Fikse hjertet i hjernen

Problemer med skjoldbruskkjertelen kan gi hjerteproblemer. Svenske forskere tror hjelpen kan finnes i hjernen.

Publisert

Faktaboks:


 

Dette er en kjertel som ligger foran på halsen på begge sider av luftrørets øverste del.

Den består av to sidelapper forbundet med en smal bro, og veier hos friske voksne individer rundt 25 gram.

Under svangerskap og menstruasjon kan den forbigående øke ganske lett i størrelse.

Skjoldbruskkjertelen tilhører de endokrine organer. Det betyr at den produserer hormoner, altså stoffer som regulerer kroppens biokjemiske prosesser.

Nærmere bestemt produserer denne kjertelen hormonene tyroksin og trijodtyronin, som regulerer stoffskiftet, og kalsitonin, som bidrar til å regulere blodets innhold av kalsium.

Som mange av de andre endokrine organer blir også skjoldbruskkjertelen påvirket av hypofysen, også en kjertel, men denne befinner seg i hjernen.

En forstørrelse av skjoldbruskkjertelen kalles struma.

Kilde: snl.no

Den grå klumpen vi kaller hjernen har mye å passe på, for eksempel at hjertet vårt pumper blod rundt i kroppen.

Men noen ganger går pumpen i stå.

En svensk forskergruppe mener nå å ha funnet en viktig puslespillbrikke mellom hjerte og hjerne.

Og puslespillet starter i halsen.

Fra hals til hjerte

På fremsiden av halsen vår sitter skjoldbruskkjertelen, en kjertel som blant annet produserer hormoner som regulerer stoffskifte.

Du kan lese mer om kjertelen i faktaboksen på høyre side.

 (Foto: (Illustrasjon: Colourbox))
(Foto: (Illustrasjon: Colourbox))

Det latinske navnet på skjoldbruskkjertelen er thyreoidea, og derfor kalles hormonene som produseres her for thyreoideahormoner. 

Det har også vist seg at hormoner fra denne kjertelen påvirker hjertet.

Pasienter som har for høy eller lav produksjon av thyreoideahormoner har nemlig ofte hjerteproblemer, men det er usikkert hvorfor de får det.

Svenske forskere ville derfor undersøke hvordan denne hjertesynderen opererer, og tok sammen med tyske og nederlandske kollegaer en vitenskapelig tur inn i musehjernen.

Via hjernen

Forskerne fikk ideen fra tidligere studier som har foreslått at thyreoideahormonene regulerer hjertet indirekte via sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen.

Og for å studere nervesenteret i hjernen hentet de altså inn mus.

Hovedfokus var den delen av hjernen som vi kaller hypothalamus. Den har mange ansvarsområder i kroppen, som å regulere kroppstemperatur og kontrollere en del hormoner.

Da de undersøkte musehjernen fant forskerne en hittil ukjent gruppe med nerveceller.

For å undersøke hvilken funksjon disse nyfunne nervecellene har i kroppen, satte forskerne dem rett og slett ut av spill.  

Da begynte musehjertene å slå fortere.

Forskerne mener derfor at de nyfunne nervecellene påvirker hjerterytme og blodtrykk.

Museskritt mot ny behandling

I tillegg mener forskergruppen at disse nervecellene trenger nettopp thyreoideahormonet for å utvikle seg riktig.

Når det blir for mye eller for lite av thyreoideahormonet blir det derfor feil i nervecelleproduksjonen.

Og dette kan være en grunn til at pasienter med for høy eller lav produksjon av thyreoideahormoner kan få hjerteproblemer. 

Men selv om dyr kan være ganske like oss mennesker i mange kroppsfunksjoner, må disse resultatene igjennom flere runder før vi kan trekke konklusjonen ut av musehjernen og inn i menneskehjernen.

- Det ligger langt frem i tid, men hvis vi lærer å kontrollere disse nervecellene kan vi kanskje behandle visse hjerteproblemer via hjernen i stedet for i hjertet.

Det sier den svenske hovedforfatteren på studien, Jens Mittag, i en pressemelding fra Karolinska Institutet

Referanse:

Jens Mittag m.fl: Thyroid hormone is required for hypothalamic neurons regulating cardiovascular functions, Journal of Clinical Investigation, 2013;123(1), publisert på nett 21. Desember 2012, doi:10.1172/JCI65252.