Verdens kjedeligste dag er funnet

Søndag 11. april 1954 er ifølge dataprogrammet True Knowledge verdens kjedeligste dag – i hvert fall siden år 1900.

Publisert
Søndag 11. april 1954 må ha vært en dårlig dag for nyhetsjournalister. Dagen var så tom for begivenheter at en datamaskin nå har kåret den til verdens kjedeligste dag. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Søndag 11. april 1954 må ha vært en dårlig dag for nyhetsjournalister. Dagen var så tom for begivenheter at en datamaskin nå har kåret den til verdens kjedeligste dag. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det var valg i Belgia, en tyrkisk professor ble født og den engelske fotballspilleren Jack Shufflebotham døde. Det var alt. Verden tok seg tilsynelatende en kollektiv fridag søndag 11. april 1954.

De få internasjonale nyhetene gjør dagen til den tammeste på over 100 år, og derfor får den nå tittelen verdens kjedeligste dag, ifølge telegraph.co.uk.

Bak kåringen står programmereren William Tunstall-Pedoe fra Cambridge University. Egentlig arbeidet han med å finne en mer intelligent måte å utføre internettsøk på, men kanskje begynte han å kjede seg?

I hvert fall satte han for moro skyld dataprogrammet True Knowledge til å beregne hvilken dag det skjedde minst på.

Datamaskinen gikk på nyhetsjakt

True Knowlegde ble fôret med omkring 300 millioner opplysninger om personer, steder, firmaer og begivenheter som opptrådte i nyhetene.

Ved hjelp av komplekse algoritmer kom programmet fram til at søndager på 1950-tallet var de mest anonyme i mediebildet. Og mest usynlig var altså 11. april 1954.

– Ingen av betydning døde den dagen, ingen større begivenheter fant sted, og selv om det blir født mange kjente mennesker på en typisk dag på 1900-tallet, så var det av en eller annen grunn bare én som kanskje kunne leve opp til det kravet – Abdullah Atalar, en tyrkisk akademiker, sier Tunstall-Pedoe til telegraph.co.uk.

Det var en mulighet for at dagen kunne ha rykket opp i hierarkiet: Et statskupp i Yanaon, en liten fransk koloni i India, skulle etter planen finne sted om kvelden 11. april, men det ble, symptomatisk for dagen, aldri noe av.

Professor Abdullah Atalar, som redder æren til 11. april 1954, er forsker i atomkraftmikroskopi og integrerte kretsløp ved Bilkent University i Tyrkia.

_________________________________

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.