Norden - barbarisk og fantastisk

Mange forbinder Norden med velstand og framskritt. Men gamle fordommer om barbariske vikinger og primitiv uvitenhet lever samtidig i beste velgående, sier islandsk historiker.

Publisert

Det geografiske nord:

Den geografiske definisjonen av Norden er like flytende som den ideologiske definisjonen. På et tidspunkt ble alt nord for Alpene betraktet som Norden.

Den skiftende maktbalansen i Europa i Middelalderen endret ideen om Norden. Middelhavslandenes dominans ebbet langsomt ut og landene nord for Alpene – Frankrike, England og Tyskland – ble det virkelige sentrum.

Fram til cirka 1800 var Skandinavia, Russland og det meste Øst-Europa kjent som det europeiske Nord. Men på 1900-tallet snevret definisjonen seg Norden inn da ideen om Øst-Europa ble født. De skandinaviske landene ble nå ansett for å være det «virkelige» Nord og alt nord for Skandinavia var det høye nord.

INOR:

INOR (Iceland and Images of the North) er en tverrfaglig gruppe av islandske og internasjonale forskere. De analyserer blant annet former, dynamikk og funksjon i samtidige og historiske oppfatninger om Island og Norden.

INOR har akkurat utgitt boken ‘Iceland and images of the North’, som inneholder 21 artikler av like mange forskjellige forfattere.

I 2009 utga gruppen boken «Images of the North: Histories – Identities – Ideas.»

Prosjektet blir ledet av historiker og redaktør Sumarliði Ísleifsson og professor Daniel Chartier, Université du Québec à Montréal, Canada.

Hvalfangst, velstand, eskimoer, askeskyer, lange vintre – og Björk. Det er noen av assosiasjonene vi får når vi tenker på Island, Færøyene og Grønland – det høye nord – i dag.

Men ifølge et nytt forskningsprosjekt er gamle fordommer – barbariske vikinger, primitiv livsstil og generell uvitenhet – fremdeles i live.

ScienceNordic har snakket med historikeren Sumarliði Ísleifsson fra Reykjavík Academy. Han er en av prosjektlederne hos INOR, et prosjekt som undersøker kulturelle forestillinger om Norden. (Se faktaboks)

– Ideen om Norden har alltid vært komplisert og fleksibel, med godt og ondt, rik og fattig, det amoralske og det beundrede, sivilisert og barbarisk, skiftende i både tid og rom – og spesielt i dag med en verden i rask endring fylt med klimaproblemer og globalisering.

Etter å ha studert historisk litteratur relatert til det høye nord mener Ísleifsson man kan skille mellom mange forskjellige ideer om området.

Onde barbarer og dyr

I middelhavsområdet var det i antikken vanlig å tenke at Norden var et sted fylt med barbarer og uvitenhet.

Dette brutale bildet lever videre i Det gamle testamentet, hvor Jeremia sier «Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken helles ut over alle som bor i landet.» (Jeremia, 1,14).

I oldtiden ble folk fra Norden ofte beskrevet mer som ville dyr enn mennesker. Og disse ideene var ikke bare begrenset til Europa; de var også vanlige andre steder, for eksempel i Japan og Kina.

Umoralsk seksualitet i ugjestfritt miljø

Ideen om det barbariske nord var usedvanlig langvarig, særlig for Island, Færøyene og Grønland. Man mente dette området neppe var beboelig på grunn av den ugjestfrie naturen, og kulturen og samfunnet i områdene ble ofte beskrevet nærmest ikke-menneskelig.

Beskrivelser la vekt på umoralsk seksualitet, heksekraft, barbarisk utseende og påkledning, kjønnslig forvirring (man mente de to kjønnene var like av utseende), små skikkelser, skarp lukt og merkelig tale – man mente at mange fra Norden kommuniserte ved å etterligne dyrelyder.

I 1772 skrev engelskmannen Thomas Salmon, om den nordligste delen av Skandinavia, at «den menneskelige rasen fra dette kalde og sterile klimaet ser svært forskjellig ut fra de som bor i den sørlige delen: menneskene […] har en liten kroppsform med store hoder og er korte, knapt over fem fot i høyden; og intellektet deres er svært lite.»

Disse stereotype forestillingene levde i beste velgående på 1700- og 1800-tallet, forklarer Sumarliði Ísleifsson.

Det høye nord er slett ikke så ugjestfritt som man mente i gamle dager. Det er vanlig å tro at man i Norden har et tettere forhold til naturen enn i andre land. (Foto: Colourbox)
Det høye nord er slett ikke så ugjestfritt som man mente i gamle dager. Det er vanlig å tro at man i Norden har et tettere forhold til naturen enn i andre land. (Foto: Colourbox)

Nordboere var overlegne

Heldigvis var det også positive beskrivelser – også fra oldtiden; de antikke grekerne fortalte historier om et nordisk paradis, landet Hyperborea.

Hyperboreanene levde på kanten av verden, men likevel hadde de alle de samme fordelene som verdens sentrum og ble til og med betraktet som overlegne i forhold til grekerne.

– Andre forfattere påsto senere at innbyggerne i det høye nord var ærlige og gjestfrie, og at troen deres var beundringsverdig og verdt å etterligne, forklarer Ísleifsson.

Romantikerne elsket det ville Norden

Da den økonomiske og politiske makten økte i Norden på 1800-tallet, begynte folk å se på regionen som hardfør, progressiv og demokratisk. Dette sto i skarp kontrast til områdene i sør, som ble betraktet som attraktive og forførende, men samtidig svake, gammeldagse, autokratiske, korrupte og ustabile.

På 1800-tallet begynte romantikerne å definere Norden som et rent og beundringsverdig sted for frihet, et hjem for heroisme, maskulinitet og poesi.

Estetikken i perioden hyllet den storslåtte og skremmende naturen. I stedet for å frykte det barske landskapet, beundret forfatterne skjønnheten, fossene, isbreene, de vidstrakte slettene, de mørke skogene og grove fjellene – til og med de lange og mørke vintrene.

På denne tiden begynte de også å rose det høye utdanningsnivået i de nordiske landene.

– De roste den frie politikken og beundret de store teknologiske framskrittene og den høye livskvaliteten, forteller Ísleifsson. – Islandsk og nordisk kulturarv spilte en viktig rolle i denne redefineringsprosessen.

Naturbarn i det fantastiske landskapet på Island, illustrert i John Truslers bok ‘The Habitable World Described', London, 1788.
Naturbarn i det fantastiske landskapet på Island, illustrert i John Truslers bok ‘The Habitable World Described', London, 1788.

Fem stereotyper av Norden

Sumarliði Ísleifsson sier at mange av de historiske stereotypene og bildene av nasjonal identitet – både de positive og de negative – har overlevd.

Dette er de vanligste fordommene:

  • Det utopiske: Folk lever et primitivt og selvforsynt liv i balanse med naturen. Dette er vanlige forestillinger når det handler om Island, Færøyene, Grønland og den nordlige delen av Skandinavia.
  • Det kreative: Folk har et tettere forhold til naturen og dette skaper trangen til frihet, initiativ og kreativitet.
  • Det følelsesløse eller usentimentale: Det er normalt å sette det kalde, følelsesløse, stille og materielle nord opp mot det varme, følsomme og glade sør.
  • Det velhavende: En rik kulturarv, mye råstoff og energi. Dette har hatt en innflytelse på moderne, internasjonal politikk, hvor geografiske og økonomiske supermakter har forsøkt å ta kontrollen råstoffene i området.
  • Det grusomme eller umoralske: Livet her er fremdeles definert av grusomhet. Dette bildet eksemplifiseres ved Færøyenes hvalfangst, grønlendernes alkoholisme, islendingenes overdrevne forbruk av alkohol og sex og senest den økonomiske nedturen.

Mange forskjellige bilder

Som vi kan se har Norden fått mange og varierte beskrivelser. Regionen har beveget seg fra fattigdom til velstand, fra opplysning til romantikk, fra å være kald og barbarisk til å være varm og vennlig.

Disse forskjellige kombinasjonsmulighetene illustrerer tydelig den konstante endringen i folks bilder og i de stereotype oppfatningene.

– Alle disse ideene var velkjente i gamle dager og har overlevd til i dag, sier Ísleifsson.

– Norden er både Utopia og Dystopia.

_________________

© sciencenordic.com og videnskab.dk. Oversettelse: Julie M. Ingemansson og Lars Nygaard