Vikingene er berømte og beryktet for sin hang til øl og mjød, og arkeologene har diskutert om Eirik Raude og folkene hans måtte unnvære de gyldne drikkene da de bosatte seg på Grønland på 1000-tallet. Det grønlandske klimaet var mildt på den tiden, men var det mildt nok til å dyrke korn?

Nå har en gruppe danske forskere fra Nationalmuseet gjort et enestående funn: Bittesmå stykker forkullet kornaks i en grønlandsk mødding, eller  gjødselhaug.

Funnet beviser at nordboerne faktisk dyrket bygg. De kunne produsere den viktigste ingrediensen til øl, grøt eller brød, noe som tradisjonelt var hjørnesteinene i vikingenes kost.

– Arkeologene har alltid forestilt seg at vikingene forsøkte å dyrke jorden på Sør-Grønland. Men det er først nå det er blitt påvist, forteller en henrykt Peter Steen Henriksen, som er agronom ved Nationalmuseet, og som har ledet ekspedisjonen.

Vikingene bosatte seg i en kald og barsk verden, og Henriksen og kollegene hans ville undersøke hvordan de gikk fram.

– Nå viser det seg altså at de har kunnet dyrke korn, noe som har hatt stor betydning for ernæring og overlevelse, konstaterer Henriksen.

Gårder er godt bevart

Henriksen og kollegene hans dro til Grønland sommeren 2010 og sommeren 2011 for å lete etter åkerbruk ved de tidlige gårdene på den grønlandske sydspissen.

Gruppen undersøkte i alt tolv forskjellige gårdsruiner. Noen av dem lå i Qorlortoqdalen på den andre siden av bakkekammen fra Eirik Raudes gård Brattalid – andre omkring bygda Igaliku.

– Vi har gjennomført flere utgravinger av gårdene her. Det har vært mulig selv om det er 700–800 år siden de ble forlatt. Vi kan konstatere at gårdene i mange tilfeller ganske godt bevart. Murverket av torv og stein er fremdeles synlig, noen steder opp til halvannen meter høyt, forteller Henriksen.

Møddinger en gullgruve av kunnskap

Forskerne måtte tenke kreativt fordi gårdene ikke tillot dem å bruke vanlige fremgangsmåter. I Danmark ville man lett etter korn i de hullene som husets bærende stolper er satt ned i. På Grønland er det ingen slike hull, for de norrøne husene var bygget av stein.

Plogfurer og rester av gamle åkre har forskerne også bare minimale sjanser for å finne, siden de grønlandske jordlagene er altfor tynne til at de er bevart. Eventuelle spor er blitt utslettet av vind og vær – og moderne landbruk. Det er i dag sauehold på mange av disse stedene.

Forskerne fant likevel det de lette etter. Som alle andre folkeferd må de norrøne bosetterne ha hatt en mødding hvor de kunne kvitte seg med alle slags etterlatenskaper, og disse var enkle å finne: De lå like ved ytterdøren.

Kornaks lå dypest nede

Forskerne ga seg straks i kast med å grave ut møddingene. De var ganske store, siden det har bodd folk på gårdene gjennom flere hundre år. Søppel i form av gamle matrester, husholdningsavfall og aske fra bålet er lagt lag på lag, som med tiden er sunket sammen. Restene er i dag opp til en meter tykke – det øverste laget er yngst og det nederste laget er eldst. Ved å sjekke lagene ett for ett kan man danne seg et innblikk i hvordan folk levde.

Arkeologene tok ut 300 kilo jordprøver til nærmere analyse. – Vi grov oss ned til det nederste laget, som stammer fra bosetningsforløpets start. Der fant vi aks av bygg. Kornaksene var forkullede, slik at de hadde blitt bevart, forteller Peter Steen Henriksen.

Kornaksene er dyrket bygg

Kornaksene som ble funnet, stammer fra bygg, noe som man entydig kan slå fast ut fra fasong og størrelse.

De stammer også uten tvil fra åkerbruk – det finnes simpelthen ingen andre muligheter, forsikrer Henriksen: Man kan for eksempel utelukke at det er snakk om viltvoksende bygg, siden denne kornsorten ikke er motstandsdyktig nok til å kunne ha vokst vilt på Grønland. Importert korn er heller ikke noen mulighet, ettersom hele kornaks, selv i små mengder, ville ta altfor mye plass i lasten på et skip.

– Hvis kornet var blitt importert, ville det ha vært tresket, sier han.

Den lille istiden gjorde korndyrking umulig

Funnet av de to små kornaksene dokumenterer altså at de tidlige nordboerne dyrket korn, og det passer med forskernes forestilling om at nordboerne forsøkte å fortsette å leve som de var vant med.

Da vikingene ankom Grønland, var landet helt tomt for mennesker og de måtte selv finne seg til rette.

Klimaet var litt varmere enn i dag. Grønlands sydspiss var frodigere og grønnere og virket uten tvil innbyende på Eirik Raude og folkene hans. Det oppmuntret dem til å forsøke å dyrke noe av det såkornet de hadde tatt med fra Island.

Det gikk imidlertid ikke særlig lang tid før korndyrking ble umulig. I løpet av noen hundre år ble klimaet kaldere og kaldere, helt til den lille istiden satte inn på 1300-tallet.

– Da var det umulig å dyrke korn på Grønland. Vekstsesongen blir for kort. Dette har gjort det vanskeligere å overleve for vikingene, sier Peter Steen Henriksen.

Sang på siste verset

Kanskje gjorde kulden det ikke bare av med bygget, men også med hele de norrøne bosetningene. Det siste livstegn vi har fra, stammer fra et bryllup i Valseig kirke i 1408, som er omtalt i skriftlige kilder. Deretter forsvant de. Ingen ved nøyaktig når, hvor og hvordan.

Forskerne fra Nationalmuseet har nettopp lagt siste hånd på en vitenskapelig artikkel om funnet. Det er fortsatt en del prøver som ikke er analysert, så det går nok et år før den endelige publiseringen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no