I filmen «The Imitation Game» følger vi den geniale forskeren Alan Turing, som ofte får æren for å ha utviklet den første datamaskinen.

Han var utrolig begavet og gjorde de mest utrolige utregninger. I filmen blir han skildret som mer eller mindre sosialt handikappet. Han forstår ikke andre mennesker og måten de kommuniserer på. 

Det er en vanlig oppfatning at de virkelig smarte folkene ikke er så flinke sosialt. Men stemmer det? Er det et negativt forhold mellom intelligens og sosiale egenskaper?

– Det er helt omvendt 

– Jeg har hørt påstanden tidligere. Jeg tror det stammer fra at vi legger mer merke til slike personer. For i virkeligheten er det helt omvendt. Høy IQ er forbundet med en høyere sosial intelligens, det man også kaller emosjonell intelligens, sier Anders Gade, hjerneforsker og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved Københavns Universitet. 

Emosjonell intelligens er et kontroversielt begrep. Det handler om evnen til å forstå, bearbeide og reagere på egne og andres følelser på en konstruktiv måte. 

– Hvis du ikke fanger opp at en annen person er sint eller frustrert, kan du heller ikke reagere på det. Det kan føre til konflikt og dårlige relasjoner. På samme måte kan du heller ikke formidle dine egne følelser hvis du ikke er klar over dem. Det er slik intelligens som henger sammen med høyere IQ, sier Anna Vedel, stipendiat på det psykologiske instituttet ved Aarhus Universitet. 

Filmen om Alan Turing er altså misvisende. I virkeligheten var Turing flink med mennesker. 

Effektive hjerner 

Hvis du har en høy IQ, er evnen til å oppfatte og bearbeide informasjon god, mener Vedel. 

– Hvis du er rask i hodet, vil du kunne oppfatte, forstå og bearbeide den informasjonen du får fra omgivelsene. Det vil være en fordel både når det gjelder logisk tenkning og i forståelsen av egne og andres følelser og reaksjoner, sier hun. 

Hvor godt vi bearbeider informasjon, er til dels avhengig av hvordan strukturene i hjernen vår er utviklet, forklarer Anders Gade. 

– Intelligensen er avhengig av hvor effektivt cellene og cellenettverkene kommuniserer og fungerer. De forskjellige områdene av hjernen er skilt av fibre, aksoner, som sender signaler frem og tilbake. Disse fibrene kan være mer eller mindre utviklet, og dermed kan kommunikasjonen gå mer eller mindre raskt, sier Gade. 

Alt dette påvirkes av gener og oppvekst. Genene avgjør hvilket potensial du har. Men oppveksten avgjør om du utnytter hele potensialet. 

– Hvis du har en velfungerende familie der du blir stimulert intellektuelt og emosjonelt, og bor i et land med et godt skolesystem, er det større sannsynlighet for høyere intelligens både logisk og emosjonelt, sier Gade. 

Hva med Rain Man? 

I filmen «Rain Man» følger vi Raymond, spilt av Dustin Hoffman, som nærmest er et geni når det gjelder å telle fyrstikker og huske spillkort. Samtidig er han elendig sosialt og mister fatningen når uventede ting skjer. 

– Raymond er det man i gamle dager kalte en savant. Det vil si en person med autistiske tendenser, med spesielle evner innen et bestemt område. Det kan være innen matematikk, kunst, musikk eller hukommelse. Noen få personer med Aspergers syndrom har svært begrensede sosiale evner, selv om de er høyt begavet i tradisjonell forstand, sier Gade. 

Man kan også finne eksempler på det motsatte. 

– Det finnes eksempler på mennesker som har høy emosjonell intelligens, men som scorer lavt på en tradisjonell IQ-test. Det gjelder for eksempel personer med Downs syndrom. Det vil alltid være variasjoner og tilfeller som skiller ut seg fra mønstrene, sier Anna Vedel. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.