Neppe verdens undergang...

Filmen "2012" påstår at Jorden går under 21. desember 2012 – den dagen den eldgamle maya-kalenderen utløper. - Rent oppspinn, sier forskere.

Publisert
En av filmplakatene for "2012". (Illustrasjon: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway)
En av filmplakatene for "2012". (Illustrasjon: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway)

Om mayakalenderen

Historiske opptegnelser ved hjelp av kalendere var viktige for mayaene – ikke så mye for å bevare minnet om fortiden, men mer for å kunne forutsi framtiden.

Mayaene mente at tiden og hele universet var styrt av guddommelige krefter.

Astronomer og spåmenn iakttok ivrig himmellegemenes bevegelser og skrev disse omhyggelig ned, og gjennom iakttakelsene skapte de en rekke kalendersystemer som i nøyaktighet klarer seg fint overfor moderne kalendere.

Formålet var å kunne forutsi de begivenhetene som gudene ble antatt å kontrollere. Det kunne for eksempel være for å finne gunstige tidspunkter å plante mais, høste eller gå til krig.

Mayaene skapte 260-dagers-kalenderen, solkalenderen, århundre-kalenderen og den såkalte langtellingen, som ble brukt til å holde styr på den absolutte kronologien, og som er avgjørende for at forskere i dag kan sammenligne datoer på mayaenes steler med datoer i den vestlige kronologien.

Mayaene brukte et 20-tallssystem. Ved hjelp av prikker og streker anga de tallstørrelsen. En prikk hadde verdien 1, og en strek representerte verdien 5. Tallet 0 ble symbolisert med et ellipseformet muslingskall.

Det er nettopp langtellingen som holder på å renne ut. Den går angivelig opp til 13 baktuner og har en syklus på 5128 år. Siden mayakalenderens startdato tilsvarer 11. august år 3114 før vår tidsregning, utløper langtellingen altså i år 2012 – nærmere bestemt 21. desember 2012 eller 12.19.19.17.19 i mayaenes kalendersystem.

For mayaene var tilværelsen syklisk, og den ble antatt å gjenta seg selv. Derfor regner forskerne med at mayaene forventet at man ved langtellingens utløp ville tre i inn en ny tidsalder og begynne forfra med tidsregningen.

Les mer om matematikken og tallsystemet bak maya-kalenderen i første del av videnskab.dks artikkelserie matematikkens historie: Matematikk i støpeskjeen.

Kilder: Boken «Mayaerne – mesoamerikanske højkulturer i historisk perspektiv» av Finn Madsen og Wikipedia.
 

Dette sier forskerne i utlandet:

Særlig i amerikanske medier har eksperter i mayaenes kultur uttalt seg om kalenderens utløp og teoriene om dommedag i 2012. Her er det et utvalg:

Susan Milbrath, arkeo-astronom og bobestyrer ved Latin American Art and Archaeology ved Florida Museum of Natural History, sier:

«Vi har ingen dokumentasjon for eller kunnskap om at mayaene forestilte seg at verden ville gå under på det tidspunktet» (USA Today)

Sandra Noble, direktør ved The Foundation for the Advancement of Mesoamerican Studies i Florida:

«For den opprinnelige maya var det en stor fest å greie seg til enden av en hel syklus», sier hun og kaller dommedagsteoriene «en fullstendig fabrikasjon og en mulighet for mange til å tjene penger.» (USA Today)

E. Wyllys Andrews V, direktør ved Tulane University Middle American Research Institute, sier:

«Det kommer en syklus til. Vi vet at mayaene trodde at det var en før denne, og det indikerer at de var komfortable ved tanken om en annen etter denne.» (Tulane University)

«Menneskehetens første sivilisasjon advarte oss: Denne dagen ville komme», innleder traileren til den omdiskuterte dommedagsfilmen «2012», som har premiere i morgen, fredag 13. november.

I forfilmen figurerer en tv-journalist i år 2012 på skjermen. Han sammenfatter den påstanden som filmen bygger på:

«Maya-kalenderen forutsier at tidenes ende kommer 21. desember i år.»

Journalisten forsvinner, og i stedet vises redselsvekkende bilder fra det som ligner verdens undergang:

Den kjempemessige Jesus-statuen i Rio de Janeiro faller sammen, trær står i flammer, mennesker kaster seg ned og ber, gigantiske fugleflokker flykter, folk går amok i massedemonstrasjoner, ildkuler på størrelse med biler treffer bakken, bygninger og veier kollapser. Ja, selv guds prektigste hus på jorden, Peterskirken i Roma, styrter sammen.

Et spørsmål sniker inn seg på netthinnen når de dramatiske bildene ruller over skjermen: Er det ren science fiction eller er det virkelig en fare for at verden går under 21. desember 2012?

Vi har spurt ekspertene, og gjengir svarene deres etter den urovekkende traileren:

«Ren og skjær kommersiell spekulasjon»

Det er bred enighet om at den uhyre presise maya-kalenderen utløper ved vintersolverv, 21. desember 2012.

Men ifølge historiker Finn Madsen, som er ekspert i mayaenes mer enn 2000 år gamle kultur og forfatter av bøker om den en gang høyt utviklede mesoamerikanske sivilisasjonen, har mayaene aldri forutsagt jordens undergang.

Fra en scene i filmen "2012". (Illustrasjon: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway)
Fra en scene i filmen "2012". (Illustrasjon: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway)

– Filmen 2012 er, vurdert ut fra de tilgjengelige trailerne, ren og skjær kommersiell spekulasjon. Man vil ha inn penger i kassen, og det skal det nok komme, sier Madsen om dommedagsfilmen.

– Det er ingen seriøse forskere som kan si at mayaene har uttalt at verden går under 21. desember 2012, fortsetter han.

– Men den såkalte langtidskalenderen stopper opp på den datoen. Og det betyr at det må skje noe annet. Man kunne forestille seg at man fortsetter med en ny kalender, akkurat som vi gjør når 2009-kalenderen utløper, og vi går over til 2010-utgaven.

Ville mayaene feiret?

Maya-eksperten venter ingen katastrofer ved kalenderens utløp.

Tvert imot mener han at mayaene ved kalenderens slutt snarere ville ha valgt å feire begivenheten ved for eksempel å innvie ombygninger av templer og pyramider, eller ved å oppføre steintavler med herskerens portretter og propagandaskrifter.

Slik ble avslutningen av et såkalt katun, er en periode på 20 år, vanligvis feiret.

Langtidskalenderens avslutning ville antagelig ha avstedkommet noe tilsvarende – bare i mye større målestokk.

Alt dette forblir imidlertid spekulasjon, for spanjolenes erobringer omkring år 1540 brakte maya-sivilisasjonen til grunne.

«Totalt tull»

Men på internett finnes massevis av nettsider og videoer som gir uttrykk for en helt annen oppfatning. De gir, akkurat som filmen 2012, svært dystre spådommer for hva som kommer til å skje 21. desember 2012.

Flere av nettsidene og videoene knytter maya-kalenderens utløp sammen med angivelige spådommer av verdens undergang fra Nostradamus, Hopi-indianere og den kinesiske orakelboken I Ching.

Mayaene er berømte for sin store interesse for astronomi, og mange av dommedagsprofetiene på internett tar nettopp utgangspunkt i forestillinger om planeters plassering i forhold til hverandre og solsystemets bevegelse rundt i galaksen.

Den mest utbredte teorien forklares i en video på Youtube, og går ut på at solsystemet angivelig vil krysse den galaktiske ekvatorlinjen samtidig med Maya-kalenderens utløp.

- Vrøvl

Men romforskeren Søren Brandt fra DTU Space har sett noen av videoene og betegner dem som et «totalt tull» og «vrøvl på et høyere plan».

Fra en scene i filmen "2012", som har premiere på fredag denne uken. (Illustrasjon: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway)
Fra en scene i filmen "2012", som har premiere på fredag denne uken. (Illustrasjon: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway)

Siden solen befinner seg 50 000 lysår fra galaksens sentrum, og det tar solsystemet vårt 240 millioner år å rotere rundt i galaksen, ville det være umulig for en astronom for flere tusen år siden å regne ut når Solsystemet krysser galaksens ekvator, sier han.

Og Melkeveiens ekvatorlinje har ifølge DTU-forskeren likevel ingen betydning for livet på jorden, slik det påstås i de mange videoene som advarer mot dramatisk uvær og naturkatastrofer som følge av en økt tyngdekraft fra Melkeveiens sentrum ved galaksens ekvator.

– Klimaet og været på jorden er bestemt av hvordan solen står i forhold til jorden, og månen bestemmer tidevannet. Solsystemets plassering i galaksen har ingenting å gjøre med klimaet eller noe annet på jorden, forklarer Brandt.

Ingen dommedagsmeteor i kikkerten

Store meteornedslag er et av de mest populære dommedagsscenariene blant dem som tror på at jorden går under når Maya-kalenderens siste dag inntreffer.

Brandt er generelt enig i at nedslag av en mange kilometer bred meteor med en fart på 30 kilometer per sekund er en reell trussel mot menneskeheten. Meteorer med retning mot jorden er noe han forventer at man fremover vil investere mye i å holde øye med.

Men i astronomenes kikkerter er det ingenting som tyder på at en stor kloss treffer jorden de nærmeste årene. Sjansen for at en dommedagsmeteor slår ned i år 2012 betegner han som langt mindre enn sjansen for å vinne i Lotto.

– Det er ikke noe som tyder på at 2012 skulle være særlig magisk der. 2011 er like bra som 2012, som er like bra som 2013, sier Brandt.

Solutbrudd?

Andre spekulerer i konsekvensene av et gigantisk solutbrudd i år 2012, men også denne dommedagstanken skytes i senk av romforskeren fra DTU.

Solaktiviteten svinger i intervaller på elleve år, og det neste høydepunktet forventes først i år 2013 eller 2014, og det forventes å bli mildere enn i de forrige tiårene.

Atmosfæren beskytter livet på jorden mot de ladde partiklene som solen sender ut, og et moderat utbrudd vil bare påvirke strømforsyningen, radiokommunikasjonen, satellitter og astronauter utenfor jordens atmosfære.

Brandt mener man bør se på en tidsperiode på opp til 1 000 millioner år før det er stor risiko for et utbrudd på solen som er stort nok til at det kan få biologiske konsekvenser på jorden.

At et solutbrudd vil utslette menneskeheten nettopp 21. desember 2012, er altså ytterst usannsynlig.

Polvending?

Et tredje dommedagsscenario som knyttes til den svært omtalte datoen, er faren for en polvending. Det spekuleres i alvorlige klimaendringer i forbindelse med polvendinger, men vendingene skjer ikke over natten.

I gjennomsnitt tar det 5 000 år når polene bytter plass, og det er ikke noen polvending like om hjørnet.

I det hele tatt kan vitenskapen ikke finne tegn på at 21. desember 2012 skulle være en særlig skjebnesvanger dag.

Elsker mystikk

Maya-ekspert Finn Madsen mener at dommedagstankene er oppstått av fri fantasi.

– Jeg synes vi begynner å nærme oss en konspirasjonsteori av en eller annen type, sier han.

2012-teorienes popularitet henger ifølge Finn Madsen sammen med at folk elsker å dyrke mystikken.

– Mennesket har en tendens til ikke å ville akseptere det jordnære. Hvis man kan få til å se syner, så prøver man på det. I våre dager, hvor mengden av tilgjengelig informasjon er astronomisk, er folk blitt enda mer interessert i mystikk, mener Madsen.

– Jeg stopper ikke investeringene i pensjonen fordi mayakalenderen utløper 21. desember 2012, og jeg hever den heller ikke uken før den 21. Og jeg er helt sikker på at jeg får julegaver tre dager senere.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker:

Filmens nettside

Søren Brandts profil