Det er den delen av hjernen som kontrollerer motivasjon og følelser som blir mer aktiv når vi møter mennesker som ligner på oss.

Forskere fra National Institute of Mental Health i USA har vurdert den sosioøkonomiske statusen til 23 personer og deretter gitt dem informasjon om folk som er av relativt høyere, lavere eller samme klasse.

Brukte MR til å måle hjerneaktivitet

Underveis har de med en MR-skanner målt aktiviteten i en del av hjernen som heter ventral striatum. Dette området styrer motivasjonen og hva som setter følelsene våre i sving.

Forsøkene viste at jo tettere personen de så på var i sosial klasse, jo mer aktivitet var det i dette området av hjernen.

- Måten vi oppfører oss på når vi møter folk, henger ofte sammen med deres sosiale status i forhold til vår egen status. Derfor er informasjon om status veldig viktig for oss, sier Dr. Caroline Zink til The Telegraph.

- Tiltrekkes av samme klasse

Forskningen viser at hjernen til folk med høy sosial status lyser opp når de møter andre mennesker med høy sosial status, og folk med lavere sosial status lyser opp når de møter andre med samme bakgrunn som dem selv.

- Dette er kjempegøy å høre! Det bekrefter forhold som vi kjenner fra undersøkelser basert på spørreskjemaer. Det er moro at vi finner det samme i en studie som har brukt hjerneskanning, sier psykolog Andreas Løes Narum til NRK.no.

- Kan være evolusjonsbetinget

Han har utviklet et machingsystem ved å intervjue 1000 par.

Basert på psykologi kan han regne ut om personer passer sammen, og om de vil bli lykkelig.

Han har funnet ut at like barn leker best.

- Det viser seg igjen og igjen at krake søker make. Hvis vi finner igjen dette på nevronivå, er det gode sjanser for at mekanismen er evolusjonsbetinget. Det gir trygget overfor eksterne grupper eller farer å koble seg sammen med noen, sier Løes Narum.

Han forklarer videre at dette også er interessant fordi vi blant annet også ansetter folk og velger venner som er lik oss selv.

Sosial status kan endre seg

Men vår sosiale status kan endre seg over tid, og det samme gjør folk vi assosierer oss med.

- Som mennesker har vi kapasitet til å vurdere våre omgivelser til å finne ”riktige” følelser og oppførsel. Vi er ikke statiske og kan tilpasse oss avhengig av omstendighetene, sier Zink.

Zink tror at når statusen endrer seg, vil også verdien av status-relatert informasjon fra andre og den påfølgende hjerneaktiviteten endre seg.

- Folk bli mer og mer lik når de er sammen. Vi lærer blant annet hvordan man ordlegger seg og gestikulerer, og ikke minst hva man mener om ulike forhold, sier Løes Narum.

Uansett mener forskerne å ha funnet at vi har en nevrobiologisk mekanisme i hjernen som tolker og gir verdi til status-relatert informasjon.

Funnene er presentert i Current Biology.