Bisfenol A kan skade nyfødte hjerner

Plastråstoffet bisfenol A, som finnes i mange plastprodukter, kan skade utviklingen av hjerner hos nyfødte mus. Skadene kan vare livet ut.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mus kan få nedsatt hjernefunksjon livet ut dersom de utsettes for en høy dose av miljøgiften bisfenol A tidlig i livet, viser svensk studie. (Foto: Colourbox.no)

Bisfenol A brukes i ulike typer plast og slippes også ut i miljøet. Det kjemiske stoffet regnes som en miljøgift. Små konsentrasjoner er påvist i blant annet morsmelk og ute i naturen.

Det kommer stadig nye forskningsresultater om skadelige effekter av bisfenol A.

Stoffet brukes blant annet i vannflasker, elektriske artikler og en rekke andre produkter.

I sommer innførte Norge forbud mot bruk i tåteflasker, etter at et tilsvarende forbud var gjennomført i EU.

Nyfødt

Forskere ved svenske Uppsala Universitet viser nå at mus kan få varige skader i hjernefunksjonen etter å ha blitt utsatt for bisfenol A som nyfødte.

Mot slutten av svangerskapet og i den første perioden etter fødselen skjer en kritisk utvikling av hjernen. Mus som ble gitt ulike doser bisfenol A i denne perioden viste seinere i livet mindre evner til å tilpasse seg nye omgivelser enn andre mus.

Normale mus som ble tatt ut av buret sitt og plassert i et nytt bur, brukte gjerne tjue minutter på å løpe rundt og gjøre seg kjent med de nye og uvante omgivelsene før de etter hvert falt til ro.

Musene som var utsatt for bisfenol A greide imidlertid ikke å tilpasse seg omgivelsene og fortsatte utforskningen i løpet av hele den timen forsøket varte.

- De tok ikke til seg informasjon fra lys, lyd og lukt om at det nye miljøet ikke er utrygt, forklarer forsker Henrik Viberg ved Uppsala Universitets avdeling for økotoksikologi til forskning.no.

Varig endring

Musene ble gitt bisfenol A som ti dager gamle og de første forsøkene ble gjort to måneder seinere. Forsøkene ble gjentatt, med samme resultat, da musene var blitt fem måneder gamle.

Viberg og hans kollegaer har publisert resultatene sine i tidsskriftet Toxicology. De rapporterer om at den nedsatte tilpasningsevnen antagelig varer ved hele livet.

Forsker Henrik Viberg ved Uppsala Universitet. (Foto: Privat)

De svenske forskerne fant sterkere effekter jo høyere doser av bisfenol A som var gitt.


De undersøkte også reaksjonen hos musene ved å tilføre dem nikotin.

Nikotin fungerer på samme måte som et signalstoff i hjernen, acetylkolin, som gir hyperaktivitet.

Normale mus reagerte på nikotin, men de som var utsatt bisfenol A viste ingen endring i atferd.

Viberg sier at de tolker dette som et utslag av at det naturlige reaksjonsmønsteret på dette signalstoffet ikke fungerer hos musene som har vært utsatt for bisfenol A.

Det kan gi redusert evne til læring, hukommelse og endret oppførsel.

Høye doser

Resultatene fra den nye studien føyer seg inn i rekken av indikasjoner på at bisfenol A kan være skadelig for mennesker. Men resultatene kan ikke overføres direkte.

Dosene forsøksmusene ble utsatt for er mye høyere i forhold til kroppsvekt enn det både barn og voksne utsettes for i dagliglivet.

På den annen side har forskerne i denne studien sett på effekten av engangseksponering, det vil si at forsøksdyrene ble gitt bisfenol A kun én gang.

I vårt daglige miljø kan små og store bli utsatt for små mengder bisfenol A, men over lange perioder.

Påvirkes lenge

Bisfenol A kan lekke ut av plastflasker og matemballasje og er påvist i støv i husholdninger.

- Barnet kan bli påvirket av bisfenol A allerede i mors liv, og deretter i morsmelk, i matvarer og ved å puste inn støv, sier Viberg.

Hos mennesker er den kritiske fasen for hjernens utvikling fra slutten av svangerskapet og fram til barnet er to år.

Viberg vil ikke overdrive bekymringen for effekten av bisfenol A isolert sett. Derimot peker han på at vi ikke vet nok om den samlede effekten av bisfenol A i kombinasjon med alle de andre miljøgiftene som vi også utsettes for.

Kjemi-cocktail

Hans forskningsmiljø har nemlig tidligere sett lignende effekter på nyfødthjernen av andre miljøgifter som bromerte flammehemmere, DDT og polyfluorerte organiske forbindelser.

- Som det er nå tror jeg ikke bisfenol A i seg selv ikke er så farlig, men det som er urovekkende er at effekten ligner på effekten av andre miljøgifter, sier Viberg.

Bisfenol A inngår polykarbonater og andre plasttyper. Det ble satt i industriell produksjon på 1950-tallet av kjemisk industri i Vest-Tyskland og USA.

Det er ikke bare hjernefunksjoner som kan skades. Bisfenol A har også andre potensialt skadelige sider og andre studier har sett på effektene på forplantningsevnen vår. Se forskning.nos artikkel her.

Referanse:
Henrik Viberg, Anders Fredriksson, Sonja Buratovic og Per Eriksson: ”Dose-dependent behavioral disturbances after a single neonatal Bisphenol A dose,” Toxicology, publisert online 28. september 2011. Se sammendrag.

Powered by Labrador CMS