Mer enn 100 millioner kvinner tar p-piller. De hjelper mange, men det er også flere kjente bivirkninger ved prevensjonsmiddelet.
Det er blant annet kjent at p-piller kan øke risikoen for depresjon, angst og andre psykiske lider blant noen av kvinnene.
En stor dansk registerstudie fra 2016 med 1 million kvinner viste for eksempel at det var en tydelig sammenheng i at kvinner gikk på p-piller, også oftere fikk skrevet ut antidepressiva og oftere fikk en depresjonsdiagnose.
Hvorfor det skjer, og hvordan p-pillene innvirker på brukernes hjerne, vet vi til gjengjeld ikke så mye om. Men nå har vi kanskje blitt en anelse klokere.
En ny studie fra Rigshospitalet viser nemlig at p-piller kan påvirke serotoninsystemet, som kobles til depresjon og angst.
– Studien fører til en sterk mistanke om at p-piller betyr mye for hjernens fundamentale kjemi. Det gir stoff til ettertanke og kan kanskje forklare hvorfor noen kvinner ikke tåler p-piller, forteller den ledende forskeren bak studien, Vibe Frøkjær.
Frøkjær er overlege og klinisk førsteamanuensis ved Regions Hovedstadens Psykiatri og Københavns Universitet og ved Rigshospitalets Neurologiske Forskningsenhed. Studien er akseptert, men fortsatt ikke publisert, i tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavica.
Går du på p-piller? Ingen grunn til panikk
Hvis du går på p-piller, er det ingen grunn til å være bekymret hvis du ikke opplever bivirkninger.
Den nye studien her er ganske liten, og den viser bare en statistisk sammenheng. Det er fortsatt ikke påvist en kausalitet – det vil si en årsakssammenheng.
Les mer om forskjellen, og hvorfor det er viktig å skille mellom de to begrepene, i artikkelen «Korrelation eller kausalitet: Hvornår er der en årsagssammenhæng?».
Hvis du går på p-piller og merker symptomer på depresjon eller angst, bør du snakke med legen din.
«Markant» endring i serotoninsystemet
I studien har forskerne undersøkt 53 friske kvinner med PET-skanninger. 16 av dem gikk på p-piller. PET-skanninger gjennomføres ved at et radioaktivt merket sporstoff med veldig kort halveringstid sprøytes inn i kroppen. Forskerne fra Rigshospitalet fant en «markant» endring i p-pille-brukernes serotoninsystem.
– Kvinnene hadde nedsatt serotonin-mottagernivåer med 9–12 prosent. Serotonin-systemet er med på å få hjernen til å arbeide sunt og godt, så det innebærer at hjernene til disse kvinnene er dårligere forbundet med hensyn til grunnleggende funksjoner som har betydning ved depresjon, forklarer Vibe Frøkjær.
Forskerne kom fram at det var serotonin 4-reseptoren i hjerne det så ut til å være lavere nivåer av. Det er disse reseptorene som får nevronene i hjernen til å snakke sammen.
Forklarer mulig kobling til depresjon
Når serotoninet ikke kan få nevronene til å snakke effektivt sammen, kan det kanskje føre til depresjon og bety noe for behandlingen av depresjon. Lykkepiller går for eksempel inn og stabiliserer nivået av serotonin, slik at nevronene kan snakke sammen.
– Den klassiske oppfatningen av depresjon er at det mangler serotonin mellom nevronene, forteller Michael Winterdahl, førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.
P-piller kobles til depresjon
To markante danske studier har tidligere koblet bruken av p-piller til depresjon.
En stor dansk registerstudie fra 2016 med 1 million kvinner viste for eksempel at det var en tydelig sammenheng i at kvinner som gikk på p-piller, også oftere fikk skrevet ut antidepressiva og oftere fikk en depresjonsdiagnose.
Samme studie viste i 2017 at bruken av p-piller har blitt knyttet til flere selvmordsforsøk og selvmord blant unge kvinner.
Winterdahl er ikke involvert i den nye studien, men han har lest den. Det er en veldig relevant studie, mener han.
– Det viser jo at serotoninsystemet på en eller annen måte er påvirket, sier han, men påpeker samtidig at studien ikke svarer på om serotoninproduksjonen er høyere eller lavere, eller om det er antallet de mottakerenhetene på cellene, reseptorene, som er påvirket av p-pillene.
– Det en brikke i puslespillet, en viktig brikke, men det forklarer ikke koblingen mellom depresjon og p-piller, sier Winterdahl, som også er aktuell med en studie som viser en kobling mellom p-piller og et økt nivå av det sosiale hormonet oksytocin. Les mer i denne saken fra videnskab.dk.
Det er viktig å poengtere at det bare er et fåtall av kvinner på p-piller som opplever depressive symptomer. For noen kvinner kan p-piller også virke stabiliserende på humørsvingninger.
Et bidrag i forståelsen av kvinners psykiske helse
Vibe Frøkjær, forskeren bak den nye studien, påstår heller ikke at de har funnet en direkte forklaring på koblingen mellom depresjon og p-piller.
– Gruppen av kvinner er jo friske. Det er ingen av kvinnene som lider av depresjon. Ut fra den litteraturen som finnes, og den biokjemiske kunnskapen vi har, er det en gyldig hypotese at påvirkningen av serotoninsystemet kan forklare koblingen mellom depresjon og p-piller hos en bestemt gruppe kvinner som kanskje er spesielt følsomme for hormonendringer, sier hun.
Frøkjær mener at studien gir mer kunnskap om hvorfor det populære prevensjonsmiddelet kan påvirke kvinners psykiske helse.
– Hvis vi finner biomarkører i hjernen, blir det enklere å forstå risikoen for den psykiske helsen ved p-piller. Dermed kan vi på sikt også forstå når vi skal ta hensyn til hvem som tåler p-piller, forklarer Frøkjær.
I dag har vi en god forståelse av hvem som bør unngå p-piller på grunn av risiko for blodpropp. Derfor gir man for eksempel ikke p-piller til kvinner på over 35 år som røyker.
– Vi har fått en veldig god forståelse for risikoen for blodpropp. Nå begynner vi så smått å forstå hva pillene kan gjøre med den psykiske helsen. Studien er et bidrag til dette store og veldig komplekse spørsmålet, legger Frøkjær til.
Neste skritt er den kausale sammenhengen
Derfor arbeider Vibe Frøkjær også videre med å undersøke hvordan p-piller kan påvirke serotoninsystemet. Først og fremst skal forskerne være helt sikre på at det faktisk er p-pillene og ikke alle mulige andre faktorer som har påvirket kvinnenes serotoninsystem.
– Neste skritt er å undersøke om det er en kausal sammenheng.
En kausal sammenheng betyr at vi kan si for sikkert at det ene fenomenet er årsak til det andre.
– Det kan vi bare gjøre ved å undersøke den samme gruppen av kvinner når de går på p-piller og når de ikke gjør det, poengterer Frøkjær.
Dette prosjektet har nettopp fått en bevilgning fra Danmarks Frie Forskningsråd og starter i november.
Les mer om hvordan forskere forsøker å avgjøre om en behandling er årsaken til en observert effekt, eller om det bare er snakk om et statistisk sammenfall, i videnskab.dk-artikkelen «Korrelation eller kausalitet: Hvornår er der en årsagssammenhæng?».
P-piller påvirker helt ulikt
Hele spørsmålet om hvordan p-piller påvirker kvinners psykiske helse, er utrolig komplekst. Det er nemlig helt individuelt hvordan kvinner påvirkes av p-piller.
Vibe Frøkjær står bak noen tidligere studier som har vist at noen kvinner er mer følsomme overfor de østrogenendringene som man for eksempel får gjennom p-piller.
– Følsomheten overfor kjønnshormoner kan forklares helt ned på gennivå. Derfor vet vi også lite om hvem som tåler disse endringene i serotoninsystemet, og hvem som ikke gjør det. Vi må undersøke markører for avlesning av hormonfølsomme gener, sier Frøkjær.
Derfor spår hun at p-piller med tiden kan skrives ut som personlig medisin, som man ut fra genetisk informasjon kan tilpasse til den enkelte pasienten.
Kilder:
Oral contraceptives and the serotonin 4 receptor: A molecular brain imaging study in healthy women. (2020, Acta Psychiatrica Scandinavica- Ikke publisert enda)
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
