Hjerne og bryster arbeider sammen, for eksempel når man ammer. Men hvorfor opplever noen depressive følelser når brystvortene berøres? (Foto: Anetlanda / Shutterstock / NTB scanpix)
Hjerne og bryster arbeider sammen, for eksempel når man ammer. Men hvorfor opplever noen depressive følelser når brystvortene berøres? (Foto: Anetlanda / Shutterstock / NTB scanpix)

Spør en forsker: Hvorfor blir jeg plutselig trist når jeg tar meg på brystvorten?

En leser opplever en følelse av vemod og tristhet når brystvorten hennes blir berørt. Årsaken ligger kanskje i hjernens signalstoffer.

Published

«Jeg har lenge undret meg over hvorfor det kan oppstå plutselig vemod, lengsel, hjemlengsel, tristhet, ja, nærmest eksistensiell tomhet, hvis man berører sin egen brystvorte? Det skjer også hvis jeg tilfeldigvis kommer borti den med hånden.» Det skriver Maria Poulsen.

Hun har forsøkt å google seg fram til en forklaring og har støtt på flere som opplever det samme. De kaller fenomenet sad nipple syndrome eller trist brystvortesyndrom.

På nettstedet Reddit skriver en kvinne: «Fra tid til annen, omkring en uke før menstruasjonen, blir brystvortene ømme. Hvis jeg klemmer på dem, får jeg en intens følelse av depresjon, tomhet, håpløshet og ensomhet …»

I tråden som følger, slutter mange kvinner seg til dette. De opplever akkurat det samme, men har trodd at det var noe merkelig med dem.

Berøring av brystvorten setter i gang produksjon av en rekke signalstoffer i hjernen, som styrer følelsen av lyst, seksuell oppstemthet, melkeproduksjon og samstemthet med andre. (Foto: Shutterstock)
Berøring av brystvorten setter i gang produksjon av en rekke signalstoffer i hjernen, som styrer følelsen av lyst, seksuell oppstemthet, melkeproduksjon og samstemthet med andre. (Foto: Shutterstock)

Hvordan henger dette egentlig sammen? Vi går på jakt etter et vitenskapelig svar.

Kjent fra amming

Det finnes ikke noen forskning på fenomenet.

Men det finnes et lignende fenomen hos kvinner som ammer.

– De følelsene leseren beskriver, har jeg hørt om fra noen kvinner som ammer. Når nedløpsrefleksen starter, opplever de en nedstemthet. Det er veldig ubehagelig, men det varer ikke så lenge, sier Ingrid Nilsson.

Nilsson er sjefskonsulent i Komiteen for Sundhedsoplysning og har skrevet en doktorgradsavhandling om amming.

Men Nilsson kjenner ikke til forskning på årsaken.

Det har jeg også opplevd ...

Vi har ringt rundt til en rekke andre forskere, men ingen kjenner til syndromet.

Men en av venninnene til journalisten kan fortelle at hun har opplevd fenomenet i 15 år, etter at hun begynte å ta antipsykotisk medisiner, som blokkerer hjernens naturlige effekt av dopamin – hjernens belønningsstoff.

Derfor har vi spurt hjerneforsker Jørgen Scheel-Krüger fra Aarhus Universitet.

Han forsker blant annet på dopamin.

Det utløses når vi lykkes med noe eller gjør noe som er behagelig. Det gir en følelse av belønning.

– En følelse av depresjon og håpløshet tyder på et plutselig fall i dopaminnivået. Særlig når det varer så kort, sier Scheel-Krüger.

Hjernens signalstoffer og berøring av brystvorten

Normalt utløses hormonet oksytocin når brystvortene berøres, noe som er koblet sammen med samstemthet og kjærlighet.

Hvis man ammer, utløses både oksytocin og hormonet prolaktin.

Prolaktin sørger for at det blir produsert melk i brystene.

Når en kvinne har ammet barnet sitt, produserer hjernen mer prolaktin, noe som gjør at brystet fylles med melk igjen, forklarer Ingrid Nilsson.

Prolaktin styres av et annet signalstoff, nemlig dopamin.

Det er blant annet dopamin som gir oss en fornøyd følelse når vi har spist og er mette.

Dessuten hemmer dopamin hjernens produksjon av prolaktin.

For å stimluere melkeproduksjonen faller dopaminproduksjonen, slik at det blir produsert mer prolaktin.

Et plutselig fall i dopaminnivåene kan være en god mulig forklaring på at noen kvinner får en plutselig følelse av nedstemthet ved berøring av brystvorten.

Casestudien

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet International Breastfeeding Journal fra 2011 framsettes faktisk en teori om at de uforklarlige, triste følelsene noen kvinner opplever kortvarig ved amming, kan skyldes et plutselig fall i dopaminnivået.

Artikkelen er basert på en casestudie der den ene forfatteren – en amerikansk kvinne – testet antidepressive medisiner for å forebygge problemet.

Medisinen var bupropion, som brukes i forbindelse med røykestopp, og i USA også mot depresjon. Det hindrer hjernen i å fjerne dopamin, noe som gjør at nivåene øker.

Og for denne kvinnen fungerte det mot tristhet ved amming.

– Det er virkelig et interessant tilfelle, sier Scheel-Krüger.

Dopamin kan både gi lyst og ulyst

Jørgen Scheel-Krüger går på jakt etter mer forsking på temaet. Etter et par uker vender han tilbake.

Han forteller at det finnes en kjerne i hypothalamus arcuate nucleus som har direkte nerveforbindelse til brystvorten. Det skaper et samspill mellom hormonene dopamin, prolactin og oksytocin.

– Jeg mangler bare å få en bekreftelse på noen av koblingene. Da ville alt sammen være komplett, skriver han i en e-post.

Det viser seg at signalstoffet dopamin ikke bare er et rent belønningshormon.

Det kan gi både lyst og ulyst.

Signaler fra andre regioner i hjernen er med på å avgjøre dette.

– Det er kanskje kjærlighetshormonet oksytocin som styrer dette. Mange vil også oppleve at hvis de har menstruasjon, eller hvis de nettopp har hatt sex, er det ubehagelig hvis brystvorten blir berørt. Det er kroppen som sier at man skal ta en pause. Fenomenet med nedstemthet ved berøring kan også skyldes en defekt i signalsystemet, avslutter Scheel-Krüger.

Les mer om samspillet mellom dopamin og oxytocin i denne vitenskapelige artikkelen fra 2015: Excitation of tuberoinfundibular dopamine neurons by oxytocin: crosstalk in the control of lactation

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.