en enorm kappe og en nummerlapp på ryggen. De skulle sitte med ryggen vendt mot Putt, tre meter unna henne.

Hun kunne be om en stemmeprøve - de frivillige leste en bestemt test, og ut fra det beskrev Putt personene så godt hun kunne. Etterpå skulle de selv lese alle beskrivelsene hennes, og peke ut den som passet best på dem selv.

Putt godkjente selv forholdene for forsøket, og dersom hun klarte å beskrive fem av personene, ville hun innkassere premien. Resultatet ble at kun én av personene kjente seg igjen i riktig beskrivelse, og premien er fremdeles i banken.

Lure spørsmål

Christopher French tror mange av de som opptrer som medier på TV, og som formidler det de sier er beskjeder fra døde, blant annet kan kunsten å stille smarte spørmål.

- De for eksempel spørre: Faren din – var han av den ryddige typen? Uansett hva du svarer, kan de følge opp på en overbevisende måte. Du kan si nei. Da kan de si: Nei, han la fra seg tingene sine over alt, gjorde han ikke?

Hvis du sier ja, kan de si; Ja, jeg får en følelse av det, ja…

En kvinne fikk under et slikt TV-show møte en som hevdet han var synsk. Etter at han hadde “lest” henne, sa kvinnen at hun var forbløffet over at han visste at hennes mors navn var Sheila, forteller French.

- Men faktisk sa han mange navn før han kom opp med Sheila, og kvinnen sa, “Ja, det er moren min!”

- Noen tror nok at de er synske, mens andre er rett og slett bevisst uærlige, sier French.

Men ikke alle studier er like avkreftende til synskhet som French sine. Les artikkel i The Journal of Personality and Social Psychology, som kom forskning.no for øret i form av et twittertips.

Kan det være intuisjon?

Han forteller at det er blitt gjort en del forskning som tyder på at noen har bedre evne enn andre til å plukke opp informasjon ubevisst. Dette kan gi en illusjon av paranormale krefter, ifølge French.

Han og to kolleager ba i 2002 noen forsøkspersoner om å sette seg foran en pc-skjerm, der de fikk beskjed om å på forhånd gjette hvilket av fem symbol som ville komme opp på skjermen.

Det deltakerne ikke visste var at symbolet i halvparten av tilfellene ble forhåndsvist for dem på skjermen i et så raskt glimt at de ikke merket det.

Før testen hadde de frivillige fylt ut et skjema som ga en indikasjon på hvor tilbøyelige de var til å tro på det paranormale.

De som hadde tilbøyelighet til dette, klarte oftere enn de andre å gjette hvilket symbol som ville komme, i testen der symbolet var vist lynraskt på skjermen I forkant.

- Men de gjorde det ikke bedre enn de andre i testen der symbolet ikke ble forhåndsvist, sier French.

Han mener funnene tyder på at det noen ganger kan være riktig å stole på intuisjonen, men den kan også kan lede deg galt avsted, påpeker han.

- Det støtter også at du antakeligvis kan trene opp intuisjonen din, sier han.

Historier om norske synske

Om synskhet, eller det som på engelsk kalles psychic ability, ikke kan bevises, har dette fenomenet i alle fall vært viktig for folk i historiens løp, også i Norge, ifølge Anne Eriksen.

Hun er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Kulturhistorikere har en helt annen innfallsvinkel til synskhet enn French og hans kollegaer.

- Heldigvis trenger ikke vi å forholde oss til om det er mulig å være synsk eller ikke – det som interesserer oss er hvordan forestillinger om synskhet har kommet til uttrykk.

- At folk har trodd på at det går an å være synsk, og også handlet ut fra det er helt sikkert, sier hun.

Eriksen ser den norske synskhetstradisjonen som todelt. Delvis dreier den seg om fortellingen om konkrete personer, som Snåsamannen og Anna-Elisabeth Westerlund.

- Altså personer som ser ting andre ikke ser. Fortellingene som finnes gjelder som regel konkrete tilfeller der folk har fått hjelp, sier Eriksen.

”Se tyven” med Svartebok

- Den andre delen av norsk synskhetstradisjon er det man finner i Svartebøkene.

I Norge har man bevart den eldste kjente Svarteboka i Norden; Vinjeboka fra slutten av 1400-tallet. Den ble tatt vare på i 300 år, og ble funnet i Vinje stavkirke da bygget ble revet i 1796.

I slike bøker finner man blant annet oppskrifter på hvordan man kan bli synsk en gang for alle, eller i en bestemt situasjon.

Det er for eksempel noe som heter ”se tyven”, hvor det beskrives et ritual som skal utføres, med bestemte ord som skal fremsis for at man skal kunne se den som har stjålet noe fra en eller forårsaket sykdom på dyr eller mennesker

- Før var kunnskap om ukjente og skjulte sammenhenger i naturen en del av en lærd tradisjon. Hvis du ser på renessansen, og på begynnelsen av den vitenskapelige revolusjonen, var det en måte å se sammenhenger på.

- De som opererte med det kalte det naturlig magi, forteller Eriksen.

Populært igjen?

Flere og flere forsker nå innen for anomalistisk psykologi, ifølge Christopher French.

Nå skal det det også bli mulig for elever i England å velge faget som en del av sin A-level, et skolenivå som må gjennomføres for at de skal kunne begynne på universitetet.

- Unge mennesker er jo veldig interessert i temaet, og faget er dessuten en fantastisk måte å lære dem kritisk tenkning, sier French, som også skal starte et masterprogram i fagfeltet.

Det er dessuten flere fenomener igjen som kan være spennende å undersøke på fagfeltet, ifølge French.

- Det kan alltid komme noen som har nye teknikker å teste med, og man kan alltid si at funnet av noe paranormal kan være like rundt hjørnet, sier han.

Psykologen vil ikke spekulere i hva et eventuell paranormalt funn kan komme til å være, hvis de finner det.

- Det kan vi først begynne å bekymre oss for hvis vi finner at det faktisk må være ikke-normale krefter i bildet. Nå tenker jeg ikke så mye på problemstillingen.

- Jeg tror den store majoriteten av mennesker som sier de har paranormale evner, i virkeligheten ikke har det, sier han.

- Folk vil så gjerne tro det vil tro det

Mennesker ønsker å tro at det finnes paranormal aktivitet, og at enkelte mennesker kan formidler det til resten av oss, tror han.

Han mener at dette ønsket springer ut fra mange årsaker, og at den mest overfladiske er at tanken på for eksempel å kunne snakke med de døde gjør verden til et mer spennende sted.

- På et dypere nivå er det nok slik at vi ikke liker tanken på vår begrensede tid her på jorda, og vi har en trang til å forestille oss et liv etter døden, sier French.

Han mener det skal ikke så mye til for å overbevise oss mennesker om at døden ikke er slutten.

- Det er vel ingen av oss som liker tanken på at vi aldri skal treffe igjen eller prate med våre kjære som vi har mistet.

- Ironien er at vi aldri vil kunne bevise at det ikke finnes paranormale fenomener, sier French.

Oppdatert 19.10.10, kl.13:30

Powered by Labrador CMS