Så hva er det som skjer når vi tror at flekken blir større?
Forklaringen handler om at hjernen vår ikke klarer å tolke det vi ser så raskt som vi kanskje tror, skriver forskerne i studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Human Neuroscience.
Derfor må den gjette på hva som kommer til å skje i nær fremtid. Ifølge en teori fra 2008 viser hjernen oss en spådom om hva som kommer til å skje om 100 millisekunder.
Det er faktisk ganske lurt, ifølge forskerne. Spesielt når enten verden rundt oss eller vi selv er i bevegelse.
Nyttig når du kjører bil
Se for deg at du kjører bil inn i en mørk tunnel.
Annonse
Da er det viktig at pupillene dine rekker å utvide seg i det du kommer inn i tunnelen, slik at du klarer å se i mørket. Men hjernen klarer altså ikke å tolke synsinntrykkene raskt nok.
Derfor gjetter den på at det svarte hullet kommer til å fortsette å bli større i det du nærmer deg inngangen til tunnelen.
Hjernen viser deg altså en nyttig spådom på hva som skal skje.
Og det er denne mekanismen som spiller oss et puss når vi ser på den optiske illusjonen.
Uskarpe kanter spiller hjernen et puss
Men den svarte flekken på bildet beveger seg jo egentlig ikke.
Så hva er det som skjer?
Det er spesielt de uskarpe kantene på den svarte rundingen som lurer hjernen, ifølge forskerne.
Hjernen oppfatter nemlig dette som bevegelse utover. Derfor antar den at formen vil vokse.
Samtidig blir pupillene dine større. Hjernen din gjetter altså at den mørke flekken snart vil fylle en større del av synsfeltet ditt.
Men hva med de som ikke ser illusjonen?
– Det er vanlig at mennesker opplever visuelle bilder på forskjellige måter, sier psykologiprofessor Bruno Laeng ved UiO i en e-post til forskning.no.
Annonse
Han trekker frem det virale fenomenet #thedress fra 2015 som et eksempel. Dette var bildet av en kjole på nett som ble oppfattet i ulike farger – blå/svart eller hvit/gull avhengig av øynene som så.
– Vi tror at dette kan forklares ut fra ideen om at du og jeg kan ha litt forskjellige antagelser om hva vi ser, skriver Laeng videre.
I tilfellet med det sorte hullet er det ifølge professoren mest sannsynlig at mindretallet ikke tolker bildet som en tredimensjonal scene, det vil si som et hull. I stedet opplever de bildet todimensjonalt og derfor ikke noe de kan bevege seg inn i.
