Heltene blir populære og får bedre sjans hos det motsatte kjønn. (Foto: Microstock)
Heltene blir populære og får bedre sjans hos det motsatte kjønn. (Foto: Microstock)

Er du en helt eller en feiging? Hjernen avslører deg

Hvorfor setter vi noen ganger livet på spill for å redde fremmede? Ny studie viser at spesielle cellenettverk i hjernen kan være avgjørende.

Publisert

Virtual Reality

Med virtual reality skaper datamaskin en illusjon om en annen verden. Man bruker typisk en dataskjerm som dekker hele synsfeltet inne i en hjelm eller stor brille.

Man kan også brukes sensorer på kroppen for å skape en forbindelse med sin egen kropp.

Mennesker er noen underlige dyr. Vi kan finne på å hjelpe fremmede, selv om det innebærer at vi setter vårt eget liv på spill. Tenk for eksempel på brannmenn.

Men hvorfor er det slik?

En ny studie viser at forskjellige områder i hjernen ser ut til å være avgjørende.

De som oppførte seg heroisk, hadde aktivitet i et annet område av hjernen enn de som valgte å tenke på seg selv.

De forskjellige områdene i hjernen sier noe om hvordan vi oppfatter situasjonen, og hvilken informasjon hjernen vår legger vekt på, argumenterer forskerne bak studien.

– Salience-nettverket øker synligheten av inntrykk fra omgivelsene og kan være med på å fremheve faren ved en situasjon. Mens de områdene som er aktive når folk oppfører seg uselvisk, er forbundet med evnen til å se en situasjon fra andres perspektiv, sier en av forskerne, Giogia Silani, på det italienske universitetet Sissas hjemmeside.

Forskerne vet imidlertid ikke hvor stor innvirkning nettverkene har for valget.

Helter får mer sex

– De forskjellige typene aktivitet i hjernen kan avspeile psykologiske mekanismer som har oppstått gjennom evolusjonshistorien. Det er atferd man ser i alle kulturer, sier Michael Bang Petersen, professor ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet. Han forsker selv på evolusjonens innflytelse på våre politiske meninger og resonnementer.

Evolusjonen favoriserer karaktertrekk som gir en fordel for reproduksjon og overlevelse.

Og hvis du redder et barn fra å drukne, forventer du ikke at barnet betaler deg tilbake. Så hvorfor gjør man det?

Mennesker som har utvist helteatferd, har kanskje blitt populære i gruppen og hatt flere seksuelle partnere, mener Petersen.

– Gruppemedlemmene vil at noen ofrer seg for andre. Og det er kanskje derfor vi er motivert til heltegjerninger. Hvis man ser på mennesker som fortsatt lever i stammer, så ser man at den beste og modigste krigeren har flere seksuelle partnere, og at barna hans har bedre sjanser for å overleve, sier Petersen.

Helteatferd er spesielt menneskelig

Andre dyrearter, som aper og vampyrflaggermus, kan også finne på å hjelpe hverandre. Men det er som regel i form av mat eller seksuelle ytelser som kan gjengjeldes.

–  Helteatferd er karakteristisk ved oss mennesker, siden belønningen kommer fra hele gruppen og ikke bare fra den som blir reddet, konstaterer Petersen.

– Det skal noe ekstra til før vi handler på en måte som er bra for noen andre enn oss selv, for eksempel belønning fra samfunnets side, sier Petersen.

– Soldater hedres soldater for heltemodig innsats. Det motiverer oss alle til en atferd som er konstruktiv for samfunnet.

Mennesker er også egoister

Likevel oppfører vi oss sjelden som helter hvis faren er for stor, mener Petersen.

– Psykologien vår er basert på evolusjonen. Så hvis vi velger å ikke risikere livet, er det fordi vi setter sitt eget liv høyere enn æren, sier Petersen.

Den italienske forskergruppen skannet forsøkspersonenes hjerner mens de var iført virtual reality-briller og hodetelefoner. De skulle flykte ut av en brennende bygning.

På veien ut møtte de et menneske som trengte hjelp.

Noen av deltakerne valgte å løpe videre, mens andre valgte å risikere livet for å hjelpe. Før deltakerne traff valget, kunne forskerne se en tydelig forskjell i hjerneaktiviteten hos deltakerne.

– Virtual reality kan være en god måte å undersøke atferd på, uten å utsette deltakerne for en virkelig fare. Denne typen forskning kan hjelpe oss med å forstå den menneskelige natur, sier Michael Bang Petersen.

Referanse:

Marco Zanon mfl: Brain activity and prosocial behavior in a simulated life-threatening situation, NeuroImage (2014), DOI: 10.1016/j.neuroimage.2014.04.053 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.