Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet ved at nervesignalene forstyrres eller blokkeres. Forløpet varierer, men noen kan få synsproblemer og alvorlige funksjonstap som krever bruk av rullestol. Det finnes nå medisiner som bremser forløpet.

MS regnes for å være en autoimmun sykdom. Vi kan være arvelig disponert for den, men forskere tror også at miljøet rundt oss kan utløse sykdommen.

Kvinner mer utsatt

Flere kvinner enn menn rammes av MS, i likhet med flere andre autoimmune sykdommer. For hver mann som har multippel sklerose, er det tre til fire kvinner med MS.

En av årsakene til kjønnsforskjellen kan være at menn er mer beskyttet mot sykdommen på grunn av høyere nivåer av testosteron.

Men hittil har forskerne ikke kunnet sette fingeren på akkurat hvordan hormonet sørger for å beskytte mot det overaktive immunapparatet som de med autoimmune sykdommer får. Men nå hevder amerikanske forskere at de har funnet mekanismen bak.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Fant mekanisme i museforsøk

Resultatene kommer etter at forskere i Chicago gjorde eksperimenter på mus med en museversjon av MS.

Oppdagelsen er et av mange eksempler på at uhell i laboratoriet kan gi gjennombrudd i forskningen.

Forskerne kom nemlig på sporet av den mulige sammenhengen mellom det mannlige kjønnshormonet testosteron og MS da en student, som ennå ikke hadde lært å skille mellom hannmus og hunnmus, brukte hanner i stedet for hunner i et forsøk.

De identifiserte et beskyttende molekyl, utløst av testosteron, som så ut til å beskytte hanmusene mot sykdommen.

Da forskerne behandlet hunnmus som hadde muse-MS med dette beskyttelses-molekylet, ble symptomene borte, viser studien.

Kan føre til nye medisiner?

Testosteron-nivået er syv til åtte ganger lavere hos voksne kvinner enn hos menn.

– Vårt funn tyder på en konkret molekylær mekanisme som sørger for lavere forekomst av multippel sklerose hos menn enn hos kvinner, sier Melissa Brown, professor i mikrobiologi og immunologi, i en pressemelding.

Hun er en av forskerne bak studien, som er gjort ved Northwestern University Feinberg School of Medicine.  

Hun mener at resultatene på sikt kan føre til en helt ny form for behandling mot MS.

Studien viser også hvor viktig det er å forske på kjønnsforskjeller, mener hun. Og at dette sporet også bør forskes videre på når det gjelder andre autoimmune sykdommer der kvinner er mer rammet enn menn.

Hemmet molekyl som angriper

Rent konkret fant forskerne at testosteron førte til at immuncellene produserte det beskyttende molekylet cytokine IL-33 i hannmus. Dette molekylet forhindrer et annet immuncelle-molekyl, kalt Th17, fra å dannes. Det er dette molekylet som kan angripe myelinet i nervecellene i hjernen og ryggmargen, og som forstyrrer og hemmer nervesignalene ved MS.

I muse-MS, som ligner på den vi mennesker kan få, produserer hunner mer av det sykdomsfremkallende TH17 enn hanner. Men musene som fikk behandling med IL-33 produserte mindre.

Forskjellig MS-forløp hos kjønnene

I tillegg til at kvinner har høyere forekomst av MS enn menn, er det også andre kjønnsforskjeller. Sykdommen starter ved ulike alder hos menn og kvinner, og de ulike stadiene i sykdommen inntrer ved ulike aldere.

Kvinner utvikler i gjennomsnitt MS når de er yngre enn menn, og har gjerne lange symptomfrie perioder etter det første anfallet med symptomer, før de blir verre. Ikke sjelden kan de være symptomfrie i 10-20 år.

Menn utvikler derimot sykdommen senere i livet, men til gjengjeld blir de da ofte fortløpende dårligere uten perioder med forbedring. Denne utviklingen av sykdommen hos menn samsvarer med reduksjon i testosteron-nivået.

Referanse:

A. Russi mf: Male-specific IL-33 expression regulates sex-dimorphic EAE susceptibility. Proceedings of the National Academy of Sciences. Sammendrag. 29. januar 2018. DOI: 10.1073/pnas.1710401115