Babyhjerne aper etter evolusjonen

Nye undersøkelser viser at babyers hjerneutvikling følger samme mønster som utviklingen fra ape til menneske.

Publisert
"Det er langt større likhet mellom en babyhjerne og en apehjerne, enn mellom en apehjerne og en voksen hjerne. (Foto: Jupiter Images)"
"Det er langt større likhet mellom en babyhjerne og en apehjerne, enn mellom en apehjerne og en voksen hjerne. (Foto: Jupiter Images)"

Studien fra Washington University School of Medicine skulle i utgangspunktet undersøke hvordan det å være født for tidlig påvirker hjernens utvikling.

Men i arbeidet snublet de over en overraskende evolusjonær finurlighet:

De områdene av hjernen som forandrer seg med alderen, er nemlig de samme områdene som er mest forskjellige når man sammenligner en voksen menneskehjerne med apehjerner.

Hjernen er altså likere en apes når vi er spedbarn enn noensinne senere i livet.

– Det som gjør mennesker unike

I studien, som ble publisert i PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences, analyserte forskerne bilder av hjernen til 12 babyer som var født på termin, og 12 friske unge voksne. Bildene ble sammenlignet for å finne hvilke og hvor store forskjeller som finnes mellom en babyhjerne og en voksen hjerne.

Det viste seg at ulike deler av hjernebarken, det foldede overflatesjiktet av de to hjernehalvdelene, utvikler seg forskjellig. Deler av barken er mindre utviklet enn andre deler ved fødselen, men får til gjengjeld dobbelt så stor framgang senere.

Dette er områder som er tilknyttet avanserte mentale funksjoner, som for eksempel språk og logikk.

– Områdene som kontrollerer språk og logikk gjør mennesker unike, sier David Van Essen, en av medforfatterne i studien, i en pressemelding fra Washington University. 

Det er dette funnet som gjør at de amerikanske forskerne sammenligner babyhjernen med apehjernen.

"Områder som utvider seg i hjernebarken hos mennesker i barndommen (til venstre) matcher områder som er forskjellige når du sammenligner menneske- og apehjerne (til høyre). Gule områder utvider seg mest/er mest forskjellige, etterfulgt av oransje, rødt, blått og lyseblått. (Foto: Washington University School of Medicine)"
"Områder som utvider seg i hjernebarken hos mennesker i barndommen (til venstre) matcher områder som er forskjellige når du sammenligner menneske- og apehjerne (til høyre). Gule områder utvider seg mest/er mest forskjellige, etterfulgt av oransje, rødt, blått og lyseblått. (Foto: Washington University School of Medicine)"

Føder ikke aper 

Joel Glover er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og med i The Norwegian Consortium on Brain Development. Han presiserer at det ikke er slik at vi er født som aper, og så blir mennesker. Det er nemlig et skille mellom antallet nerveceller totalt i hjernen, og antallet koblinger mellom disse nervecellene.

– Antallet hjerneceller forblir stort sett det samme fra fødsel til død – og er mye større hos mennesker enn hos aper – mens antallet koblinger mellom hjernecellene øker drastisk i oppveksten. Dette gjelder, som studien viser, særlig i områder som kontrollerer assosiering og integrering.

Joel Glover. (Foto: Elin Fugelsnes)
Joel Glover. (Foto: Elin Fugelsnes)

Glover peker på at menneskebabyer allikevel er født med større assosiative evner enn aper noensinne kan utvikle.

Så det er ikke sånn at et spedbarn nesten er en ape.

Prioriterer det livsnødvendige

Den amerikanske studien lanserer to potensielle forklaringer på hvorfor hjernen imiterer evolusjonsprosessen i utviklingen:

Den ene teorien er at selve fødselen setter en størrelsesgrense for hvor stor hjernen kan være, slik at den må prioritere. Da tror forfatterne hjernen heller prioriterer for eksempel syn, som er nødvendig for amming og for at barnet skal kunne gjenkjenne sine foreldre. Områder som språk trengs ikke før senere, og kan derfor vente.

Den andre teorien er at de spesifikke områdene har en forsinket vekst slik at de på den måten kan dra nytte av erfaringer tidlig i livet.

Glover mener resultatet er interessant, både vitenskapelig og samfunnsmessig.

– Det dette demonstrerer, er at nevrovitenskapen nå har nye metoder for å se hjernen utenifra, og dermed for å følge utviklingen. Det kan gi oss masse ny kunnskap, ikke minst om hjernesykdommer og også psykiske tilstander. Forskerne har jo bare sett på det strukturelle nå, men det er også mulig å følge utviklingen i aktiviteten, eller begge deler.

– Jeg tror dette kan føre til mye ny innsikt.

Kilder:

Hill et al (2010). Similar patterns of cortical expansion during human development and evolution. Proceedings of the National Academy of Sciences