Barndomsminnets kjemi

Hvordan kan vi fremdeles huske lukter og synsinntrykk fra barndommen? Forskerne forstår stadig mer av hvordan hjernens stoffer og synapser gir oss minner for livet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Menneskehjerne fotografert ved Universitetet i Oslo. (Foto: Bjørnar Kjensli)

Alt vi tenker, gjør og føler, er avhengig av aktivitet i hjernens nettverk. Aktiviteten består av at nervecellene sender signaler til hverandre.

Synapsen er kontaktpunktet mellom to nerveceller, og det er når dette kontaktpunktet styrkes, at langtidsminnet formes.

Med avansert mikroskopteknikk har forskere ved Duke University overvåket hva som er i inni synapsene, og fått en idé om hvordan de blir forsterket.

Forsterkede synapser – langvarige minner

Fra før vet man at hukommelsen avhenger av synapsene, og at det er to ting som kan skje når vi lagrer minner. For det første kan det dannes flere synapser, som informasjonen mellom nervecellene kan gå gjennom.

Den andre måten er at synapsene styrkes slik at det blir lettere å sende signaler. Det er hvordan det siste kan skje, forskerne nå har undersøkt.

Samtidig som de har overvåket hvilke signalmolekyler som er i sving i lagringsprosessen, har de fulgt med på økningen i synapsens volum og styrke.

Les mer om hva forskning.no har skrevet om langtidsminne.

Det forskerne nå har funnet, er en rekke signalmolekyler som gjør slik at de vanligivis så flyktige signalene i synapsen, kan vare i mange minutter. Dette forsterker synapsen, og dermed kan vi huske inntrykk i årevis.

Kan gi innsikt i Alzheimer?

Mekanismen bak de forlengede signalene er mer komplisert enn at vi klarer å relatere prosessen til det ti år gamle minnet vi har av lukten til naboens hund.

Den langvarige påvirkningen signalene har på synapsen, får nemlig drahjelp av to bestemte signalmolekyler, Rho og Cdc42. De forlenger signalene til et tredje molekyl.

De langvarige signalene er viktige for å gjøre synapsene fleksible nok til å håndtere for eksempel læring.

Mennesker som lider av for eksempel Alzheimers sykdom, har ofte uregelmessigheter i de to signalmolekylene, ifølge forskerne.

- Derfor kan funnene våre gi innsikt i denne og liknende sykdommer, sier forskerne i en pressemelding. 

Kilde:

R. Yasuda m.fl. Local, persistent activation of Rho GTPases during plasticity of single dendritic spines Nature, 11.mars 2011

Major Clue in Long-Term Memory-Making. Pressemelding fra Duke University, gjennom Sciencedaily, 21.mars 2011
 

(Foto på forsiden: www.colourbox.no)

Powered by Labrador CMS