Koronaepidemien har grepet inn i nordmenns liv med strenge karanteneregler, stengte skoler og begrenset sosial kontakt.
Koronaepidemien har grepet inn i nordmenns liv med strenge karanteneregler, stengte skoler og begrenset sosial kontakt.

Norsk Folkemuseum samler inn koronafortellinger for ettertiden

– Noe av dette kommer vi til å huske lenge, men mye vil også bli glemt hvis vi ikke sørger for å samle det inn, sier prosjektleder Audun Kjus.

Publisert

Hva kommer til å stå i historiebøkene om våren 2020 i Norge?

Ifølge regjeringen er tiltakene for å hindre smittespredning de mest dramatiske siden andre verdenskrig.

Det sitter folk rundt i hele Norge isolert, i karantene, permittert fra jobb, hjemme fra barnehager og skole, og noen ligger på sykehus.

Nå ber Norsk Folkemuseum befolkningen om hjelp til å dokumentere hverdagslivet vårt våren 2020, for forskningen og til ettertiden.

– Vi ønsker å ta vare på folks erfaringer og reaksjoner: Hvordan påvirkes hverdagen? Hvordan oppfører vi oss? Hva tenker vi om fremtiden? sier Audun Kjus, prosjektleder for nettstedet minner.no.

– Noe av dette kommer vi til å huske lenge, men mye vil også bli glemt hvis vi ikke sørger for å samle det inn, sier han.

I forskningens interesse

Folk som ønsker å sende inn, får velge om det skal publiseres på nettsiden eller bare brukes til forskning.

– Vi har allerede fått forespørsel fra forskere om å få innsyn i materialet, sier Kjus.

Han påpeker at hvis man som forsker skal få tilgang, må man gjøre avtale om materialet blir brukt på en etisk god måte.

Hvor mange har levert historiene sine så langt?

Audun Kjus er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum.
Audun Kjus er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum.

– Det er kommet 66 svar til sammen. Så får vi se hvordan dette slår an i Norge. I Sverige og det Nordiska Museet har de allerede fått inn 2000 svar, ifølge Kjus.

Kan levere bilder, tegninger og tekster

Men hvor skal man starte? Er det beskrivelsen av bråkete unger utenfor døra til hjemmekontoret, eller de tomme dorullhyllene som møtte deg på butikken 13. mars som du har lyst til å fortelle om?

Eller er det frykten, kjedsomheten, ensomheten eller muligens irritasjonen som du mener preger deg mest?

Hvis det blir vanskelig å fortelle om koronaopplevelsen din, gir folkemuseet deg litt hjelp på veien.

Du får noen åpne spørsmål, som du kan svare på, hvis du vil. Eller du kan fortelle det på din egen måte.

Det er også mulig å laste opp bilder.

Til ettertiden

Hvert enkelt bidrag blir et såkalt tidsdokument, som havner i museets samlinger.

– Til ettertiden er nøkkelord her, sier Kjus.

For det er til de som kommer etter oss, at historiene blir tatt vare på. For hvem eller hva skal få definere hvordan korona-tidene egentlig var i Norge?

– Det man legger på sosiale medier, kommer jo til å forsvinne. Og det som blir skrevet om i avisene, er ofte ganske spisset. Man får ikke nødvendigvis med seg hvordan hverdagen blir opplevd av folk flest, sier Kjus.

– Vi ønsker å vite hva folk gjør, hvordan de takler hverdagen og hva de mener og synes, avslutter han.

Her kan du sende inn bidraget ditt til ettertiden.