Vi husker langt mer enn vi tror, forteller hukommelsesekspert Pål Johan Karlsen.

- Men på den annen side: Joda, vi glemmer virkelig mye. Det er helt normalt og slik det skal være.

Karlsen kan fortelle at det meste vi lærer eller opplever, glemmes i løpet av de første timene, dagene og ukene. Men det som sitter igjen etter flere uker, sitter gjerne så godt at vi husker det år senere. Men ikke for alltid.

Glemselskurven

Det var en tysk filosof, Hermann Ebbinghaus, som på slutten av 1800-tallet var den første som studerte hukommelsen etter naturvitenskapelige metoder.

Den dag i dag brukes Ebbinghaus’ glemselskurve i psykologien. Glemselskurven kan sammenlignes med en hoppbakke.

Det går voldsomt utfor i begynnelsen, så flater det ut.

- For å redusere virkningen av glemselskurven, må vi gjenoppfriske og repetere informasjonen.

- Men det er et tveegget sverd, for hver gang du gjenoppfrisker informasjonen, forsterkes ikke bare minnet, det endrer seg også litt - det blir en sammensmeltning av mange ulike hendelser og er altså ikke hundre prosent til å stole på, forteller Pål Johan Karlsen.

Han er forsker ved Institutt for psykologi på Universitetet i Tromsø.

Hukommelsens tre stadier

Alt vi skal huske må overleve tre stadier: det må kodes inn, oppbevares over tid og så hentes ut til riktig anledning. Hvis ett eller flere av disse stadiene svikter… ja, så glemmer vi. Og det kan være flere grunner til det.

- En forklaring på at vi glemmer noe, er at vi aldri lærte det ordentlig - det satte seg aldri fast i hukommelsen. Vi var bevisstløse i gjerningsøyeblikket, dagdrømte og fikk ikke med oss det som ble sagt, eller vi slurvet med hjemmeleksa. Er vi oppmerksomme, øker sjansen for innkoding dramatisk, sier Karlsen.

- En annen - og trolig viktigere - årsak til at vi glemmer det vi lærte på skolen, er at informasjonen ikke blir brukt. Det er nok den viktigste grunnen til at vi glemmer så mye av matematikken, eller navnene på alle statene i USA.

- En tredje forklaring handler også om at oppbevaringen svikter, fordi nye opplevelser ofte ligner litt på gamle. Det skaper sammenblanding og svekkelse av eldre minner. Det kan være vanskelig å skille den ene skoledagen fra den andre.

- Dagene er alle litt forskjellige, men de har også mye til felles. Den siste tingen som kan svikte, er uttaket. Og uttaket blir vanskeligere, jo eldre man blir. Det tar gradvis mer tid å grave fram spor i hukommelsen.

- Du vet du kan svaret - et navn eller et ord - men kommer bare ikke på det. Du kommer på mange gale alternativer, og disse forstyrrer for minnet du egentlig er på jakt etter. Tar du tiden til hjelp, dukker minnet som regel opp til slutt.

- Dessuten hjelper det å lete etter påminnelser - for eksempel vil du huske flere minner fra skolen hvis du rent fysisk oppsøker den, eller blar i gamle skolebøker, forteller Karlsen.

Best og dårligst

Ifølge hukommelsesforskeren husker vi best det som gjør inntrykk på oss. Og vi husker dårligst det som ikke har konsekvenser for oss på den ene eller andre måten.

Vi husker det vi snakker om og reflekterer over, og glemmer det som ikke interesser oss så mye der og da.

Når du spiller Trivial Pursuit, kan du likevel bli slått av hvor mye unyttig informasjon du har fylt hodet med, informasjon du ikke kan forestille deg kan brukes til annet enn nettopp å spille Trivial Pursuit.

- Det er helt klart mer en fordel enn en ulempe at vi er i stand til å huske mer enn vi strengt tatt trenger, sier Karlsen.

- For det første har ikke langtidshukommelsen noen begrenset kapasitet - det er alltid plass til mer. Det er ikke sånn at du til slutt kommer til et punkt hvor noe faller ut for at noe nytt skal få plass.

- For det andre er det sånn at det du kan fra før, er knagger som hjelper deg å forstå verden og lære deg nye ting. Det kan kalles snøballefekten: Jo mer du kan fra før om
et tema, desto lettere er det å tilegne seg mer. Det er litt som å få i pose og sekk.

Minibank

Pål Johan Karlsen sammenligner hukommelsen med en personlig og humørsyk minibank.

- Vi må ha satt noe inn for å ha noe å ta ut senere. Og så må vi huske uttakskoden, og det gjør vi ikke alltid, og dessuten fungerer ikke alltid teknikken. Det fine med denne
minibanken er at uttak ikke reduserer saldoen på konto. Uttak skaper tvert imot mer business!

- Så husker vi det vi lærer på skolen?

- Mye av kunnskapen fra skoletimene er der ubevisst. Ikke minst gjelder det kulturelle referanser, vokabular, vaner og sosiale ferdigheter, og hvordan vi angriper problemer.
Så vi husker mer enn vi tror; vi tenker bare ikke på det som hukommelse.

- Vi har en tendens til å overse de fleste tilfellene hvor hukommelsen fungerer; det er når den svikter vi merker det - og irriterer oss, eller blir flaue, forteller Karlsen.

- Hvordan kan vi huske bedre?

- Det lønner seg å repetere og å sette ting i sammenheng. Det høres kanskje kjedelig ut - vi har nemlig lært at innvendig kunnskap, såkalt forståelse, er viktigere enn utvendig og overflatisk kunnskap: mekanisk oppramsing av fakta.

- Men de to tingene henger sammen. Det er vanskelig å bygge kunnskap uten grunnsteiner og byggeklosser, og mange av byggesteinene må vi rett og slett gjenta og gjenta før de setter seg, avslutter Pål Johan Karlsen.