Ved de fleste fysiske sykdommer vet man hva som er galt i kroppen. Ved type 2-diabetes blir bukspyttkjertelen for eksempel dårligere, og det gjør at man ikke kan bryte ned sukker like raskt. Det er mange årsaker til at man utvikler diabetes, men man vet hva som er galt når man har det. Ved psykisk sykdom vet man ikke hva som er galt. Forskerne forsøker å legge et puslespill som de ikke kjenner løsningen på. (Foto: Linda Bucklin / Shutterstock / NTB scanpix)
Ved de fleste fysiske sykdommer vet man hva som er galt i kroppen. Ved type 2-diabetes blir bukspyttkjertelen for eksempel dårligere, og det gjør at man ikke kan bryte ned sukker like raskt. Det er mange årsaker til at man utvikler diabetes, men man vet hva som er galt når man har det. Ved psykisk sykdom vet man ikke hva som er galt. Forskerne forsøker å legge et puslespill som de ikke kjenner løsningen på. (Foto: Linda Bucklin / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere leter etter årsakene til psykisk sykdom

Forskerne er på jakt etter de biologiske årsakene til psykisk sykdom. De har teorier om gener, vitaminer og infeksjoner. Men hva kan forskerne finne, og hva kan vi bruke kunnskapen til?

Published

Tidlig i desember får vi sendt til to nye studier om psykisk sykdom. Den ene handler om infeksjon under graviditeten og risikoen for psykisk sykdom hos barnet. Den andre handler om D-vitaminmangel ved fødselen og risikoen for schizofreni.

Dagen før hadde videnskab.dk utgitt en artikkel om at infeksjoner i barndommen øker risikoen for psykisk sykdom.

Nå er vi forvirret. Vi bestemmer oss for å se nærmere på saken.

Vi starter med å ringe til Michael Eriksen Benros. Han er forskningsleder ved Psykiatrisk Center København. Han forsker på rollen immunforsvaret og infeksjoner kan ha for utviklingen av psykiske sykdommer.

Han var for eksempel en av forskerne bak studien av sammenhenger mellom psykisk sykdom og infeksjoner hos barn.

100 år gammel mistanke

Benros forteller at mistanken har eksistert siden begynnelsen av 1900-tallet.

– Da man identifiserte syfilisbakterien i 1907 og senere utviklet en test som kunne påvise syfilis, fant man ut at omkring 1/3 av alle innlagte på psykiatriske avdelinger hadde hjernesyfilis. Da antibiotikabehandling ble tilgjengelig etter krigen, kunne man behandle mange med det, forteller han.

I dag vet forskerne at både infeksjoner og autoimmune sykdommer (der immunforsvaret ødelegger kroppens celler) er mer vanlig blant personer med psykisk sykdom.

– Utfordringen er at vi ikke kan vite hva som kom først. Kanskje er det infeksjonene og immunforsvaret som utløser de psykiske sykdommene, eller kanskje er man mer mottakelig når man har psykisk sykdom, sier Benros.

Men hvorfor er det så vanskelig å undersøke dette?

Det er det to forklaringer på:

  1. Fram til midten av 1990-tallet trodde forskerne at hjernen var helt beskyttet mot immunsystemet via blod-hjerne-barrieren.

Syfilis

Syfilis er en seksuelt overført sykdom som skyldes en bakterieinfeksjon.

Hvis syfilis ikke behandles, infiserer den til slutt hjernen, og det kan gi psykoser som minner om schizofreni.


Kilde: sundhed.dk

Den gjør at verken immunsystemet eller infeksjoner angriper hjernen. På 1990-tallet oppdaget man at det ikke alltid er tilfellet. Bakterier og celler fra immunforsvaret kan i sjeldne tilfeller få adgang til hjernen.

2. Opp gjennom 1960-, 1970- og 1980-tallet har forskningen hatt mer fokus på de psykologiske årsakene til psykisk sykdom.

Ifølge Benros har sammenhengen mellom fysisk og psykisk sykdom vært underprioritert.

Foreldre med infeksjon

I en ny studie har Benros, sammen med medisinstudent Cecilie Nicolaisen Lydholm fra Københavns Universitet, undersøkt en mulig sammenheng mellom infeksjoner under graviditeten og psykisk sykdom hos barnet.

Studien bygger på en hypotese om at infeksjoner og immunforsvarets reaksjoner kan påvirke barnets hjerneutvikling.

Studien viser at barn av mødre som har blitt innlagt med infeksjon under graviditeten, har 21 prosent økt risiko for å utvikle psykisk sykdom.

Risikoen for psykisk sykdom hos barna er 5,8 prosent, og det er den lille risikoen som økes med 21 prosent. Altså en liten risiko som økes, men fortsatt er liten.

Halvparten av mødrene i studien ble behandlet med antibiotika for en infeksjon under graviditeten. Risikoen for at barna fikk en psykisk sykdom, økte med 9 prosent.

– Men igjen er det vanskelig å vite om det er infeksjonen som bidrar til den psykiske sykdommen, eller om psykisk sykdom bare er mer utbredt i familier som også er mer fysisk syke, sier han.

Familier med psykisk sykdom er mer fysisk syke

Mye tyder på det siste når det gjelder infeksjoner under graviditeten. Studien viser nemlig at det ikke har noe å si om moren ble innlagt før, under eller etter graviditeten. Bare det at hun har blitt innlagt, øker risikoen for psykisk sykdom hos barnet.

Det samme gjelder hvis det er faren som har blitt innlagt.

– Det er vi faktisk litt overrasket over. Dette tyder på at foreldre som får barn med psykisk sykdom, kanskje er mer fysisk syke. Det er ikke noe som tyder på at det er infeksjoner som påvirker barnets hjerneutvikling, sier Benros.

Han påpeker imidlertid at spesifikke infeksjoner eller veldig alvorlige påvirkninger under graviditeten, for eksempel blodforgiftning, gir en større risiko for psykisk sykdom.

Hva med D-vitamin?

Den neste forskeren vi snakker med, er Preben Bo Mortensen, professor ved Center for Registerforskning ved Aarhus Universitet.

Sammen med John McGrath, som arbeider ved samme senter, har han funnet en sammenheng mellom D-vitaminmangel ved fødselen og utvikling av schizofreni.

– Vi kan se at personer med schizofreni oftere har hatt lavt D-vitamininnhold i blodet ved fødselen. Kanskje skjer det noe med hjerneutviklingen allerede i fostertilstanden hvis man mangler D-vitamin, sier han.

Hypotesen om D-vitamin stammer fra tre forhold

1. Blant personer med schizofreni er det en litt større andel som er født om vinteren og våren, da man får mindre sol og dermed mindre D-vitamin.

2. Schizofreni er mer utbredt blant folk med mørk hud, som har flyttet til et nordlig land.

Når man har mørk hud, dannes det mindre D-vitamin fra solen.

3. De reseptorene i hjernen som tar opp D-vitamin, er plassert tett på reseptorer som styrer signalstoffet dopamin, som man mener spiller en rolle i schizofreni.

Dessuten har dyreforsøk vist at rotter født med D-vitaminmangel har en rekke forstyrrelser av de kjemiske prosessene i hjernen.

I den nye studien har forskerne undersøkt D-vitamininnhold i blodprøver fra 1301 babyer, som senere har utviklet schizofreni. Prøvene blir tatt bare noen dager etter et barn er født, og blir lagret i den danske biobanken.

Prøvene ble sammenlignet med prøver fra 1301 babyer født på samme tidspunkt, som ikke har fått schizofreni.

Resultatet er at de som hadde lavest D-vitamininnhold ved fødselen, har 44 prosent høyere risiko for å få schizofreni sammenlignet med de som har høyt D-vitamininnhold. Igjen er det en veldig lav risiko, omkring 1 prosent, som økes mye, men fortsatt er veldig lavt.

Igjen er det vanskelig å vite hva som fører til hva. Er det mangelen på D-vitamin som bidrar til schizofreni, eller er det mangel på vitaminer i familier med psykisk sykdom?

Hvorfor er det fortsatt usikkert?

Registerstudiene sier ikke noe om årsaker.

Vi vet ikke om infeksjoner eller vitaminmangel fører til psykisk sykdom.

Likevel fortsetter forskerne å gjennomføre flere registerstudier.

Hvorfor forsøker de ikke å avgjøre om det er årsakssammenhenger?

– For å avgjøre det måtte vi gi en gruppe mennesker alvorlige infeksjoner eller D-vitaminmangel i barndommen.

– Men det kan vi jo ikke gjøre, sier Michael Eriksen Benros.

Derfor fortsetter forskerne med sine registerstudier. De kan også bruke dyreforsøk.

Når evidensen er samlet fra mange ledd, vil forskerne kanskje kunne bruke den samlede kunnskapen til å lage studier der de tester nye (eller gamle) behandlinger på mennesker med psykisk sykdom.

Hva er psykisk sykdom?

Psykisk sykdom er fortsatt en gåte for forskerne.

Tross mange år med forskning vet vi ikke hvorfor personer med schizofreni og psykoser har hallusinasjoner, hvorfor man er trist, redd og motløs når man er deprimert, eller hvorfor mennesker med ADHD har problemer med å holde oppmerksomheten.

Forskere har hatt hypoteser om at depresjon skyldes mangel på signalstoffet serotonin i hjernen, mens schizofreni kanskje henger sammen med forstyrrelser i signalstoffet dopamin.

Det er imidlertid sparsomt med beviser for dette.

– Vil det ikke være bedre å finne ut hva som faktisk går galt i hjernen, i stedet for å lete etter risikofaktorer for sykdommer vi ikke forstår?

– Nei. Begge deler er viktig. For kunnskap om risikofaktorene kan gi større forståelse av sykdommene, mener professor Poul Videbech fra Københavns Universitet.

Han er overlege ved Psykiatrisk Center Glostrup og forsker på hva som skjer i hjernen når man er deprimert.

– Jeg synes dette arbeidet er veldig viktig. Det er mange ulike faktorer som gir et lite bidrag til å forstå sykdommene bedre, sier han.

Spesielt hypotesene omkring infeksjoner, synes Videbech er interessante.

– For eksempel vet vi at det er en større andel med depresjon som også lider av fedme. Og hos en del som er overvektige, kan man faktisk finne tegn på inflammasjon i bukhulen. Så kanskje bidrar fedmen til depresjonen, ikke bare gjennom psykologiske faktorer, men også via de biologiske, sier han.

Eller så lever man bare mer usunt når man har en depresjon.

Hva med sosiale og kulturelle forhold?

Alle resultatene som peker på mulige årsakene til psykisk sykdom, stammer fra et stort forskningsprosjekt ved navn IPSYCH, som Lundbeck-fondet etablerte i 2012. Les mer i boksen under artikkelen.

Preben Bo Mortensen er leder av IPSYCH-prosjektet.

Kan fokus på biologiske årsaker ta oppmerksomhet fra andre ting – for eksempel sosiale forhold, psykologi eller samfunnet og kulturen?

Det er verken Poul Videbech eller Michael Eriksen Benros bekymret for.

– I IPSYCH ser vi også på de forholdene man vokser opp under, både sosiale faktorer og psykiske påvirkninger. Det som virkelig vil gjøre en forskjell, er når vi begynner å forstå hvordan alt sammen virker sammen, sier Benros.

Han henviser til en IPSYCH-studie av tvillinger som viser at hvis en enegget tvilling utvikler schizofreni, er risikoen for den andre tvillingen 33 prosent. Er det derimot en tveegget tvilling, er risikoen bare 7 prosent.

– Det tyder på at genene spiller en større rolle enn oppveksten, sier Benros.

Poul Videbech supplerer:

– På 1980-tallet og 1990-tallet ble det forsket mye på sosiale og psykologiske forhold. Det er også enormt viktig, men det førte ikke til de store behandlingsgjennombruddene, så jeg mener det har vært for lite av denne typen forskning, sier han.

Forskerne er enige om at utviklingen av psykisk sykdom skyldes kombinasjoner av mange ulike forhold.

Bestemte genetiske variasjoner kan utløse schizofreni under bestemte forhold, for eksempel D-vitaminmangel og infeksjoner.

Videbech tror at man om noen år vil se de ulike psykiske sykdommene som mange ulike undergrupper som utløses av ulike årsaker og som behandles helt ulikt.

– Det arbeides intenst for å utvikle en mer skreddersydd behandling, legger han til.

Referanser:

C.N. Lydholm mfl: «Parental Infections Before, During, and After Pregnancy as Risk factors for Mental Disorders in Childhood and Adolescence: A Nationwide Danish Study», Biological Psychiatry (2018), DOI: https://doi.org/10.1016/j.biopsych. 2018.09.013 Sammendrag

D.W. Eyles mfl: «The association between neonatal vitamin D status and risk of schizophrenia», Nature Scientific Reports (2018), DOI: 10.1038/s41598-018-35418-z

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Forskning støttet av Lundbeck-fondet

I 2012 ble den hittil største fondsdonasjonen til psykiatrisk forskning delt ut av Lundbeck-fondet.

Med 121 millioner kroner skulle forskningsprosjektet IPSYCH i gang med å avdekke genetiske og biologiske årsakene til depresjon, bipolar sykdom, schizofreni, autisme og ADHD

I 2015 fikk prosjektet en ny bevilgning på 120 millioner kroner, og i 2018 enda en bevilgning på 120 millioner kroner.

Tilgangen i forskningsprosjektet er at psykiske sykdommer er hjernesykdommer, som kanskje kan forklares og forstås bedre gjennom forskning i biologiske risikofaktorer.

Forskningen bygger blant annet på et veldig stort genetisk datasett og på registeropplysninger fra mange millioner mennesker med psykisk sykdom.

Mange av studiene er registerbaserte, der forskerne undersøker sammenfall mellom psykisk sykdom og en rekke forhold – infeksjoner, vitaminer, oppvekst og så videre.

Nå begynner det å komme resultater fra det gigantiske forskningsprosjektet, som involverer mange danske forskere innen psykiatri.

Preben Bo Mortensen er leder av IPSYCH, som Michael Eriksen Benros også har vært med i fra starten av prosjektet.

Poul Videbech er ikke med.