Kjendistest kan avsløre tidlig demens

En enkel test som handler om å huske navnene på kjente personer, kan varsle om en gryende, sjelden demenssykdom hos folk helt ned i 40-årene.

Publisert
(Illustrasjonsfoto)
(Illustrasjonsfoto)

Selvsagt kan du ha glemt at bildet du studerer faktisk viser Bill Gates eller Albert Einstein - uten at du trenger å ha det minste fnugg av demens.

Men forskere fra Northwestern University Feinberg School of Medicine i USA mener den enkle testen der folk skal koble bilder og navn til hverandre kan avdekke demens på et tidlig stadium.

I studien deltok totalt 57 personer, der 30 var kognitivt svekket. De hadde tydelige tegn på primær progressiv afasi (PPA). Det er en type demenssykom, riktignok temmelig sjelden, som kan bryte ut i ganske ung alder.

I hovedsak påvirker og svekkes språkfunksjoner til å begynne med. 

Virker kjent, sliter med navn

Alle deltakerne fikk se 20 bilder i sort-hvitt av kjente personer, deriblant Elvis Presley prinsesse Diana, og Martin Luther King jr.

Resultatene viser at blant personer med PPA, oppga 79 prosent at de gjenkjente personene på bildene, mens bare 46 prosent kunne navngi kjendisene

Kontrollgruppen bestod av på 27 antatt hjernefriske, uten demenssymptomer. Snittalderen på deltakerne var 62 år.

Elvis Presley (Foto: US Library of Congress, Public Domain)
Elvis Presley (Foto: US Library of Congress, Public Domain)

I kontrollgruppen kjente 97 prosent igjen kjendisene på bildene, mens 92 prosent husket navnene.

- Vikitg forskjell

- Testen skiller mellom det å kjenne igjen et ansikt, og det å faktisk navngi personen på bildet, sier Feinberg-forsker Tamar Gefen.

Han anser at nettopp denne differensieringen der også evne til å gjenkjenne navn undersøkes, kan ha vesentlig betydning.

- Vi får hjelp til å identifisere hva slags kognitivt problem en person sliter med, fortsetter Gefen i en pressemelding fra American Academy of Neurology.

Celletap i tinninglappen

Studien viser også at personer som hadde vansker med sette riktig navn på bildene hadde økt risiko for hjernevevstap på  venstre side i tinninglappen.

De som slet med å gjenkjenne ansikter hadde celletap på begge sider av tinninglappen.

Forskerne mener testen er ett av flere verktøy i kassen når leger skal vurdere om en pasient i 40-65 års alderen har gryende demens.

- I tillegg til den praktiske verdien, der vi får hjelp til å identifisere personer med tidlig demens, så kan denne testen også bidra til økt forståelse for hvordan hjernen jobber for å huske og hente fram lagrede ord og objekter, sier Gefen.

Referanse:

Tamar Gefen, m.fl. Naming vs knowing faces in primary progressive aphasia. A tale of 2 hemispheres. Neurology August 13, 2013 vol. 81 no. 7 658-664. doi: 10.1212/WNL.0b013e3182a08f83 Sammendrag