Forskerne har mistanke om at de ”norske” knølhvalene sin vandring er betydelig mer komplisert enn før antatt. Nå er nemlig disse hvalene blitt gjenfunnet en rekke ulike steder, både i nord og i sør, i øst og i vest. (Foto: Audun Rikardsen)
Forskerne har mistanke om at de ”norske” knølhvalene sin vandring er betydelig mer komplisert enn før antatt. Nå er nemlig disse hvalene blitt gjenfunnet en rekke ulike steder, både i nord og i sør, i øst og i vest. (Foto: Audun Rikardsen)

Hjelp forskerne i hvaljakten

Har du eller noen du kjenner tatt bilde av halen til en knølhval?

Publisert

Knølhvalen

Knølhvalens sang har gjort disse 30-40 tonn tunge dyrene kjent. Det som kan høres ut som uling eller jamring, kan foregå i timevis. Dyrene i en gruppe synger alle den samme grunntonen.

Sangen og historier om hvor intelligente disse dyrene er, var faktorer som medvirket til at fangsten på kjempedyrene ble forbudt på 1960-tallet. Da var knølhvalbestanden i verdenshavene redusert med 90 prosent.

Fangsten gjør at vi vet mye om størrelsen på disse havpattedyrene, og vekt og form.

Men fortsatt vet vi lite om knølhvalens sosiale liv og hvor dyrene svømmer.

Da forskere ble klar over at mønsteret på halen til hver knølhval er forskjellig, åpnet det seg en mulighet til forskning som er unik for knølhvalen. Ved å få hjelp av hobbyfotografer til å samle hale-fotografier med opplysninger om hvor og når et bilde er tatt, kan forskerne nå følge knølhvalene på deres lange reisevei i verdenshavene.

Forskerne i Tromsø samarbeider med et stort internasjonalt knølhval-identifikasjonsprosjekt hos National Geographic. Du kan hjelpe til i forskningen om du tar bilde av en knølhval eller kjenner andre som har gjort det.

Alle knølhvaler i verden har et mønster på halen sin som er unikt. Det finnes ikke to knølhvaler i verden som er helt lik hverandre.

Disse ”fingeravtrykkene” kan forskerne bruke til kartlegge hvalenes bevegelser i verdenshavene.

Ikke noe annet pattedyr på jorda vandrer lenger enn knølhvalen. Opptil 25 000 kilometer kan den forflytte seg på et år.

Knølhvalens unike halemønster har gitt naturforskeren og fotografen Fredrik Broms i Tromsø ideen om å be om hjelp fra andre som har tatt bilder av knølhvaler. Mange gjør nemlig det, enten på egenhånd eller som deltagere på hvalsafarier.

Bilder kan sendes til [email protected]. Husk å oppgi hvor og når bildet ble tatt.

Knølhvalen er vanligvis 12-14 meter lang og veier 25-30 tonn. (Foto: Wikimedia Commons)
Knølhvalen er vanligvis 12-14 meter lang og veier 25-30 tonn. (Foto: Wikimedia Commons)

Samarbeid med National Geographic

Broms og forskerkolleger i Tromsø samarbeider med og har fått støtte fra National Geographic om å bygge et internasjonalt nettsted med informasjon og oversikt over knølhvaler som blir observert i norske farvann.

Bildene fra Norge skal sammenlignes med over 8000 andre knølhvalbilder fra hele verden, samlet i en database i USA siden 1970-tallet. Her skal du kunne følge ”din” knølhval fra sted til sted. Tar du bilde av en hval, skal du også kunne se hvor den har blitt observert tidligere.

Folk hjelper forskerne

– Å kartlegge knølhvalvandringer ved hjelp av halefinne-fotografier er allerede en godt etablert teknikk i USA, forteller Broms. Denne teknikken har bidratt til at bestanden av knølhval i Nord-vest atlanteren nå er en av de best studerte hval-populasjonene i verden.

Slik fotoidentifikasjon hvor vanlige folk bidrar med bilder, har vist seg veldig effektiv i forskningen. Disse bidragene til forskningen gjør det nemlig mulig for forskerne å la et prosjekt få inn data over mye lengre tid.

– Ved studier av langtlevende pattedyr som knølhval er dette nødvendig, sier Broms.

Knølhvalene i den vestlige delen av Atlanterhavet – utenfor Canada, USA og Karibia – er i dag nokså godt kartlagt. Forskerne vet mye om disse hvalenes vandring fra nordlige til tropiske farvann om høsten, og vandringen tilbake om våren.

– Men hvalene her på vår side av Atlanterhavet vet vi langt mindre om.

Vet lite om norske hvaler

Grunnen til det er blant annet at våre ”norske” knølhvaler holder til i Barentshavet og rundt Svalbard om sommeren.

I disse farvannene er det rett og slett svært få mennesker som ser disse enorme dyrene. Vitenskapelig kartlegging av store havområdene er dessuten svært resurskrevende.

Vanligvis svømmer knølhvalene direkte fra Barentshavet og ned til Karibia om vinteren. Det gjør også at få mennesker får øye på dem dem.  

Ikke noe annet pattedyr på jorda vandrer lenger enn knølhvalen. Opptil 25 000 kilometer på et år.  (Foto: Audun Rikardsen)
Ikke noe annet pattedyr på jorda vandrer lenger enn knølhvalen. Opptil 25 000 kilometer på et år. (Foto: Audun Rikardsen)

Nå er det blitt mulig

Men nå svømmer knølhvalene i stedet inn til kysten av Troms senhøstes på vei sørover. Det har hvalene gjort de siste tre-fire årene, etter at de oppdaget enorme sildestimer i fjordene rett utenfor Tromsø.

Dermed har vi plutselig fått disse store dyrene helt innpå oss.

Hvalene blir værende her i over to måneder mens de mesker seg med sild.

– Dette gir oss en unik mulighet å kartlegge den ellers lite kjente nord-østlige delen av knølhval-bestanden i Nord-Atlanteren, konstaterer Broms.

Forskeren som fant på noe nytt

Fredrik Broms har tidligere mest jobbet med dyreplankton. For noen år siden ble han syk og kunne ikke drive med dette forskningsarbeidet lenger.

Men så dukket altså hundrevis av knølhvaler opp på yttersida av Kvaløya utenfor Tromsø. Da sto det verken forskere, forskningsprosjekter eller forskningspenger klare til å gripe den unike muligheten.

Da stilte Fredrik Broms seg i spissen for knølhvalforskningen.

– Jeg så en unik forskningsmulighet som ingen andre hadde mulighet til å kaste seg rundt og gå løs på, forteller han til forskning.no

Et unikt fenomen

– Knølhvalene i Barentshavet flytter seg på jakt etter mat. Om sommeren er det enormt mye mat i havet rundt Svalbard. Nå senhøstes og et stykke ut over vinteren har knølhvalene funnet ut at de kan fråtse i sild her utenfor Tromsø.

– At de kommer innom her og blir fra senhøstes til langt ut på vinteren, er et helt nytt fenomen. Dette skjer i et omfang ingen nålevende mennesker har vært vitne til før.

Fredrik Broms har så langt telt 453 ulike individer av den 30-40 tonn tunge hvalarten i fjordene rett utenfor Tromsø.

Kjenner igjen enkeltdyr

Turene ut i fjordene utenfor Tromsø tar Broms enten i en båt han får leie eller i en båt som brukes i forbindelse med et annet forskningsprosjekt i Tromsø.

– Flere og flere av individene her kjenner jeg nå igjen fra år til år, takket være fingeravtrykkene på halen.

­– Men vi vet fremdeles lite om hvor knølhvalene tar veien herfra etter nyttår.

Til nå har man trodd at stort sett alle knølhvalene fra Barentshavet drar videre til farvannene i Karibia, utenfor Mellom-Amerika.

– Men vi har en mistanke om at knølhvalens vandring er betydelig mer komplisert. Nå er nemlig «norske» hvaler blitt gjenfunnet en rekke ulike steder, både i nord og i sør, i øst og i vest.

Send hvalbilder til forskerne

Send bilder av knølhval til Fredrik Broms, så kan han slå fast om denne hvalen har vært her før. Epostadressen er [email protected]

Bildet ditt kan også på lengre sikt sammenlignes med bilder tatt av andre hvalfotografer rundt om i verden og gi ny kunnskap om et enormt pattedyr vi fortsatt vet veldig lite om.