Når man, som amerikaneren Stephen Mitchell, er professor i nordisk mytologi og vill etter vikinger, er Jylland stedet å være.

– I vikingtiden var Jylland helt sentralt. Det er her de skandinaviske kongedømmene oppstår, sier Mitchell. Han forteller at den danske halvøya den gang hadde en langt høyere status i Norden.

Det var her Svein Tjugeskjegg seilte ut for å erobre Norge og England.

Stephen Mitchell er professor på Harvard Universitys avdeling for skandinaviske studier, og de siste 40 årene har han forsket på sagaene.

Før de ble kristne, trodde nordboerne sannsynligvis på hekser og magi, viser studiene hans.

Fulle av hekseri

– Heksekraft er det massevis av, særlig i de sagaene som foregår før folk ble kristne. For eksempel i Egils saga: Han setter et hestehode på en stang for å kalle på åndene. De skal hjelpe ham med å drive kongen ut av landet, forteller Mitchell.

Hekseriet får kong Eirik Blodøks og dronning Gunnhild til å flykte over Nordsjøen.

– Vi vet fra andre kilder at kongen faktisk flyktet til England, forteller Mitchell.

Heksene var menn

I fjor utga Mitchell boken Witchcraft and Magic in the Nordic Middle Ages, som handler om hvordan folk i sagaene blir beskrevet som en type hekser som hadde kontakt med ånder.

Og i vikingtiden var ikke heksene kvinner som red på kosteskaft. Vanlige mennesker, oftest menn, kunne manipulere verden omkring seg.

– I sagaene er det som regel menn som griper til magi og kaller på ånder for å beskytte familiene sine eller bekjempe fiender, forklarer Mitchell.

Dette kan sammenlignes med troen på åndemanere i voodoo-religionen. Vikingene trodde også på gode og onde ånder man kunne kalle på ved hjelp av forskjellige fysiske gjenstander.

Et vindu til fortiden

Mange års studier i eldgammel litteratur ligger bak Stephen Mitchells bok, som gir en grundig analyse av hvordan de kristne forfatterne som skrev ned sagaene, om lag 200 år senere, portretterte våre hedenske forfedres bruk av magi.

Professoren mener de eldgamle tekstene fortsatt er fulle av saft og kraft. Han føler seg privilegert fordi han får lønn for å forske på det som fascinerer ham aller mest.

– Faren min og broren min har helt andre jobber, og noen ganger kan jeg spørre meg selv hvorfor de skal betale skatt for at jeg kan forske på slike ting. Men jeg kommer alltid frem til at fortiden er viktig fordi det i bunn og grunn handler om hvem vi er i dag. Sagaer er et vindu til samfunnet i middelalderen, sier Mitchell.

Vekker vikingene til liv

I et par måneder har den amerikanske professoren undervist på sommerkurset ved Aarhus universitet. Han har også sett på noen av levningene fra vikingtiden som fremdeles finnes i Danmark.

– Det er helt fantastisk å se alle de fysiske gjenstandene dere har fra vikingtiden. For eksempel vikingskipmuseet i Roskilde.

– Når man har lest masse sagaer, og så står og ser på vikingskipene, så kan man nærmest fornemme hvordan de har hatt det om bord. På en måte kan man si at sagaene får de fysiske gjenstandene fra vikingtiden til å leve, sier Mitchell.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.