Ingen kreftalarm

Norske eksperter avviser at Verdens helseorganisasjon (WHO) har gått ut med en kreftalarm for mobilbruk. – Dette er å spre unødig frykt i befolkningen, sier Lars Klæboe i Statens strålevern.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Strålevernets råd om mobilbruk

For å redusere eksponeringen for mobilstrlåing anbefaler Statens strålevern:

  • bruk håndfriutstyr
  • hold mobiltelefonen vekk fra kroppen under samtale
  • sørg for å ha god dekning
  • bruk sms

- Hvis man følger disse rådene er det ikke grunn til å bekymre seg, for da fjerner man så og si all eksponering, sier seksjonssjef Merethe Hannevik ved Statens strålevern.

Forklaringen er at strålingen avtar med avstanden til antenna i telefonen.

- Foreldre bør lære barna sine dette, for de er ikke nødvendigvis så flinke til å bruke håndfri, sier hun.

Kilde: Statens strålevern

Gruppe 2B

Radiofrekvente elektromagnetiske felt har blitt plassert i kategorien “Gruppe 2B” i IARCs klassifiseringssystem.

Dette er kategorien for ting som muligens er kreftfremkallende for mennesker.

Dette er noen av de andre tingene som står på lista:

Kaffe
Bregner (einstapeslekten)
Kloroform
Bly
Ekstremt lavfrekvente magnetfelt
Nikkel
Marin disel
Bensin og bensineksos
Kobolt
Sveisegasser
Snekkeryrket
Trykkeprosesser
Arbeid i tekstilindustrien
Kullstøv
HPV-virus
Asiatiske syltede grønnsaker

IARCs klassifiseringssystem

IARC-monografene identifiserer miljøfaktorer som kan øke risikoen for kreft hos mennesker.

Det kan for eksempel være kjemikalier, yrkeseksponeringer, fysiske og biologiske faktorer, eller livsstilsfaktorer.

Dette er kategoriene IARC opererer med:

Gruppe 1: Kreftremkallende
Det som havner i denne kategorien er etter IARCs vurdering dokumentert som kreftfremkallende hos mennesker.

Gruppe 2A: Sannsynligvis kreftfremkallende
Dette kan være alt fra tilfeller hvor det finnes dokumentasjon fra dyreforsøk men ikke studier på mennesker, til tilfeller hvor det finnes studier på mennesker som nesten er tilstrekkelig til å si at eksponeringen er kreftfremkallende.

Gruppe 2B: Muligens kreftfremkallende
Her finnes det begrenset dokumentasjon fra studier på mennesker, og mindre enn tilstrekkelig dokumentasjon fra studier på dyr. Kategorien omfatter også tilfeller hvor det finnes utilstrekkelig dokumentasjon fra studier på mennesker, men tilstrekkelig dokumentasjon fra dyrestudier.

Gruppe 3: Ikke mulig å klassifisere
Her er dokumentasjonen som regel utilstrekkelig for mennesker og utilstrekkelig eller begrenset for dyr.

Gruppe 4: Sannsynligvis ikke kreftfremkallende
Her tyder dokumentasjonen på at eksponering ikke er kreftfremkallende hos mennesker og dyr.

Kilde:IARC

I forrige uke var avisforsidene preget av saker om mobilstråling og kreft. Både Dagbladet og VG fortalte oss at WHO slår kreftalarm.

Bakgrunnen er at WHOs kreftforskningsinstitutt i Frankrike (IARC) klassifiserte radiofrekvente elektromagnetiske felt som mulig kreftfremkallende for mennesker.

Silke felt finnes blant annet rundt mobiltelefoner.

- Dette er ikke en kreftalarm. Det er som forventet slik IARCs klassifiseringssystem er bygd opp, sier Klæboe, som er forsker ved Strålevernet.

Utilstrekkelig dokumentasjon

Siden mobiltelefonene gjorde sitt inntog i hverdagen til folk flest, er det gjort mye forskning på hvorvidt strålingen kan ha helseskadelige effekter.

På tross av den omfattende forskningsinnsatsen finnes det så langt ikke grunnlag for å si at mobiltelefoner virkelig har gitt økt kreftrisiko.

Det kan likevel ikke utelukkes i framtida, på grunn av muligheten for at det kan gå lang tid mellom eksponering og eventuell sykdom (såkalt latenstid).

IARC opplyser at et ekspertpanel har gjennomgått den eksisterende forskningen på feltet, og finner dokumentasjonen “utilstrekkelig” for så å si alle typer kreft.

Unntakene er gliom (hjernekreft) og akustisk nevrom (kreft i hørselsnerven).

Her vurderer IARC dokumentasjonen som “begrenset”, og viser til enkelte studier som finner økt risiko for gliom hos storbrukere av mobiltelefon.

Ikke overrasket

De norske ekspertene som forskning.no har snakket med er ikke overrasket over IARCs klassifisering.

- Funnene som IARC baserer seg på har jo eksistert en stund, og vi kjenner til dem, sier Gunnar Brunborg, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI).

- Jeg syns det blir feil å kalle det en kreftalarm. Dette er en oppsummering av foreliggende kunnskap, det er ikke noen ny kunnskap som har kommet fram i det siste, sier Brunborg.

Han sier at han likevel ble noe overrasket over hvordan IARC har vektlagt enkelte studier, og at det er diskusjon i fagmiljøet om hvordan man skal vektlegge enkelte funn.

Ikke noe nytt

Professor Bente Moen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen understreker at muligheten for at mobiltelefoner kan gi hjernekreft har vært diskutert lenge.

- Derfor har man lenge anbefalt å bruke håndfri, slik også Statens strålevern anbefaler for sikkerhets skyld, sier hun.

- Hvis dette er en alarm, så er det ikke mer alarm enn slik det allerede har vært i flere år i Norge, sier Moen.

Interphone

IARC fremhever at de har tatt med nye forskningsresultater fra den store Interphone-undersøkelsen i vurderingen. Dette er en undersøkelse som omfatter 13 ulike land.

- Her ser man ikke denne økte risikoen for hjernekreft knyttet til mobilbruk. Derfor var det ganske overraskende for mange at IARC gikk ut i motsatt retning av Interphone, sier Moen.

Hun forteller at Interphone har blitt kritisert for å ha mange svakheter, og at det finnes tidligere studier som har tydet på en økt risiko for hjernekreft knyttet til mobilbruk. Samtidig finnes det en rekke studier som ikke finner en slik økt risiko.

- Feil begrepsbruk

Tore Tynes er overlege og faglig ansvarlig ved Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Han mener det som er nytt nå, er at man faktisk har gjennomgått litteraturen og konkludert med en klassifisering.

- Kreftalarm er feil begrepsbruk når det gjelder dette arbeidet. Ut fra budskapet som tidligere har gått ut fra myndigheter og andre, representerer det heller ikke noe skifte i holdningen til mobiltelefoner og kreftrisiko, sier Tynes.

- Per i dag har man ikke sikker kunnskap, og i framtida kan det gå den ene eller andre veien. Det kan like gjerne bety at man seinere konkluderer med at det ikke er noen økt risiko, sier han.

Bildet er ikke noe særlig endret etter at denne gjennomgangen er gjort, men det ligger i klassifiseringen at man oppfordrer til videre forskning for å finne et endelig svar på spørsmålet om kreftrisiko, mener han.

Økning i hjernekreft

I den norske kreftstatistikken har det vært en kraftig økning av tilfellene gliomer (hjernekreft) siden 1980.

Dette er en økning som har funnet sted i den eldre delen av befolkningen, og som vi vet blir det stadig flere eldre i Norge. I tillegg forklares økningen med bedre diagnostikk.

- Mobilbruk er ikke en forklaring på denne økningen, sier Lars Klæboe ved Statens strålevern.

Han forteller at han har vært med i en forskningsgruppe som så på forekomsten av gliom i Sverige, og hvor ulike scenarier ble simulert med hensyn til økt risiko ved mobilbruk.

- Hvis studiene som mener å se økt risiko for hjernekreft hadde hatt rett, ville statistikken sett helt annerledes ut. Vi har vist at disse studiene har tatt feil, sier Klæboe.

Han syns ikke det går an å avvise Interphone-studien som for dårlig.

- Den er ikke dårligere enn alt annet. All forskning på dette feltet er full av usikkerheter. Det er det som er noe av den grunnleggende problemstillingen her. Vi kan ikke trekke konklusjoner fordi dataene er så usikre, sier Klæboe.

- Ville vist seg i statistikken

Han understreker at studiene som mener å se en økt risiko begynner å bli gamle.

- Mange tror det er nye studier, men datainnsamlingen er gammel, og ble gjort mellom 1998 og 2003. Det betyr at hvis risikoøkningen hadde vært riktig, ville vi sett det i kreftregistrene nå.

- Det vi ser er en økning i eldre aldersgrupper. Skulle det vært en økt risiko knyttet til mobilbruk, ville det vist seg som en knekk oppover i kreftstatistikken, men økningen er jevn fra 1980.

- Derfor kan vi si at de studiene som per i dag viser risiko har tatt feil. Men vi kan ikke utelukke at mobilen gir en økt risiko, fordi vi ikke har full kontroll på latenstiden, sier Klæboe.

Unødig bekymring

Han mener derfor det er dokumentert at mobiltelefoner så langt ikke har gitt noen økning i antallet tilfeller hjernekreft.

- Men vi er åpne for at det kan skje i fremtiden, og derfor anbefaler vi at folk bruker håndfri. Det er å være føre var, sier han.

Klæboe er veldig kritisk til medienes dekning av saken, og mener at oppslagene skaper unødig bekymring.

- Mens man så langt ikke har dokumentert at mobiltelefonen gjør folk syke, er det derimot dokumentert at folk kan bli syke av bekymring, sier han.

Brunborg ved FHI er på sin side skeptisk til den store interessen for helseskader fra mobiltelefoner.

- Det kommer helt ut av perspektiv sammenlignet med andre helsefarer. Det er mange flere som får ondartet kreft på grunn av sollys og radonstråling hvert år, sier han.

Norsk ekspertgruppe

Både Klæboe, Brunborg, Moen og Tynes sitter i den norske ekspertgruppen som skal utrede mulige helseskader ved stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner og trådløse nettverk. De legger fram sin rapport til høsten.

- IARCs vurderinger vil selvsagt være med i dette arbeidet. Kommentarene de kommer med nå, er likevel deres uavhengige vurdering, og binder ikke ekspertgruppen på noen måte, sier Brunborg ved FHI.

IARCs klassifisering er basert på en gjennomgang av faglitteraturen som skal publiseres i en såkalt monografi.

Denne foreligger ikke foreløpig, så de norske ekspertene har ikke hatt muligheten til å gå nærmere inn i vurderingene IARCs ekspertpanel har gjort.

- Det er mye som tyder på at man ikke kommer så mye lenger med de epidemiologiske studiene. Det man må gjøre videre er å følge nøye med på kreftstatistikken, sier Brunborg.

Referanse:

Deltour I, Johansen C, Auvinen A, Feychting M, Klaeboe L, Schüz J; Time trends in brain tumor incidence rates in Denmark, Finland, Norway, and Sweden, 1974-2003; J Natl Cancer Inst. 2009 Dec 16;101(24):1721-4. Se sammendrag her.

Lenker:

IARC: IARC classifies Radiofrequency Electromagnetic Fields as possibly carcinogenic to humans (PDF)

Statens strålevern: Mobiltelefon og trådløs kommunikasjon