Mange tilfeller av Parkinsons sykdom ser ut til å starte nede i magen, viser ny forskning. Det er en viktig brikke i å forstå hvorfor Parkinsons i det hele tatt oppstår, mener forskere. (Foto: Colourbox)

Parkinsons kan starte i magen

Mye tyder på at Parkinsons sykdom begynner i magen og kryper opp langs vagusnerven til hjernen.

Fakta

Vagusnerven er en del av det autonome nervesystemet og regulerer blant annet produksjonen av magesyre og insulin. Når man kutter vagusnerven, er det flere ting i kroppen som endrer seg.

Forskerne vet ikke hva det betyr for helsen på sikt.

Kilde: Overlege og førsteamanuensis Per Borghammer

Fakta

Skjelving, depresjon og manglende evne til å bevege seg. Det er noen av symptomene på Parkinsons sykdom, som rammer om lag en prosent av alle dansker. Forskere vet fortsatt ikke hva som utløser sykdommen eller hvordan man kan forebygge den.

Kilde: Sundhed.dk

Fakta

Trolig utvikler Parkinsons sykdom seg i magen allerede 10–20 år før den rammer hjernen.

Kilde: Overlege og førsteamanuensis Per Borghammer

– Det er en fantastisk opplevelse å være på en konferanse i USA, blant de ledende forskerne i verden innen Parkinsons, og se at folk er utrolig begeistret for forskningen vår. Det gir et håp om at arbeidet vårt vil komme til nytte, sier Elisabeth Svensson, forsker ved Aarhus Universitet.

Den nye forskningen tyder på den såkalte vagusnerven – som går fra magen til hjernen – kan være sentral for utviklingen av Parkinsons sykdom. Hvis nerven blir kuttet tidlig nok, kan det halvere tilfellene av Parkinsons.

– Man har lenge hatt en mistanke om at Parkinsons kan oppstå nede i magen. Nå blir dette dokumentert hos mennesker. Det kan bli en viktig brikke for å forstå denne sykdommen, sier Svensson.

Første symptom er forstoppelse

Den nye studien kan komme til å avgjøre en stor diskusjon mellom to forskningsleirer, mener Per Borghammer, overlege og førsteamanuensis ved institutt for klinisk medisin ved Aarhus Universitet.

– En del forskere er skeptiske til at sykdommen oppstår nede i magen, selv om mange dyrestudier tyder på det. Men nå har vi direkte bevis for at vagusnerven er involvert, også hos mennesker, sier Borghammer, som er medforfatter på den nye studien.

Legene har lenge visst at pasientene ofte har problemer med forstoppelse i flere år før parkinsonssymptomene – skjelving, nedsatt bevegelighet og tendens til depresjon – oppstår.

I fjor kunne en forskergruppe ledet av Per Borghammer vise, med en ny teknikk for PET-skanning, at parkinsonpasienter har færre nerveforbindelser i tarmen enn friske personer. Det tyder på at sykdom ikke bare rammer hjerneceller, men også nerveforbindelsen mellom hjerne og tarm.

Stammer kanskje fra magen

Den nye studien er basert på over 10 000 pasienter som på 1970-tallet eller 1980-tallet fikk skåret over vagusnerven som del av en behandling av magesår.

For om lag halvparten ble nerven skåret helt over.

Disse pasientene ble sammenlignet med en kontrollgruppe med intakt vagusnerve.

Pasienter med avskåret vagusnerve hadde 50 prosent færre tilfeller av Parkinsons sykdom. Der nerven bare var skåret delvis av, var det ingen bedring.

– Jo tidligere nerven blir skåret over, jo lavere er risikoen for Parkinsons, forteller Borghammer.

Hva med nesen?

– Det er ikke sikkert at alle parkinsonpasienter får sykdommen fra magen. Noen mener den rammer via slimhinnene i nesen, sier Borghammer. Man vet heller ikke hva som er konsekvensene av å kutte vagusnerven.

Forskere vet fortsatt ikke hva som utløser Parkinsons, men man undersøker om det kan være noe i miljøet eller maten.

Parkinsons kan kanskje minne om kugalskap – som setter seg i kuenes hjerner. Denne sykdommen kan smitte mennesker.

En av mange brikker

Undersøkelsen er veldig interessant, men det er bare én brikke i et større puslespill, mener overlege Kristian Winge.

– Forskerne har funnet en statistisk forbindelse. Vi vet fortsatt ikke hvilken rolle vagusnerven spiller i forhold til sykdommen.

– Det kan være flere ting som endrer seg i kroppen når man kutter denne nerven, sier Winge, som er førsteamanuensis ved Bispebjerg Hospital og Københavns Universitet.

Det neste skrittet på forskningen er å oppdage endringer i nervecellene i magen, sier Winge.

– Det er fortsatt mange mysterier rundt Parkinsons sykdom. Vi må finne ut hva som skjer når en syk celle smitter en frisk nervecelle. Vi vet heller ikke hva som setter i gang sykdommen i gang.

Referanse:

Elisabeth Svensson mfl.: Vagotomy and subsequent risk of Parkinson’s disease. DOI: 10.1002/ana.24448 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS