Flere år med sang og musikk former hjernen vår.

Barn som driver med musikk, husker for eksempel bedre, ifølge en studie fra 2017.

Dette har forskerne visst lenge, og musikk blir blant annet brukt til behandling av Parkinsons.

Nå bekrefter den største studien som til nå har blitt gjort på musikeres hjerne, at ja, den er annerledes enn hjernen til ikke-musikere.

Det som overrasket forskerne, var at det var veldig liten – nesten ingen – forskjell på hjernene til musikere med absolutt gehør og de uten.

Jo tidligere musikkstart, jo sterkere koblinger

Sammenlignet med folk som ikke var musikere, hadde musikere med og uten absolutt gehør sterkere såkalte funksjonelle koblinger i hørselsregionene i begge hjernehalvdelene.

Musikere som startet med musikk tidlig, hadde sterkere koblinger enn de som startet senere.

Resultatene fra studien viser hvordan erfaringene våre former hjernen, særlig tidlig i livet, skriver forskerne bak studien i en pressemelding.

Hjernebroen er tykkere hos musikere

– Det har vært mange studier som har sett på dette, men ingen så store som denne, skriver Geir Olve Skeie i en epost til forskning.no om den aktuelle studien.

Skeie er professor i musikk ved Griegakademiet i Bergen der han underviser om musikk og hjernen. I tillegg er han overlege og nevrolog ved Haukeland universitetssykehus.

– Tidligere studier har vist at hjernebroen, den såkalte corpus scallosum som forbinder høyre og venstre hjernehalvdel, er tykkere hos musikere enn hos andre.

– Det er spesielle områder som utvikler seg, særlig hørselsområdet og enkelte motoriske områder. Forbindelsene mellom høyre og venstre hjernehalvdel er mer velutviklet hos musikere enn gjennomsnittet, og de får en del ekstra fordeler på enkelte funksjoner, skriver Skeie.

Hva betyr det å ha sterkere koblinger i hjernen?

En som er opptatt av hva musikk har å si for hjernen – og dermed helsa vår - er forsker Viggo Krüger ved Universitetet i Bergen.

Vi trener hjernen vår med musikk, ifølge forskeren.

– Når det gjelder musikere, kan vi si at de har fått en overdose av det å bruke musikk gjennom hele livet, sier Krüger til forskning.no.

Han mener dette er noe av grunnen til at musiker-hjernen ser litt annerledes ut enn «vanlige» hjerner.

– Det er jo styrketrening gjennom et langt liv og dermed kan de ha fått en nevrologisk sterkere kobling.

– Det kan være den enkle grunnen, nemlig at musikere har brukt mer musikk enn andre. Og da har de fått en større effekt av dette, i oppbyggingen av hjernen, sier han.

Bedre til å skille ut støy

Hva denne styrketreningen og de sterkere koblingene i hjernen har å si for dagliglivet, er ikke like godt å si.

Men den såkalte cocktailselskap-effekten, kan være en følge av mye trening.

Den går ut på å gjenkjenne tale sammen med masse bråk, som for eksempel i et cocktailselskap. Der er musikere som gruppe mye flinkere enn resten av befolkningen, skal vi tro pyskologien.

– Musikere er trent i å bruke øret og kan dermed være mer rettet mot det auditive enn for eksempel fotografer, som kanskje er bedre til å bruke synet, sier Krüger.

Ikke viktig å være god

Et av funnene i den nye studien er at forskjellene mellom musikere med absolutt gehør og de uten, var små.

– Det understreker litt at musikkens virkning på oss er ikke så avhengig av den reine estetiske dimensjonen, den som går om det er reint eller ikke, mener Krüger.

Innenfor musikkterapien er musikk noe du kan leke med og utforske, det trenger ikke være vakkert, i tradisjonell betydning av ordet vakker, eller tonemessig helt reint. Det såkalt vakre kan gjerne ligge i det skeive eller usynkroniserte, i det som holder på å falle fra hverandre og kommer seg på beina igjen.

– Musikken kan ha helt andre funksjoner enn at det er fint eller ikke fint, reint eller ikke reint, sier Krüger.

Han nevner blant annet sjangre som blues og jazz, der dette med reint eller ikke reint, er veldig relativt.

– Ta sangerne Tom Waits, Bob Dylan eller Neil Young, for eksempel. Ut fra et absolutt gehør-perspektiv, synger de surt.

– Absolutt gehør-dimensjonene er litt endimensjonal, mener jeg. Hvis du skal regne musikkens kvalitet ut fra den, kommer du litt til kort, sier Krüger.

Lurt å eksperimentere mellom surt og reint

Musikkforskeren mener at de som eksperimenterer med det som ligger på grensen mellom det som er reint og ikke reint, kan få en nevrologisk gevinst i hjerneoppbyggingen.

– Innenfor klassisk musikk er absolutt gehør et viktig parameter for hvor musikalsk du er. Men for oss i musikkterapien er ikke dette så viktig.

– Hvis du har et engasjert og lidenskapelig forhold til musikken, får du nevrologisk effekt. Dette er bevist vitenskapelig opptil flere ganger. Men du trenger ikke være trent i klassisk eller ha absolutt gehør. Effekten kan finnes i hva som helst, egentlig, i mors babysang til babyen, eller i måten pasienten på sykehus støttes gjennom for eksempel musikkterapi, sier Krüger.

Referanse:

Simon Leipold mfl: Musical Expertise Shapes Functional and Structural Brains Networks Independent of Absolute Pitch Ability. Journal of Neuroscience. Februar 2021. DOI: 10.1523/JNEUROSCI.1985-20.2020. Sammendrag.