– Når du blir eldre svekkes synssystemet betraktelig, særlig når du bikker 40. For å stanse eller snu denne nedgangen ønsket vi å omstarte netthinnens aldrende celler med små doser av langbølget lys, forklarer forsker bak ny studie.(Illustrasjon: Quality Stock Arts / Shutterstock / NTB scanpix)
Kan rødt lys forbedre synet ditt når du blir eldre?
En ny studie viste at en daglig dose mørkerødt lys gjorde mørkesynet bedre for deltakerne over 40.
Forskere ved University College London har oppdaget at daglig eksponering for mørkerødt lys kan gi en merkbar forbedring i mørkesynet hos mennesker over 40. I tillegg kan evnen til å skjelne mellom farger styrkes.
– Når du blir eldre svekkes synssystemet betraktelig, særlig når du bikker 40. For å stanse eller snu denne nedgangen ønsket vi å omstarte netthinnens aldrende celler med små doser av langbølget lys, sier Glen Jeffrey i en pressemelding.
Han er øyeforsker ved University College London, og hovedforfatteren bak den nye studien som er utgitt i The Journals of Gerontology. Jeffreys forskerteam har tidligere latt det røde lyset stråle over fluer og mus, og fant ut at det kunne gjøre at netthinnene deres ytte bedre.
Den nye studien deres bestod av 24 personer, fra 28 til 72 år gamle. Ingen av deltakerne hadde noen registrerte øyesykdommer.
Forskerne ba studiedeltakerne stirre inn i et mørkerødt lys tre minutter om dagen i en periode på to uker, med en test av synet både før og etter.
Der de unge ikke så særlig annerledes etter lysglaningen, hadde deltakerne over 40 en merkbar forbedring. De klarte rett og slett å se bedre i mørket, samt skille bedre mellom farger.
Når netthinnen ser rødt
Behandlingen retter seg mot den viktigste delen av øyeeplet, området som kalles netthinnen – eller retina. Det er denne hinnen innerst i øyeeplet som oversetter de kaotiske lysstrålene øyet bombarderes med om til forståelige signaler for hjernen.
De flittige oversetterne er millioner av sanseceller, kalt fotoreseptorer, av to typer: tappceller og stavceller.
Stavcellene utgjør det store flertallet av netthinnens beboere, og gjennom deres lyssensitivitet får vi vårt mørkesyn. Tappcellene derimot lar oss se farger og detaljer. De er bare rundt seks millioner i tallet, mot stavcellenes 125 millioner, men bor mer sentralt på netthinnen; jo lenger ut i periferien, jo færre er de.
Dette er grunnen til at du ofte ser ting i mørket litt bedre til siden for hvor du ser, og hvorfor stjerner plutselig virker å slokne i det du glaner på dem.
Rødt lys har forholdsvis lange bølgestråler, og bølgelengden som forskerne rettet mot øyet – 670 nanometer – befinner seg helt i den ene enden av fargespektret mennesker kan se.
Energiinnsprøytning
Tanken bak behandlingen er at disse langbølgede strålene skal ha en spesiell virkning på det som kalles for cellenes kraftverk – mitokondriene. Det er i disse små motorene at det skapes et stoff som gir energi til cellene, og tanken er at energien til det røde lyset slukes rått av mitokondriene, noe som igjen får dem til å prestere bedre.
Mitokondrier er det spesielt mange av i nettopp netthinnen, og ved alderdom brytes disse raskere ned enn mitokondrier andre steder. Resultatet er synshemming og øyesykdommer.
– Mitokondrier absorberer noen former for lys, inkludert mørkerød, og dette lader opp batteriene, og forbedrer cellefunksjonen – dette fungerer godt i netthinnen fordi de har så mange mitokondrier. Derfor bruker vi dette til å forbedre synet, sier Glen Jeffrey til Gizmodo.
Forskerne testet stavcellene ved mørkesynstester, og tappcellene ved å vurdere hvor godt deltakerne klarte skjelne mellom ulike farger.
Bedre blått
Annonse
For de over førti var altså synsforbedringen betydelig bedre, og generelt fant forbedringen sted i fargekontrasttesten. Her kunne forskerne merke seg en forbedring på 20 prosent, særlig blått lys – en del av fargespekteret som alderdom særlig rammer.
Ettersom studien bare dekket personer uten påviste øyesykdommer, gjenstår ytterligere forskning. Jefferys team er allerede i gang med flere tester, blant annet med svakere og kortere lysdoser.
Tentative funn tyder hittil på forskernes rødlysmetode har like stor positiv virkning selv om den kun brukes annenhver, eller hver tredje dag.
Redskapet forskerne brukte er også rimelig. Teamet lagde en egen form for lommelykt, som kostet dem omkring 140 norske kroner. Jeffery sier teknologien er enkel og trygg.
– Våre verktøy koster omtrent 12 engelske pund å lage, så teknologien er svært tilgjengelig for offentligheten, sier hovedforfatteren i pressemeldingen.
Flere forsker på lysbehandling
Øygunn Aass Utheim er øyelege med doktorgrad. Hun beskriver studien som interessant, og forklarer at selv om alderen svekker øynene, er synet likevel bra for de fleste over 40 år.
– Det som imidlertid er interessant med studien er at den åpner opp for muligheten at alvorlige netthinnesykdommer hvor mitokondrier er involvert og aldersrelaterte netthinnesykdommer kan behandles med lys.
Hun forklarer at det samme forskningsinstituttet bak denne studien også har utført en annen liten studie der de forsøkte lommelyktbehandlingen på eldre med en spesifikk netthinnesykdom ved navn aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD).
I denne andre studien merket derimot ikke forskerne noen effekt på de med utviklet AMD.
Utheim trekker i stedet fram en annen, lignende lysbehandling utviklet av en kanadisk forskergruppe.
Denne metoden involverer også bruken av rødt og nesten infrarødt lys, samt bølger nær den gule delen av fargespektret, og har i en placebokontrollert studie vist en positiv effekt på AMD.
Annonse
– AMD topper listen over årsaker til alvorlig synstap i den vestlige delen av verden, og hyppigheten av AMD øker når levealderen øker. Det er derfor oppsiktsvekkende at lys i spesifikke bølgelengder kan benyttes ved AMD, sier Utheim.
Referanser:
Shinhmar, H. m.fl: Optically improved mitochondrial function redeems aged human visual decline. The Journals of Gerontology: Series A. (Sammendrag) (2020)