Verden ble forandret da man i middelalderen fant opp en plog som kunne pløye dypt og snu tung leirjord.

Vår egen tids nye teknologi, datateknologien, brukes til å dokumentere hvordan den nye plogen skapte velstand i Nord-Europa. Væpnet med kolossale datamengder har forskere gått i gang med å dokumentere hvordan et lite teknologisprang den gang snudde opp ned på fordelingen av velstand i Europa.

Da vendeplogen ble funnet opp, kunne områder med leirjord utnyttes, og den var mer fruktbar enn de lettere jordtypene. Det ga velstand og skapte bokstavelig talt grobunn for økonomisk vekst og byer – særlig i Nord-Europa.

Fete tider med fet jord

Løs, mer sandete og tørr jord er mest utbredt i det sørlige Europa, der landbruket greide seg fint med den eldste plogtypen – en «ard». Denne typen fungerte imidlertid ikke så godt i de tunge jordtypene i nord. Derfor var det helt opp til tidlig middelalder i sør det var velstand og byer.

– Den dyptgående plogen snudde opp ned på landbruket og inntektsforholdene i Europa. Plutselig ble det områder med tunge, fete og fuktige jordtyper som ga de største utbyttene. Her skjøt økonomien fart, med byer og handel.

– Vendeplogen satte i gang en positiv spiral, forteller professor Thomas Barnebeck Andersen fra Syddansk Universitet.

Sammen med førsteamanuensis Peter Sandholt Jensen og doktorgradsstudent Christian Skovsgaard undersøker han hvordan denne plogen endret Europa i perioden fra år 900 til 1300.

Ulemper ble til fordeler

Landbruksrevolusjonen medførte langt større utbytter og mer effektiv drift enn tidligere. Noen historikere mener at hovedårsaken til denne revolusjonen – hvor økonomiske vekstsentre flyttet fra sør til nord – var oppfinnelsen av vendeplogen.

– Stigbøylen er et annet eksempel på en liten, men avgjørende oppfinnelse fra middelalderen. Den førte til at krigere kunne sitte stabilt på en hest og overføre hestens kraft til for eksempel en lanse. Det endret krigføringen, sier Thomas Barnebeck Andersen.

– De som først tok denne nye teknologien i bruk, kom ofte ut som seierherrer. Den samme gevinsten ga dybdeplogen regioner som tidligere var vanskelige å dyrke.

Historikeren Lynn White jr. lanserte teorien om dybdeplogen i en bok fra 1962. Han arbeidet imidlertid med denne og andre utradisjonelle hypoteser allerede omkring andre verdenskrig. Han kom med hypoteser om tilsynelatende små endringer i teknologi som plutselig påvirket den økonomiske utviklingen, og derfor også flyttet på makten.

Bruker enorme datamengder

Historikere finner frem til kunnskap ved å gå i dybden med utvalgt kildemateriale. Det nye danske prosjektet arbeider derimot med enorme mengder data.

– Teorien om vendeplogen er aldri blitt testet med den metoden vi bruker nå. Vi kombinerer en masse fakta og databaser. Det gjør at vi mer presist kan utelukke andre påvirkninger enn plogen, og samtidig kan vi ta i betraktning jordbunnsforhold, vekstsentre, geologi, klima og mye annet relevant, forteller Andersen.

De danske forskerne arbeider – enkelt beskrevet – ut fra en hypotese om at et geografisk forhold (for eksempel tung leirjord) blir en fordel når en ny teknologi, som vendeplogen, blir tilgjengelig.

– Vi fokuserer først og fremst på en avgjørende teknologisk nyskapning for å forklare de store forskyvningene av vekstsentrene i Europa, sier Andersen.

Mange forskjellige typer data

Det danske forskningsprosjektet kombinerer analyser av enorme mengder data og registrering av for eksempel jordtyper, geologi, geografi, historiske kilder, klima, økonomisk utvikling og befolkningsvekst – og setter det hele i forhold til innføringen av vendeplogen i de forskjellige regionene i Europa.

De tre forskerne startet på arbeidet i 2011. De foreløpige resultatene ser ut til å støtte teoriene om plogens enorme betydning.

Det som skaper grobunn for prosjektet, er igjen ny teknologi – nå i form av databaser og avansert programvare som gjør det mulig å holde resultatene opp mot hverandre.

Økonometri: Den økonomiske tilnærmingen

Denne avanserte formen for forskning, med økonomi og utvikling som utgangspunkt, kalles GIS-basert økonometri.

– Denne typen forskning er først blitt mulig innenfor de siste ti årene, med nye, avanserte dataprogrammer og samkjøring av masse administrative og naturvitenskapelige data. Vi bruker blant annet den europeiske regionsoppdelingen (NUTs) og opplysninger fra et geografisk informasjonssystem, forteller Andersen.

Det er mange faktorer å holde styr på. Første skritt er å finne ut hvordan jordtypene er fordelt i de forskjellige regionene – som det er 270 av i Europa ifølge de GIS-matrisene som er lagt over landskapet. GIS gir et grunnbilde av de geografiske jordbunnsforholdene.

Viktige peilemerker

Forskerne må holde styr på en stor mengde opplysninger:

• Hvor lå leirjorden?

• Hvor lå de økonomisk sterke sentrene – før vendeplogen og etter?

• Hvordan og når vokste bysentrene og folketallet?

• Hvilke andre faktorer – for eksempel andre nye teknologier, politiske og historiske faktorer – kan ha spilt inn?

• Hva sier skriftlige kilder?

Timing er viktig

Noen nye teknologier kan være av stor betydning på ett tidspunkt og likegyldig på andre. Thomas Barnebeck Andersen nevner flymotorer som eksempel.

– For propellfly var det ikke så avgjørende hvor det lå aktive vulkaner. Men med jetfly er det helt avgjørende, påpeker han.

Og i dagens dataverden har det blitt viktig å vite hvor det skjer mest lynaktivitet.

– Bare ganske små svingninger i strømforsyningen kan ødelegge utrolig mye it-utstyr og alle de systemene de styrer, sier Andersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.