For mange pasienter med kronisk migrene har den nye medisinen gitt dem livet tilbake. Nå er flere redde for å bli tvunget tilbake til et smertehelvete, ifølge NRK og Dagsavisen.
Dette proteinet var det eneste stoffet som ble utløst i kroppen til de med migrene under et anfall.
Et villspor
Den tydeligste effekten av CGRP er at det utvider blodårer i hjernen.
Derfor trodde flere forskere at blodårene kunne være forklaringen på smertene folk med migrene opplevde.
Dette var et villspor, forteller Edvinsson til forskning.no.
Proteinet skulle nemlig vise seg å ha en annen, viktigere rolle i hjernen.
Smertesignal
Inni hodet vårt finnes det flere forskjellige nerver. Noen av dem sender signaler om berøringer i ansiktet.
Hos de med migrene blir disse nervene overaktiverte. Det er nettopp CGRPs skyld.
− CGRP er et slags smertesignal, sier Edvinsson.
Annonse
Noen av nervene til de med migrene slipper ut store mengder av proteinet når de får et anfall. Stoffet fester seg til egne reseptorer som finnes på andre nerver. Det blir et signal som hjernen tolker som intens smerte.
Under et anfall blir gjerne de som er rammet gjerne overfølsomme for lys og lyd. Og de kan så vondt at de blir kvalme og kaster opp.
Halleluja-stemning
Oppdagelsen av dette smertesignalet åpnet for en ny måte å behandle migrene på.
Ideen er enkel: å stoppe proteinet.
Men det skulle ta nesten 40 år før CGRP-hemmerne kom på markedet.
I Norge skjedde det i 2019. Da ble det også vedtatt at pasienter med kronisk migrene skulle få de nye medisinene på blå resept.
− Det var litt halleluja-stemning i hodepinemiljøet da de kom, forteller Lise Øie til forskning.no. Hun er overlege ved nevrologisk avdeling ved St. Olavs Hospital.
− Endelig kom det en medisin som var utviklet spesifikt for migrene, sier Øie, som også forsker på forebyggende behandling mot migrene ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine.
Antistoffer
Det finnes flere forebyggende medisiner som virker mot migrene. Som antidepressiva, botox og blodtrykksenkende midler. Men de er egentlig beregnet for andre tilstander.
CGRP-hemmerne er sprøyter som inneholder antistoffer. Inni kroppen binder disse seg enten til CGRP eller til reseptorene for CGRP.
Annonse
Antistoffene blokkerer rett og slett smertesignalene.
De nye medisinene virker ikke på alle
Men sprøytene er dyre. De koster tusenvis av kroner i måneden per pasient.
Så hvor effektive er disse medisinene egentlig?
Ifølge Edvinsson blir en av fire nesten helt friske. To av fire får en moderat effekt. Mens den fjerde ikke har noe hjelp av medisinen.
Hvorfor den virker på noen og ikke andre, vet ikke forskerne enda.
Edvinsson mener likevel de nye medisinene har en fantastisk effekt.
Ikke negativ til medisinpause
Forskning.no spør den svenske forskeren hva han synes om de nye norske retningslinjene om behandlingspauser hvert tredje år.
− Jeg er ikke så negativ, sier Edvinsson.
Migrene kan nemlig forsvinne. Derfor synes han det er viktig at leger undersøker om pasienten fortsatt trenger medisinene med jevne mellomrom.
− Men det er viktig å ikke være for stiv med at pausen skal vare i tre måneder, legger han til.
Annonse
Synes de med kronisk migrene bør får teste alle tre medisinene
Anne Hege Aamodt er overlege og faglig leder av hodepineklinikken ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Hun har vært kritisk til de nye retningslinjene, som hun blant annet har uttalt til Dagens medisin.
At legene nå kan bruke skjønn, gjør kravet om medisinpause lettere å svelge. Men hun etterlyser allikevel flere endringer.
Blant annet at de med kronisk migrene bør få prøve alle de tre medisinene som er tilgjengelig på markedet, om de to første ikke virker.
Nå er grensen satt til to.
− En betydelig andel har en effekt av den tredje selv om de ikke har effekt av de to første. Denne begrensningen fører til forskjellsbehandling mellom de som har råd til å betale selv, og de som ikke har det, sier overlegen ved OUS.
Flere kunne hatt nytte av de dyre medisinene
Og kanskje kunne enda flere hatt nytte av disse medisinene.
For i de kliniske studiene av CGRP-hemmere ble også en annen gruppe friskere.
Nemlig de som nesten har kronisk migrene, men som havner rett under grensen. De har gjerne 8−14 dager med hodepine i måneden.
Begrensningen handler bare om økonomi, ifølge Edvinsson.
− Den dagen kostnaden synker betydelig kommer myndighetene til å slippe den for flere, sier han.
To forskjellige budsjetter
Annonse
Aamodt tror det ville ha lønnet seg økonomisk for samfunnet å gi pasienter i gråsonen den dyre medisinen allerede nå.
Hun peker på de enorme utgiftene NAV betaler for alle som blir sykemeldt eller uføre av migrenen sin.
− Utfordringen er at det ene er helseutgifter på ett budsjett og sykemeldingene er på et annet budsjett, sier Aamodt.
Lise Øie ved St. Olav hospital påpeker at flere av de som er hardt rammet av migrene, men ikke når opp til definisjonen om kronisk migrene, også vil få bedre livskvalitet om de fikk dekket disse medisinene.
− Å gå fra å være sengeliggende på grunn av migrene til å kunne være med barna på aktiviteter eller være sosial med venner, er jo som å få tilbake livet sitt igjen, sier hun.
Lars Edvinsson mfl: CGRP as the target of new migraine therapies — successful translation from bench to clinic, Nature reviews nweurology, juni 2018. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?