Pasienter med alvorlig depresjon, som er blitt resistente overfor medisin, kan ved hjelp av en elektromagnetisk hatt igjen bli mottakelige for medisinen sin.

Danske forskere har fått svært lovende resultater fra forsøk med hatten, som bruker spoler med 2000 vindinger av kobbetråd til å skape pulserende elektriske felter i hjernevevet.

Aktiverer celler

Feltene aktiverer nerveceller og celler i de små blodkarene i hjernen. Dermed skilles vekstfaktorer ut, og det oppstår en større celleaktivitet.

Med spolehatten tegner det seg et bilde av en framtidig behandling som høyst tar en halv time om dagen og kan foregå i ro og mak hjemme på sofaen.

Hjerneforsker Per Bech, som er professor og leder av forskningsenheten på Psykiatrisk Center Nordsjælland, har stått for den første undersøkelsen av innretningen.

Selve spolehatten er utviklet av professor Steen Dissing fra Panum Instituttet ved Københavns Universitet, i samarbeid med Mogens Unden, spesialist i psykiatri.

Risiko for kronisk depresjon

– Omkring 30 prosent av de pasientene som lider av alvorlig depresjon, blir resistente overfor den medisinske behandlingen. Og det kan faktisk gi dem en kronisk depresjon, sier Bech.

Problemet er at hjernens reseptorer blir overmettet av medisinen. Det innebærer at man ikke kan behandle medikamentelt.

Det problemet løser spolehatten med elektromagnetisme. Når strømmen settes på, oppstår elektromagnetiske impulser som helt nede på cellenivå påvirker hjernens reseptorer.

Bech gjennomførte et forsøk med 50 depressive pasienter for å undersøke effekten av hatten. Gruppen ble delt i to: De som fikk strøm til spolene, og de som ikke fikk det.

Verken Bech eller pasientene visste hvilken gruppe den enkelte pasienten var i.

De som ble behandlet med hjelmen, ble markant bedre. Depresjonen falt 20 trinn på den såkalte Hamilton-skalaen. Det er den skalaen som brukes til å angi en numerisk verdi for hvor alvorlig en pasients depresjon er.

For kontrollgruppen falt graden av depresjon fem trinn.

Inspirert av elektrosjokk

På 1990-tallet viste forsøk med elektrosjokk at pasienter med alvorlige psykoser på den måten igjen ble mottakelige for medisin. De måtte i full narkose under selve elektrosjokket, og den positive effekten varte bare i omkring to måneder.

Bechs teori var at hjernens reseptorer ble nullstilt av den elektromagnetismen som oppsto under elektrosjokket. Derfor arbeidet han videre med de elektromagnetiske strålene.

– Pasientene fikk en slags tørkehjelm på hodet. I hjelmen kan sju spoler skape et elektromagnetisk felt over kraniet. Det feltet vil gå inn og påvirke impulsene i hjernens nervesenter, forklarer Bech.

Den nye behandlingsformen kalles PEMF (Pulserende ElektroMagnetiske Felter) som i en viss forstand er en videreutvikling av Transkranial Magnetisk Stimulation (TMS).

I motsetning til TMS, som kan gi noen bivirkninger i form av hodepine, har PEMF-behandlingen i den første undersøkelsen ikke gitt bivirkninger.

Dette skal også testes i dose-respons-undersøkelser som går i gang i høst.

Tilbake til tilværelsen

Professor Steen Dissing arbeider nå med å gjøre hatten mer behagelig å ha på, slik at pasienter i fremtiden kan ha en hjelm hjemme.

Bech mener at det både er en personlig og samfunnsøkonomisk gevinst å hente i spolehatten.

– Hvis du blir syk i dag, og ender med resistens overfor medisin eller behandling, så kan innleggelse være det neste skrittet.

– Det er vanskelig for deg selv og familien din, og en langvarig innleggelse koster også samfunnet dyrt hvis du for eksempel mister jobben underveis, sier Bech.

På bakgrunn av de gode resultatene vil forskerne nå undersøke om magnethatten kan fjerne behovet for medisinering helt.

Neste skritt er etteranalyse av forsøket, forskjellige godkjenninger og ytterligere forsøk, så først om noen år ventes hatten å bli alminnelig tilgjengelig.

Utviklet målemetode

Professor Per Bech har bidratt avgjørende til utvikling av såkalte rating scale-måleredskaper til diagnostisering og vurdering av depresjon, stress og livskvalitet.

Deriblant Hamiltons depresjonsskala, hvor legen intervjuer pasienten. Skalaene brukes både ved den innledende vurderingen og deretter løpende, for eksempel for å bedømme effekten av medisinering.

Depresjonsskalaene støtter vurderingen av om pasienten er depressiv, og peker på hvilken behandling vedkommende skal tilbys.

Fyller ut skjema selv

I Hamiltons depresjonsskala fyller pasienten selv ut et skjema hvor han på en skala fra 1 til 5 vurderer utsagn om sinnstilstanden sin.

En behandler har et tilsvarende skjema, og tallene fra skjemaene legges sammen til en numerisk verdi for hvor alvorlig pasientens depresjon er.

Når skalaene kan brukes i praksis, skyldes det blant annet at Bech har identifisert de seks symptomene av i alt 17 som psykofarma, altså medisin, virker på.

Som den første danske forsker har han mottatt den prestisjefylte CINP Pioneer Award.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Per Bechs profil på Region H

Prosjektets hjemmeside