Det finnes sannsynligvis en fysiologisk forklaring på hvorfor de fleste av oss av og til drømmer at vi faller.
(Foto: frenky362 / Shutterstock / NTB)
Hvorfor faller jeg i drømme?
Det er vanskelig å forske på drømmer – men søvnforskere har en vitenskapelig forklaring på hvorfor de fleste av oss opplever den ubehagelige drømmen om å falle.
Plutselig faller du. Adrenalinet pumper,
og med et rykk ... våkner du opp i sengen.
Den ubehagelige drømmen om å falle er noe de fleste har opplevd. En av dem er Jacob Pedersen, som har følgende spørsmål:
«Finnes det en vitenskapelig forklaring på hvorfor vi drømmer at vi faller, og skjer det noe spesielt i hjernen eller kroppen når vi drømmer det?»
Godt spørsmål! Vi har sendt det videre til to ledende søvnforskere.
Vanskelig forskning
Drømmer er ofte usammenhengende, og når vi
våkner, glemmer de fleste av oss umiddelbart hva vi nettopp har drømt om.
Det gjør det svært vanskelig å forske på
drømmer, sier Birgitte Rahbek Kornum, førsteamanuensis ved Institut for
Neurovidenskab ved Københavns Universitet.
Likevel finnes det en vitenskapelig teori
om hvorfor vi har drømmer der vi faller.
Misforståelser i hjernen
Søvnens fire stadier
Når vi sover, befinner vi oss ifølge søvneksperter enten i ikke-REM-søvn, der vi vanligvis ikke drømmer, eller i REM-søvn, der vi drømmer.
- Går vi dypere inn i søvnen, deles den inn i klassiske søvnsykluser av 90 til 110 minutters varighet som beveger seg inn og ut av fire ulike søvnstadier:
Søvnstadium 1: Døsighet
- Søvnstadium 2: Lett søvn
- Søvnstadium 3: Dyp søvn eller SWS (slow-wave sleep)
- Søvnstadium 4: REM-søvn (Rapid Eye Movement), der de fleste drømmer finner sted.
For å forstå sammenhengen, må vi se
nærmere på to fenomener: muskelspenninger og søvnrykninger.
– Vi vet at muskelspenninger avtar i
overgangen mellom våkenhet og søvn fordi den sensoriske og motoriske
aktiviteten i kroppen endrer seg, forklarer Poul Jennum, professor og overlege
ved Dansk Center for Søvnforstyrrelser.
Vi blir med andre ord mer avslappet når
søvnen innhenter oss. Muskelspenningene avtar ytterligere når vi beveger oss
mellom den dype søvnen, der vi normalt ikke drømmer, og REM-søvnstadiet, der
drømmer oftest forekommer.
Det er helt naturlig at muskelspenningen
synker under søvnen, og når det skjer, kan sanseorganene i muskler og sener
utløse «refleksrykninger» eller «søvnrykninger» i kroppen, altså ufrivillige
reaksjoner, sier Birgitte Rahbek Kornum.
Man tror at rykningene kan skape en
misforståelse i hjernen om at man er i ferd med å falle, forklarer hun.
Gjenkjennelig følelse
Søvnrykninger er ikke bare kjent fra
drømmenes verden. Når vi snubler eller faller i våken tilstand og kortvarig
mister kontakten med underlaget, reagerer kroppen på samme måte.
– I slike situasjoner synker også
muskelspenningen, og kroppens refleksbaner sørger for at du gjør et rykk med
kroppen slik at du kan ta imot deg i fallet, forklarer Kornum.
Hun forklarer at kroppen hele tiden skaper
bilder av det vi opplever og de signalene vi føler.
– Derfor tror jeg det gir mening at vi
under søvnen tolker et fall i muskelspenningen som et faktisk fall som går inn
i drømmen, og så det rykket som vekker deg.
Hvorfor ikke hver natt?
Hvis denne vitenskapelige teorien stemmer,
kan man være fristet til å spørre hvorfor vi ikke drømmer at vi faller hver
gang vi beveger oss inn i søvnen.
Men det vet vi ikke, sier Birgitte Rahbek
Kornum.
Det kan være at det finnes mekanismer som
sørger for at disse «søvnrykningene» normalt ikke oppstår, mener hun.
Ifølge Poul Jennum er det ingen grunn til
å være bekymret for falldrømmer, selv om det er ubehagelig. Drømmer om å falle
er helt normalt og ufarlig.
– Det er et rent sansemotorisk fenomen.
Det er noe nesten alle drømmer om fra tid til annen, avslutter han.
Tidspunkter da du oftest faller inn i drømmer
Det er ikke vitenskapelig bevist når vi oftest drømmer om å falle. Men hvis den vitenskapelige teorien som forklares i artikkelen er riktig, vil drømmen om å falle typisk inntreffe akkurat idet vi sovner eller i løpet av de to siste timene av søvnen. Det er tilfeller der vi gjentatte ganger svever mellom dyp søvn der vi sjelden drømmer og REM-søvn der vi oftest drømmer.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken påS videnskab.dk her.